Økonomisk kriminalitet

Finans Norge arbeider løpende for å styrke finansnæringens innsats i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Finansnæringens arbeid mot kriminalitet – trusler og sårbarheter

Finansnæringen har en sentral samfunnsfunksjon og utgjør en viktig del av den kritiske infrastrukturen i Norge. En av næringens hovedutfordringer er å hindre at det finansielle systemet utnyttes for kriminelle formål, og Finans Norge arbeider løpende for å styrke næringens innsats på dette feltet. Dette gjøres blant annet gjennom dialog og samarbeid med næringen, samarbeidspartnere og myndighetene, bidra i utviklingen av lover/regelverk, videreutvikle, overvåke og beskytte næringens finansielle infrastruktur og bistå næringen i operasjonaliseringen av hvitvaskingsregelverket.

Kriminaliteten blir stadig mer profesjonalisert og bedre organisert. De viktigste kriminalitetsformene finansnæringen står overfor er cybercrime, korrupsjon, bedragerier, ID-misbruk, kortmisbruk og andre digitale angrep, verdipapirkriminalitet samt hvitvasking og terrorfinansiering.

Svindel

Det er et økende omfang av svindel mot bankene og bankenes kunder. Finans Norge arbeider løpende sammen med våre medlemmer og samarbeidspartnere for å styrke finansnæringens innsats i kampen mot svindel.

Hvitvasking og terrorfinansiering

Finans Norge arbeider løpende for å styrke finansnæringens innsats i kampen mot kriminalitet. En sentral oppgave er å bistå medlemmene i operasjonaliseringen av hvitvaskingsregelverket.

Forsikringskriminalitet

Finans Norge Forsikringsdrift bistår medlemmene med best mulig vilkår innen kriminalitetsbekjempelse, og som støttefunksjon for utredere, jurister og skadebehandlere. 

Om hvitvasking og terrorfinansiering

Om hvitvasking

Nesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse kan ses i sammenheng med hvitvasking. Ved å hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger skjules utbyttets illegale opprinnelse, og pengene kan dermed reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke myndighetenes mistanke. Hvitvasking innebærer som utgangspunkt all befatning med midler som er utbytte av straffbare handlinger, som:

  • å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri)(enhver form for straffbar handling)
  • å yte bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det, og gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder og
  • å konvertere eller overføre formuesgoder eller på annen måte skjule eller tilsløre hvor utbyttet av en straffbar handling vedkommende selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det

Hvitvasking er i stadig større grad organisert og planlagt, f.eks. ved bruk av hvitvaskingsnettverk hvor penger sendes gjennom lovlige selskaper for å tilsløre midlenes opprinnelse og destinasjon. Andre vanlige modus er valutasmugling, bruk av bankremisser og digitale valutaer. Kriminelle nettverk benytter ofte legale selskaper til å hvitvaske penger. Eksempler på utsatte bransjer er bygg -og anleggsbransjen, dagligvarebransjen og restaurantbransjen, jf. Justisdepartementets NRA 2016.

Hvorfor er det viktig å bekjempe hvitvasking?

Bekjempelse og forebygging av hvitvasking er viktig i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet.

  • Hvitvasking skader det økonomiske systemet og samfunnet som sådan
  • Hvitvasking skader finansiell sektors integritet, stabilitet og omdømme
  • Hvitvasking generer annen kriminalitet
  • Hvitvasking reduserer statens skatteproveny
  • Hvitvasking medfører konkurransevridning
  • Hvitvasking skader et lands økonomiske utvikling, og også økonomisk utvikling i videre forstand.
  • For å bekjempe profittmotivert kriminalitet
Terrorfinansiering

Terrorfinansiering utgjør bistand og finansiering av ulike former for terrorhandlinger. Terrorfinansiering skiller seg på flere måter fra hvitvasking og annen kriminalitet. Målet er ikke profitt i seg selv, men finansiering av en annen straffbar handling, selve terrorhandlingen.  Pengeforsendelser fra personer eller organisasjoner i Norge til grupperinger som begår terrorhandlinger i andre land er en måte å finansiere terror på.  Pengeoverføringer skjer også  ofte fordekt, og gjerne i form av små beløp.

Modus på hvitvasking og terrorfinansiering

Det er både likheter og ulikheter mellom hvitvasking og terrorfinansiering. 

Likheter:

  • Avvikende bruk av finansielle tjenester  
  • Kunden gir uriktig/skjuler informasjon om kundeforholdet /transaksjonen
  • Mangel på åpenhet

Ulikheter:

  • Ved hvitvasking søker man å kamuflere hvor utbyttet kommer fra (opphavet/kilden). Ved terrorfinansiering søker man å skjule målet for pengene (hva pengene skal brukes til)
  • Terrorfinansiering har ikke fokus på profitt, men motiveres ut fra idealisme/overbevisning
  • Det er ulike miljøer som bedriver terrorfinansiering og hvitvasking
  • Hvitvasking er alltid relatert til straffbart utbytte. Midler til finansiering av terror kan stamme fra lovlig virksomhet
  • Ofte flere, mindre beløp som er ment å gå «under radaren» kjennetegner terrorfinansiering
  • Ulike etterforskningsinstanser: Politiet og Økokrim etterforsker hvitvasking, PST etterforsker terrorfinansiering

Om forsikringskriminalitet

Finansnæringen arbeider på en rekke områder for å bekjempe kriminalitet. Det gjelder blant annet trusselvurderinger, rapporter om forsikringssvindel, opplæring, forebyggende arbeid, kampanjer og seminarer. Det er viktig at næringen står samlet i dette arbeidet for å styrke samarbeidet og påtrykket overfor myndighetene og andre private aktører.

Aktuelt om økonomisk kriminalitet

  1. Viktig med god og treffsikker hvitvaskingsrapportering

    Fredag 7. juni var over 500 representanter fra finansnæringen og andre rapporteringspliktige fra blant annet Skatteetaten, samlet til seminar. Økokrim og Justis- og beredskapsdepartementet understreker at rapportering av mistenkelige forhold er avgjørende i kampen mot økonomisk kriminalitet.

  2. Svindel – et stort samfunnsproblem

    Finanslunsj podkast: I fjor tapte norske banker én milliard kroner til svindel. Disse pengene går til kriminelle organisasjoner og finansiering av alvorlig kriminalitet. Hør Fredrik André Lykken fra Økokrim, Richard Grunnvåg fra Bits og Gry Nergård fra Finans Norge diskutere hvordan svindlerne opererer, hvorfor mange tilfeller ikke blir anmeldt til politiet, hvordan svindel truer våre samfunnsverdier, og hvilke tiltak som kreves for å stoppe svindlerne.

Lær selvforsvar mot svindel

Norske banker står sammen for å hjelpe forbrukere med selvforsvar mot svindel. Svindel.no er et samarbeid mellom medlemmer av Finans Norge.

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.
  • Jan Erik Fåne (i permisjon)
  • Kommunikasjonsdirektør

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg. Hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt