Nyheter

Har du husket å logge inn? Du er innlogget dersom ditt navn vises øverst til høyre på våre nettsider. Medlemsnyheter/medlemsinformasjon er kun synlig for innloggede medlemmer

Mer informasjon om medlemslukket innhold

Vis filtrering

272 resultater

Type artikkel
Velg område
272 resultater funnet med valgt filtrering.
  1. Økning i rentebærende kredittkortgjeld

    Kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall har økt med 0,7 mrd. hittil i år, og steg med 0,4 mrd. forrige måned. Det viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. mars. – Økningen i forbruksgjelden skyldes at folk ikke betaler alt de har utestående på kredittkortene sine, sier Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon. Hele månedsstatistikken hos NTB Info.

  2. Økt formueskatt rammer landets sparebanker

    Regjeringen foreslår gjennom revidert nasjonalbudsjett å øke formueskatten for upersonlige skatteytere. Forslaget vil medføre en ytterligere økning i beskatningen av sparebankene, og innebærer også en dobbeltbeskatning av alle egenkapitalbeviseiere. Sparebankforeningen mener skatteskjerpelsen står i motstrid til løftene regjeringspartiene ga gjennom Hurdalsplattformen.

  3. Økt formuesskatt for norske sparebanker rammer skjevt

    Både regjeringen og sparebankene har et felles mål om å bygge sterke lokalsamfunn over hele landet. Økt formuesskatt for norske sparebanker er derfor et skritt i feil retning. Les debattinnlegget til Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge og fungerende direktør for Sparebankforeningen, i Dagens Næringsliv.

  4. Økt risiko, men solide banker

    Selv etter en lang utfordrende periode med pandemi og senere krig i Europa, har bankene opprettholdt sin soliditet og har marginer til gjeldende kapitalkrav viser Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn».

  5. Økte husholdningsutgifter påvirker utviklingen i forbruksgjeld

    Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon pr 1. april viser at den totale usikrede gjelden nå er på 150 mrd kroner. Det er en økning med 1,3 mrd kroner siden forrige måned. – Usikkerhet om hvordan økte utgifter vil slå ut i husholdningsbudsjettet kan bidra til å forklare hvorfor gjelden ikke øker mer enn dette, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.