Finans Norge fremforhandler og forvalter en rekke tariffavtaler innenfor finansnæringen. Finans er en egen tariffsektor med egne tariffavtaler innenfor NHO-systemet.
Finans Norge har inngått hovedavtaler med Finansforbundet og LO, samt hovedavtaler/overenskomster med Tekna, Nito, Econa og Juristforbundet. Her finner du alle hovedavtalene.
Finans Norge har inngått tilnærmet likelydende hovedavtaler med Finansforbundet og LO (med fagforbundene Handel & Kontor og Fagforbundet). Avtalene inngår som første del av sentralavtalene med de samme fagforeningene.
Hovedavtalene inneholder, sammen med reglene i arbeidstvistloven, bestemmelser om konflikt- og tvisteløsning og arbeidskamp, lokale tariffavtaler (bedriftsavtaler) og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalene danner også grunnlaget for samarbeidet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i den enkelte bedrift.
Varighet og omfang
Hovedavtalen har normalt en varighet på 4 år, men dersom en av partene krever det, skal det føres forhandlinger om endringer to år etter at en ny hovedavtale har trådt i kraft. Selv om hovedavtalen er sagt opp og det tar tid å oppnå enighet om en ny revidert avtale, gjelder den gamle inntil det er oppnådd enighet i hovedavtaleforhandlingene (ettervirkning).
Finans Norge har også inngått hovedavtaler med Tekna, Nito, Econa og Juristforbundet som er tilnærmet likelydende. Det er ikke inngått egne sentralavtaler (overenskomster) med nevnte fagforeninger; i stedet utgjør disse hovedavtalene den samlede sentrale tariffreguleringen. Disse hovedavtalene er på den bakgrunn benevnt «Hovedavtale/Overenskomst». Denne avtalen kan gjøres gjeldende hos arbeidsgivermedlemmer etter krav fra Tekna/Econa/NITO/Juristforbundet eller Finans Norge, så fremt bestemte vilkår for avtaleopprettelse er oppfylt.
Finans Norge har inngått tilnærmet likelydende sentralavtaler (overenskomster) med Finansforbundet og LO (med fagforbundene Handel & Kontor og Fagforbundet). Det er imidlertid ulike vilkår som må være oppfylt før Sentralavtalen kan kreves opprettet/gjort gjeldende hos et arbeidsgivermedlem: LO (dvs. Handel & Kontor) må som utgangspunkt organisere minst 10 prosent av arbeidstakerne i bedriften. Når det gjelder Finansforbundet er det tilstrekkelig at minst én arbeidstaker i bedriften er medlem.
Sentralavtalen er en såkalt vertikal tariffavtale. Det innebærer at avtalen gjelder som utgangspunkt alle ansatte (som er medlem i Finansforbundet/LO) i bedriften. Enkelte ansattgrupper/-nivåer er likevel unntatt hele eller deler av avtalen, se nærmere Sentralavtalen § 1 og kommentarene til denne bestemmelsen.
Sentralavtalen inneholder regler om kollektive lønns- og arbeidsvilkår, som f.eks. arbeidstid, lønn/lønnstabell, sosiale ytelser og AFP. Avtalen har videre en varighet på 2 år. Sentralavtalen § 8 inneholder en lønnsreguleringsbestemmelse for annet avtaleår (mellomoppgjør).
Se Sentralavtalene i Finans Norges dokumentbibliotek
For inkassovirksomhetene som er medlem hos Finans Norge er det inngått en egen inkasso-overenskomst med Finansforbundet.
Se inkasso-overenskomsten i Finans Norges dokumentbibliotek
Arbeidsgivermedlemmer som er bundet av Sentralavtalen med Finansforbundet og/eller LO skal inngå en lokal tariffavtale – bedriftsavtale – med det lokale leddet av Finansforbundet og/eller LO-forbundet.
Det er bedriftens ledelse (eller den ledelsen bemyndiger) og hovedtillitsvalgt som inngår avtalen på vegne av bedriften og den lokale fagforeningen.
Hovedavtalen § 4-2 fastsetter hva en bedriftsavtale kan og skal regulere. Finans Norge har utarbeidet et eksempel/mal for bedriftsavtale (krever arbeidsgiverpålogging).
Bestemmelser i bedriftsavtalen kan ikke stride mot Sentralavtalen eller Hovedavtalen. Ved motstrid vil Hovedavtalens og Sentralavtalens bestemmelser ha forrang.
Dersom partene ikke kommer til enighet om bedriftsavtalens innhold (enten ved inngåelse eller reforhandling), inneholder Hovedavtalen § 7-1 nærmere bestemmelser om tvisteløsningen. Ved uenighet om bedriftsavtalens eksisterende innhold; se Hovedavtalen § 7-2.
Bedriftsavtalen skal ha en varighet på 2 år og en oppsigelsesfrist på 3 måneder, med mindre annet avtales mellom bedriftsavtalens parter. Dersom bedriftsavtalen ikke skriftlig sies opp innen fastsatt oppsigelsesfrist, gjelder den videre for ett år av gangen (prolongasjon).
Finans Norges Hovedavtale/Overenskomst med Tekna, Nito, Econa og Juristforbundet inneholder ikke noen tilsvarende plikt til å inngå en lokal tariffavtale. Det er likevel tariffpartenes intensjon at Hovedavtalen/Overenskomsten utfylles i en lokal avtale, se Hovedavtale/Overenskomst § 11. En slik lokal avtale kan sammenlignes med (og har samme status som) en særavtale som beskrevet i Finansforbundets og LOs hovedavtaler kapittel 5.
I den enkelte bedrift kan det ved enighet mellom ledelse og tillitsvalgte opprettes skriftlige særavtaler som gjelder lønns- og arbeidsforhold.
Arbeidsgivermedlemmer som er bundet av sentralavtalene med Finansforbundet og/eller LO kan fritt velge om det skal inngås ytterligere lokale avtaler om lønns- og arbeidsforhold, i tillegg til bedriftsavtalen. Slike avtaler benevnes særavtaler og er nærmere regulert i Hovedavtalen kapittel 5.
Det kan typisk være hensiktsmessig å regulere arbeidstidsordninger som fleksitidsordning eller andre avvikende arbeidstidsordninger i slik særavtale.
Særavtaler binder partene til avtalen enten er sagt opp (og derved utløper) eller bortfalt ved enighet. En særavtale vil aldri falle bort av seg selv, selv om utløpstiden har inntruffet. Særavtaler prolongeres på samme måte som bedriftsavtaler, hvis den ikke er sagt opp.
Kommentarutgavene inneholder utfyllende forklaringer til bestemmelsene i hovedavtalen og sentralavtalen i finans, samt supplerende informasjon om relevante lover og forskrifter. Kommentarene er skrevet av fagpersoner i Finans Norge arbeidsliv.
Kommentarene til Sentralavtalen i finans er revidert og relansert i ny nettløsning pr. juni 2021. Kommentarene ligger direkte under avtaleteksten gjennom fotnoter.
Det er kun Sentralavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet som er kommentert. Vi gjør oppmerksom på at det er enkelte forskjeller i Sentralavtalen med hhv. Finansforbundet og med LO, og ved spørsmål til Sentralavtalen mellom Finans Norge og LO, ta gjerne kontakt med Arbeidsliv.
Under finner du en utskriftsvennlig og søkevennlig PDF-fil. Bruk søkefunksjon i din nettleser for å ta deg til ønsket tekst. F.eks. søk på "lønn" eller "permisjon".
Avviklingen av en halv ekstra månedslønn i desember.
I tariffoppgjøret 2018 ble det enighet om å gå bort fra ordningen med 12½ månedslønninger i finans. Ordningen har eksistert siden 1980, og finans har i lang tid vært alene i privat sektor om å praktisere ordningen med en halv ekstra månedslønn i desember.
De nye bestemmelsene i Sentralavtalen(SA) §7 lyder som følger:
3 «Fastlønnen pr. år fordeles likt over 12 måneder i alle bedrifter med virkning fra 1. januar 2019. Lokale ordninger (i bedriftsavtaler eller særavtaler mv.) som er basert på 12,5 måneders lønn, endres til nytt system med 12 måneders lønn fra 1. januar 2019.
4 Timelønnssatser utregnes etter 160 timer pr. måned.
5 For de ansatte endringen gjelder, heves fastlønnen med 0,44 prosent pr. 1. januar 2019.»
Merknad til 3, 4 og 5:
«Hevingen av fastlønnen ifm. overgangen til 12 måneders lønnssystem skal ikke påvirke lokale og sentrale lønnsoppgjør i endringsåret og etterfølgende år.»
For medlemsbedriftene innebærer overgangen at det gjeldende ordinære 12,5-måneders regulativet bortfaller pr. 31/12-2018 og blir erstattet av et nytt midlertidig 12-måneders regulativ fra 1/1-2019, der satsene er økt med 0,44 prosent. Det nye midlertidige regulativet er godkjent av alle tariffpartene. Regulativet er midlertidig som følge av enighet om partssammensatt arbeid med intensjon om å gå over til trinnløst system (uten lønnsregulativ) i løpet av 2019. Regulativet er merket grønt for å skille det fra gjeldende regulativer.
I 12-måneders regulativet er månedslønn, timelønn, overtid, og kompensasjon for ordinær arbeidstid utenfor normalarbeidsdagen fra 0800-1600 høyere enn 0,44 prosent over satsene i det ordinære 12,5-måneders regulativet. Dette skyldes at den halve ekstra månedslønnen fordeles på lønnen gjennom årets måneder. Likevel er det slik at en overgang fra 12,5 til 12 medfører en lavere samlet utbetaling for de ansatte på et helt år. Dette skyldes ordningen med trekk i lønn for ferie, som erstattes av utbetaling av feriepenger. Oppsummert er forklaringen slik:
Fordi månedslønnen i 12-månedersregimet er høyere, blir lønnstrekket for ferie høyere. Feriepengeutbetalingen blir lavere, fordi feriepengegrunnlaget året før blir lavere etter at man har trukket ut en høyere lønn.
Tariffpartene har foretatt noe ulike beregninger av forskjellen, men er enige om at effektene av dette kompenseres med et påslag på lønningene for de som omfattes av overgangen med 0,44 prosent.
Mange av medlemsbedriftene praktiserer allerede 12-måneders lønn og benytter et avvikende 12-måneders regulativ allerede. De kan fortsette med satser fra dette gjeldende 12-måneders regulativet også etter årsskiftet 2018/2019. Overgangen til 12-måneders regulativ omfatter ikke disse bedriftene og det påløper intet tap for de ansatte.
Vi er kjent med at det hos flere medlemsbedrifter praktiseres lønn etter både 12,5- og 12-måneders regimet. Idet kravet til kompensasjon kun er relevant for den gruppen som har 12,5 måneders lønn i 2018, vil man få en løsning der man fra 1. januar 2019 praktiserer lønn fra to ulike 12-måneders-regulativer, hhv. dagens avvikende regulativ og det nye midlertidige fra 1/1-2019. Dette vil vare frem til begge regulativer avløses av et trinnløst lønnssystem, som tariffpartenes utvalg arbeider for å avvikle i løpet av 2019. For den gruppen som allerede har 12 måneders lønn oppstår det ikke noe lønnstap, og det er derved ikke noe som skal kompenseres.
I perioden frem til avviklingen av lønnstrinnsystemet vil det derved eksistere to lønnsregulativer der satsene for årslønn, månedslønn og timelønn vil være forskjellige. Hvilket lønnstrinn man er plassert på, vil derved etter nyttår kunne relatere seg til to ulike 12-måneders regulativer, med forskjellige satser. Det er viktig at medlemmene som praktiserer begge regulativer, merker seg dette og finner egnede måter å håndtere det på.
Lokale ordninger (i bedriftsavtaler eller særavtaler mv.) som er basert på 12,5 måneders lønn, må også endres til nytt system med 12 måneders lønn fra 1. januar 2019.
Ansatte som har lønn høyere enn regulativets høyeste trinn omfattes i prinsippet ikke av endringen i §7 i sentralavtalen. Det er imidlertid vår intensjon og anbefaling at næringen går helt bort fra regimet med 12,5 månedslønner pr. år.
Månedslønnen regnes ut som årslønnen delt på 12. Timelønnssatser utregnes etter 160 timer pr. måned. Overtidssatser utregnes som månedslønn delt på 155, med 50, el. 100 prosent påslag.
For ansatte som er lønnet høyere enn topptrinnet i det midlertidige lønnsregulativet, og har rett til overtidsbetaling, (ikke ledende, eller særlig uavhengig stilling) følger utregningen AML §10-6 nr. 11.
Spørsmål om overgangen kan rettes til arbeidslivsområdet.
Our opposite parties are The Finance Sector Union of Norway, and the Norwegian Union of Commerce and Office Employees (HK) and the Norwegian Union of Postal and Communication Workers connected to The Norwegian Confederation of Trade Unions.
In cooperation with The Finance Sector Union of Norway we have translated the Basic Agreement and the General Agreement to English.
If you have any questions about the translations please contact us at Finance Norway.
Please note: Both the Basic Agreement and the General Agreement has been revised since the last translation. A renewed English translation is scheduled.
I flere år har finansnæringens samlede lønnsvekst fremstått høyere enn hva frontfaget forutsetter. Dette har medført at næringen har fått en del kritikk. Finans Norge har derfor laget en rapport om finansnæringens lønnsdannelse, som ble presentert våren 2022.
Vi får mange spørsmål fra medlemsbedriftene angående tillitsvalgtarbeid, tillitsvalgtes tidsbruk og frikjøp. Vi har derfor laget en Q&A-veileder som tar sikte på å besvare de vanligste spørsmålene vi får om dette temaet, slik at vi vi kan bidra til økt forståelse og korrekt praktisering av reglene. Les veilederen.
Bedriften har stor handlefrihet til ensidig å fastsette vilkårene i en bonusordning. Samtidig er det både arbeidsrettslige og finansregulatoriske krav arbeidsgiver må forholde seg til. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de viktigste arbeidsrettslige rammene for bonusordninger i finansnæringen. Finans Norge oppfordrer medlemsbedriftene til å ta kontakt ved behov for bistand i konkrete vurderinger.
Har din bedrift vurdert å innføre trinnløst lønnssystem? Flere bedrifter i finans er i ferd med å gå over til dette. I Sentralavtalen finnes det en adgang til å avvikle lønnsregulativet lokalt i din virksomhet, på vilkår.
Beregningene av de nye satsene på lønnsregulativene er klare.
Hva er frontfaget, forskjellen på sentrale og lokale tillegg og hva er lønnsglidning? Dette og mye mer får du svar på her.
