Om hvitvasking
Nesten all profittmotivert kriminalitet av en viss størrelse kan ses i sammenheng med hvitvasking. Ved å hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger skjules utbyttets illegale opprinnelse, og pengene kan dermed reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke myndighetenes mistanke. Hvitvasking innebærer som utgangspunkt all befatning med midler som er utbytte av straffbare handlinger, som:
- å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri)(enhver form for straffbar handling)
- å yte bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det, og gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder og
- å konvertere eller overføre formuesgoder eller på annen måte skjule eller tilsløre hvor utbyttet av en straffbar handling vedkommende selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det
Hvitvasking er i stadig større grad organisert og planlagt, f.eks. ved bruk av hvitvaskingsnettverk hvor penger sendes gjennom lovlige selskaper for å tilsløre midlenes opprinnelse og destinasjon. Andre vanlige modus er valutasmugling, bruk av bankremisser og digitale valutaer. Kriminelle nettverk benytter ofte legale selskaper til å hvitvaske penger. Eksempler på utsatte bransjer er bygg -og anleggsbransjen, dagligvarebransjen og restaurantbransjen, jf. Justisdepartementets NRA 2016.
Hvorfor er det viktig å bekjempe hvitvasking?
Bekjempelse og forebygging av hvitvasking er viktig i arbeidet mot økonomisk og organisert kriminalitet.
- Hvitvasking skader det økonomiske systemet og samfunnet som sådan
- Hvitvasking skader finansiell sektors integritet, stabilitet og omdømme
- Hvitvasking generer annen kriminalitet
- Hvitvasking reduserer statens skatteproveny
- Hvitvasking medfører konkurransevridning
- Hvitvasking skader et lands økonomiske utvikling, og også økonomisk utvikling i videre forstand.
- For å bekjempe profittmotivert kriminalitet
Terrorfinansiering
Terrorfinansiering utgjør bistand og finansiering av ulike former for terrorhandlinger. Terrorfinansiering skiller seg på flere måter fra hvitvasking og annen kriminalitet. Målet er ikke profitt i seg selv, men finansiering av en annen straffbar handling, selve terrorhandlingen. Pengeforsendelser fra personer eller organisasjoner i Norge til grupperinger som begår terrorhandlinger i andre land er en måte å finansiere terror på. Pengeoverføringer skjer også ofte fordekt, og gjerne i form av små beløp.
Modus på hvitvasking og terrorfinansiering
Det er både likheter og ulikheter mellom hvitvasking og terrorfinansiering.
Likheter:
- Avvikende bruk av finansielle tjenester
- Kunden gir uriktig/skjuler informasjon om kundeforholdet /transaksjonen
- Mangel på åpenhet
Ulikheter:
- Ved hvitvasking søker man å kamuflere hvor utbyttet kommer fra (opphavet/kilden). Ved terrorfinansiering søker man å skjule målet for pengene (hva pengene skal brukes til)
- Terrorfinansiering har ikke fokus på profitt, men motiveres ut fra idealisme/overbevisning
- Det er ulike miljøer som bedriver terrorfinansiering og hvitvasking
- Hvitvasking er alltid relatert til straffbart utbytte. Midler til finansiering av terror kan stamme fra lovlig virksomhet
- Ofte flere, mindre beløp som er ment å gå «under radaren» kjennetegner terrorfinansiering
- Ulike etterforskningsinstanser: Politiet og Økokrim etterforsker hvitvasking, PST etterforsker terrorfinansiering
