Kompetansesjekken 2024

Tre kollegaer som samarbeider foran en pc. To menn og en kvinne. Foto.

Foto: Nina Lawrenson/peopleimages.com/Adobe Stock

Kompetansesjekken 2024 viser at nærmere tre fjerdedeler av den norske finansnæringen har et udekket kompetansebehov. Funnene, hvordan de planlegger å dekke behovet og hvilke egenskaper og holdninger hos nye ansatte bedriftene ser etter, finner du her.

Finansnæringens store kompetansebehov

Norsk næringsliv er i rask omstilling, og finanssektoren er i spissen for digital og bærekraftig utvikling. Endringene skaper enda større krav til de ansattes kompetanse. Skal Norge nå sine klimamål og digitaliseringsstrategi er finansnæringen avhengig av påfyll av ny kompetanse for fremtiden. Behovet etter riktig arbeidskraft omtales som bedriftenes udekkede kompetansebehov, eller kompetansegap.

I 2024 sier hele 74 prosent av finansnæringen at de i dag har et udekket kompetansebehov. Dette er på samme nivå som ved undersøkelsen i 2022 hvor 77 prosent oppga at de i stor eller noen grad hadde et udekket kompetansebehov. Andelen som oppgir at de i stor grad har et udekket kopetansebehov har likevel sunket i tråd med et enklere lavere vekst i økonomien og et enklere arbeidsmarked for arbeidsgiverne.  

Når vi spør hvilken kompetanse finansbedriftene trenger mer eller mindre av i de neste to, tre årene svarer 93 prosent av næringen kommer til å trenge mer teknologi kompetanse. Det er gjennomgående for alle typer finansbedrifter. De små med under 100 ansatte trekker fremdeles frem bærekraft og regelverk og compliance som deres mest etterspurte kompteanseområder.

Bedriftene med 100 til 500 ansatte er mer balanserte i sine besvarelser og har en jevnere spredning blant alle kompetanseområdene, selv om også de etterspørr mest av teknoologi og dataanalyse. Alle de største bedriftene svarer at de kommer til å trenge mer kompetanse innenfor teknologi. Deretter kommer dataanalyse, bærekraft og regelverk og compliance.  

Hvordan planlegger bedriftene å dekke kompetansebehovet?

I årets undersøkele har vi sjekket med finansvirksomhetene hvordan kunstig intelligens vil prege deres fremtidige kompetansebehov. Vil inntoget av mer automatiserte oppgaver gjøre at virksomhetene ikke vil trenge like stort påfyll av kompetanse og dermed redusere virksomhetens kompetansegap?

To tredjedeler av næringen svarer at KI i liten grad vil redusere kompetansebehovet. Nærmere en tredjedel tror at KI vil redusere deres kompetansebehov de neste 2 - 3 årene. Dette tyder på en næring som setter personer fremst i kompetansespørsmål.  

Bedriftene er tydelige på at veien videre i omstillingsprosessen er en god kombinasjon av kompetansepåfyll for eksisterende medarbeidere og påfyll av nyansatte.

For alle de mest kritiske kompetanseområdene planlegger virksomhetene å dekke kompetansebehovet gjennom en kombinasjon av å heve nivået til dagens ansatte og rekruttere nye ansatte. Innenfor teknologi er det mest aktuelt å rekruttere nye ansatte, etterfulgt av å heve kompetansene til dagens ansatte samt bruke ekstern kompetanse. 

 

Dette ser arbeidsgivere på som de viktigste personlige egenskapene hos de ansatte

Det er særlig to egenskaper som skiller seg ut når arbeidsgiverne må prioritere hvilke personlige egenskaper som blir viktigst for de ansatte de neste årene. 74 prosent av næringen svarer omstilingsevne og 68 prosent svarer samarbeidsevne. Omstillingsevne var også den viktigste egenskapen i 2021-undersøkelsen. I undersøkelsen kunne virksomhetene bare velge tre ulike alternativ.

Litt lenger ned på listen, med rundt 30-40 prosent, kommer kritisk tenkning, selvledelse og relasjonsskapende. De mindre selskapene anser derimot relasjonsskapende som mer viktig enn kritisk tenkning. 

Teknologi

Finansnæringen har ledet an i digitaliseringen av Norge. Den kontinuerlige prosessen krever ansatte som omstiller seg og har god kompetanse innen teknologi. I årets undersøkelse svarer næringen at teknologikompetanse er den viktigste kompetansen de neste to til tre årene.

Når vi spør videre hva slags teknologikompetanse bedriftene vil trenge mer av er det særlig kunstig intelligens og cybersikkerhet som skiller seg ut. Ca. 80 prosent av næringen etterspør disse kompetanseområdene.

Konkurransen om teknologene har de siste årene vært krevende. I det norske arbeidsmarkedet virker det å være en stor knapphet på denne typen arbeidskraft og det utdannes for få innen IT-studier. Nærmere 50 prosent av finansnæringen opplever at de har hatt ubesatte stillinger innenfor teknologi det siste året. 

Når tilgangen på teknologer er lavere enn etterspørselen skaper det konkurranse om de hodene som er i markedet. At halvparten av næringen opplever å ha ledige teknologistillinger er i seg selv alvorlig, men sammenligner vi dette tallet med 2022-undersøkelsen har andel gått ned med 10 prosentpoeng. Dette har sammenheng med at flere nå opplever rekrutteringssituasjonen blant disse stillingene som enklere enn ved samme tid i fjor. Her svarer 42 prosent av næringen at situasjonen er enklere, mot 13 prosent som svarer at den er vanskeligere. Dette har sammenheng med den generelle økonomiske situasjonen i 2024 sammenlignet med 2022.

Selv om arbeidsmarkedet har kjølnet seg ned noe er likevel etterspørselen høyere enn tilbudet. Dette konstateres når vi ser på hvilke utfordringer finansvirksomhetene møter for å få dekket sitt kompetansebehov innen teknologi. Over 80 prosent mener at det er for få teknologer på arbeidsmarkedet. Finans Norge har lenge påpekt at det er for få studieplasser på IT-studier, særlig når det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser. For næringslivet oppleves underskuddet på utdannede teknologer som en flaskehals i omstillingen av Norge.

Bærekraft

Norge og verden står overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2050 og finansnæringen har en nøkkelrolle i å være en pådriver og tilrettelegger for denne omstillingen. Ved 2022 undersøkelsen kom bærekraft og klimarisiko opp som den klart viktigste kompetansen finansnæringen trengte mer av i tiden fremover, med hele 97 prosent. På dette tidspunktet var det fremedeles usikkerhet tilknyttet praktiseringen av taksonomien og i 2024-undersøkelsen har andelen sunket til 65 prosent. Dette tyder på at næringen fremdels har et sterkt behov for økt kompetanse på dette feltet, men at det også har blitt jobbet godt i virksomhetene med å minke gapet.

Det økende presset på teknologikompetanse kommer også til syne når vi undersøker hvilken bærekraftskompetanse som bedriftene etterspørr mest. Her kommer bærekraft og digitalisering i kombinasjon som den mest ettertaktende når vi ser næringen under ett. For virksomhetene med færre enn 500 ansatte er likevel kompetanse på bærekraftsrapportering det som etterspørres mest.  

Arbeidsgiverne i finansnæringen anslår at ca. halvparten av de ansatte i finansnæringen vil trenge bærekraftskompetanse innen de neste to til tre årene. Forettningsbankene anslår at over 80 prosent av de ansatte må ha en viss bærekraftskompetanse. Inkasso er den bransjen som anslår at ferrest vil måtte ha kompetanse på dette. 

At næringen anslår at en stor andel av de ansatte vil trenge kompetanse på bærekraft betyr ikke nødvendigvis at alle skal lære like mye. Noen grupper vil være mer aktuelle for kompetanseheving innenfor dette området enn andre. Når vi undersøker hvile av aktuelle grupper som vil trenge kompetanseheving innen bærekraft er det svært jevnt når vi ser på de som anslår at de ansatte innenfor denne gruppen vil trenge det i noen eller stor grad. Helt øverst er ledelsen hvor nesten alle anslår at ledelsen vil trenge kompetanseheving innen bærekraft i stor eller noen grad. Om man sammenligner kun de som anslår at gruppen trenger kompetanseheving i stor grad kommer ledelsen, sammen med Ansatte med kundekontakt innenfor bedriftsmarked, og Ansatte som arbeider med compliance og risikostyring høyt ut.

Ser vi nærmere på hva som hindrer virksomhetene i å nå sine kompetansemål innenfor bærekraft finner vi tydelig at to som skiller seg ut. Det ene er at det er krevende å integrere bærekraft i nåværende stillinger, og at det finnes ikke relevante kompetansehevingstilbud. For de små er det særlig dette med å integrere i nåværende stillinger som er det vanskelige, og for de større selskapene er det mer å finne kompetansehevingstilbud. 

Lurer du på noe om kompetansesjekken?

Lurer du på noe om kompetansesjekken og statistikken? Ta gjerne kontakt med oss. 

Opptak av webinar

Illustrasjon av et utropstegn. Foto.

Ser du ikke webinaret?

Finans Norges videoer forutsetter at du har godkjent nødvendige cookies på våre nettsider. Klikk det sorte runde ikonet nederst til venstre på Finans Norges nettsider for å godkjenne cookies.

Se også: Finans Norges personvernerklæring