Finans Norge etterlyser et mer langsiktig statsbudsjett
I finanskomiteen tok Finans Norge til orde for bedre kapitaltilgang, økt kapasitet i EØS-arbeidet og fortsatt satsing på flom- og skredforebygging.
Finans Norge jobber for gode rammebetingelser for norsk finansnæring og arbeider aktivt inn mot norske og europeiske beslutningstagere. Her finner du våre synspunkter i noen av de viktigste politiske prosessene.
I finanskomiteen tok Finans Norge til orde for bedre kapitaltilgang, økt kapasitet i EØS-arbeidet og fortsatt satsing på flom- og skredforebygging.
Kronikk: Skal Norge lykkes med omstillingen må klimamål følges opp av politikk som gjør det mulig og lønnsomt å investere i utslippskutt. Statsbudsjettet inneholder både eksempler på politikk som virker, og områder hvor retningen fortsatt er uklar.
Sammen med Lillian Andenæs fra Finans Norge ser vi på de viktigste tallene, prioriteringene og konsekvensene for norsk økonomi, finansnæringen og næringslivet.
Finans Norge viser til e-post fra Finanstilsynet datert 21. september 2026, der tilsynet ber om kommentarer på utkast til revidert veiledning om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP-veiledningen).
Finans Norge viser til departementets høringsbrev 1. juli 2026 med utkast til forskrifter til burettslagslova og eierseksjonsloven («boliglovene»). Forslagene på høring følger opp de tidligere vedtatte endringene i boliglovene fremmet i Prop. 158 L (2024-2025) og er foreløpig siste etappe av myndighetenes regulatoriske arbeid for tilrettelegging for boligkjøpsmodeller.
Finans Norge støtter satsingen på et styrket EU- og EØS-arbeid, men ambisjonene må følges opp med nødvendige ressurser og konkrete tiltak for å ivareta norske interesser.
En politisk og folkelig triumf?
Hvert år ved fremleggelsen av statsbudsjettet forklarer Tom Staavi sammenhengen mellom oljepengebruken, oljefondet og handlingsregelen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg. Hvordan kan vi forbedre oss?