Informasjon om medlemsinnlogging
Medlemsinnhold er synlig for alle som er innlogget. Du er innlogget dersom ditt navn vises øverst til høyre på våre nettsider.
Alle ansatte i Finans Norges medlemsbedrifter kan opprette en bruker.
Her finner du oversikt over alle fagartikler og dokumenter om rettslige rammebetingelser av betydning for Finans Norges medlemmer. Innhold som gjelder din bransje vises også inne på bransjesiden.
Medlemsinnhold er synlig for alle som er innlogget. Du er innlogget dersom ditt navn vises øverst til høyre på våre nettsider.
Alle ansatte i Finans Norges medlemsbedrifter kan opprette en bruker.
Bransjestyret liv og pensjon i Finans Norge har vedtatt bransjeavtaler for utveksling av nødvendig informasjon mellom pensjonsleverandørene i forbindelse med flytting og tilbudsforespørsler av kollektive forsikringer. Avtalene bidrar til å effektivisere flytte- og tilbudsprosessene i næringen.
Et inkassoselskap kan i noen tilfeller forsøke å løse skyldig gjeld med såkalte utenrettslige gjeldsforhandlinger. Dette innebærer at det foreslås løsninger for tilbakebetaling uten rettslige skritt til Namsfogden. For å kunne få på plass en avtale om frivillig betalingsordning mellom forbruker og inkassoselskapet er det viktig at forbruker erkjenner sin gjeld gjennom et gjeldsbrev. Se malen nedenfor.
Inkassobransjen ønsker en effektiv og god innkreving av skyldig gjeld. Dette innebærer også forsøk på å løse saken sammen med forbrukeren før kravet sendes til Namsmannen som siste utvei. Derfor har næringen i fellesskap laget en bransjenorm som våre medlemmer har forpliktet seg til å følge.
21. juni 2023 la Finans Norge frem en veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp. Veilederen skal bidra til å øke kvaliteten og sammenlignbarheten til finansierte klimagassutslipp.
Dette dokumentet er utarbeidet som en veileder / mal for finansforetakene ved utforming av tilbudsbrev for innvilgelse av lån i henhold til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter av 24. mars 2020 nr. 59.
Hovedavtalen for 2022-2023 mellom Landsorganisasjonen Norge (LO) og Finans Norge. Det finnes ikke en egen kommentarutgaven til denne hovedavtalen.
I dette nummeret av Finansrett har vi 79 saker. Hovedsaker i dette nummeret er ESA til sak mot Norge om norske begrensninger i etableringsfriheten for banker og andre finansforetak, utvalg nedsatt for å vurdere egenkapitalstrukturen i sparebanker, Finanstilsynet med nytt rundskriv om verdipapirforetaks organisering og virksomhet og ny regulatorisk pakk fra EU-kommisjonen innen bærekraftig finans.
Hvis man ønsker flere inn på boligmarkedet, er det bedre å se på utlånsreguleringen enn å omgå skrankene gjennom utvikling av nye boligkjøpsmodeller. – En enkel løsning er å øke fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften, samt tillate utbyggere, som typisk borettslag eller kommuner, å stille garanti for en andel av enhetene i nye prosjekter, sier Juridisk fagdirektør Carl Flock i Finans Norge.
Konkurranse som fungerer krever at kundene skal kunne innhente informasjon og vurdere denne for å kunne foreta de valgene kunden mener er best. Debatten om bankbytte og konkurranse ruller videre på andre runde. Les Gry Nergårds svar til YS sjeføkonom i DN.no.
Finans Norge og Sparebankforeningen har sendt innspill til Stortingets finanskomité om Prop. 13 L som inneholder forslag til enkelte avgrensede endringer i finansforetaksloven. Her kan du lese brevet, og finne våre forslag til finanskomiteen.
I et brev til Finanstilsynet ber Finans Norge og Sparebankforeningen om innsyn vedrørende vurderinger av om norske kapitalinstrumenter kvalifiserer som ren kjernekapital. Vi mener at grunnlaget for EBAs konklusjoner bør bli bedre belyst.
Finans Norge viser til Finanstilsynets innlegg på Høstkonferansen til Bankenes Sikringsfond 15. september 2023 og tilsynsrapporten for Cultura Sparebank datert 8. august 2023. I vedlagte brev ber Finans Norge at Finanstilsynet revurderer sin nylig kommuniserte tilsynspraksis i lys av handlingsrommet i CRR. Vi kan ikke se at det verken ved vedtakelsen av CRR i 2013 eller senere har vært endringer i EØS-reglene som nødvendiggjør endringer i tilsynspraksis.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg. Hvordan kan vi forbedre oss?