Handlingsregelen enkelt forklart

Den 6. oktober 2023 la regjeringen fram statsbudsjettet 2024. Regjeringen vil bruke 336,5 milliarder oljepenger i statsbudsjettet for 2024. Er det for mye eller for lite? Her får du en forklaring av sammenhengen mellom oljepengebruken i statsbudsjettet, oljefondet og handlingsregelen.

Handlingsregelen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte, samt å bevare grunnkapitalen til kommende generasjoner.

Derfor bestemte vi oss for å spare alle oljeinntektene på bok, og kun bruke realavkastningen av dette fondet hvert år.

Enkelt sagt sier handlingsregelen at «statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».

Tidligere var tallet 4, men etter Thøgersen-utvalgets anbefalinger og perspektivmeldingen fra 2017, ble man enige om å legge til grunn en forventet realavkastning på 3 % i Statens pensjonsfond utland.

1. Oljekorrigert underskudd

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter eller kostnader fra olje- og gassvirksomhet.

I budsjettet for 2024 er regnestykket slik:

Dermed ser ut til at norsk økonomi går med et formidabelt underskudd. For å få budsjettet i balanse, tar man de milliardene man mangler fra oljefondet.

Norge går ikke med underskudd. Hvis vi ikke later som om vi ikke har oljeinntekter, gikk statsbudsjettet med 1000 milliarder i overskudd i 2022, antagelig 600 milliarder i 2023 og 500 milliarder i 2024 tror regjeringen. Ser vi utelukkende på den norske stats petroleumsvirksomhet, viste denne overskudd med 1285 milliarder i 2022, antagelig 903 milliarder i 2023 og antatt 832 milliarder i 2024. Dette er disse pengene som dyttes rett inn i oljefondet, og så tar man ut det beløpet man trenger for å få statsbudsjettet i balanse.

Detter er som normalt at petroleumsinntektene er høyere enn uttaket fra fondet. Men i unntaksårene 2016 og 2017 førte en kombinasjon av et fall i oljeprisen (lavere inntekter til staten fra petroleumsvirksomheten) og ekspansive budsjetter, til at det ikke ble innskutt netto inntekter fra oljevirksomheten i disse årene.

Men oljefondet vokser mer enn dette netto innskuddet. Utbytte på aksjer, rente på obligasjonene og leieinntekter på eiendommene gir oss store direkte inntekter. Det skal jeg komme tilbake til.

Men først, det er altså underskuddet, de 336,6 milliardene, som er utgangspunktet for tallet som helst skal utgjøre mindre enn 3 prosent av oljefondet.

Og her stopper vi litt, for fullt så enkelt er det ikke. Vi skal gjøre det litt vanskeligere.

2. Strukturelt oljekorrigert underskudd

Det oljekorrigerte underskuddet påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år.

Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur, samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd stiger. Året etter kan man få den motsatte situasjonen.

Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen. Tiden vi er inne i nå, er gode eksempler på dette. På grunn av krigen i Ukraina, er strømprisene svært høye. Det gir staten både ekstraordinære inntekter, og midlertidig store utgifter i form av strømstøtte til bedrifter og husholdninger. Dessuten gir vi ekstraordinær støtte til Ukraina. I tillegg endres regnskapsprinsipper fra tid til annen som også får effekter på det oljekorrigerte underskuddet uten at man egentlig bruker mer eller mindre penger.

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i Finansdepartementet laget noe de kaller det «strukturelle oljekorrigerte underskuddet». Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres raskt igjen.

For 2024 er det anslått et stort avvik mellom det oljekorrigerte underskuddet og det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Over så vi at det oljekorrigerte underskuddet var 336,6 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er anslått til 409,8 milliarder kroner.

Det er dette tallet, det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på 409,8 milliarder som skal være mindre enn 3 prosent av oljefondet ved årets begynnelse.

3. Er man innenfor Handlingsregelen?

Så til spørsmålet: Er man innenfor eller utenfor handlingsregelen? For å finne ut det, må man vite hva oljefondets verdi er ved årets begynnelse (1. januar 2024).

I statsbudsjettet for 2024 anslår regjeringen at den totale fondskapitalen ville være 15.300 milliarder 1. januar neste år.

Regner vi 409,8 milliarder i prosent av dette tallet, kommer vi til 2,68 prosent. (Men husk at det faktiske uttaket er det oljekorrigerte underskuddet 336,6 milliarder).

Regjeringen budsjettforslag for 2024 er med andre ord godt innenfor 3-prosentgrensen i Handlingsregelen.

Men selv om man er innenfor Handlingsregelen, kan man likevel bruke for mye penger. Jeg skal komme innom det litt senere. Først kan vi svinge innom oljefondet for å se hvordan det ser ut for sparebøssen vår.

4. Men hvordan ser det ut for oljefondet?

Det er mye som tyder på at Oljefondets ansatte får betydelig beløp i form av friske penger de må kjøpe aksjer, obligasjoner eller eiendom for på vegne av oss eierne, det norske folk, også i 2024. Regnestykket ser slik ut:

(1) Dette tallet inkluderer direkte inntekter til Folketrygdfondet, budsjettdokumentene inneholder ikke dette tallet splittet.

5. Er budsjettet ansvarlig?

Selv om regjeringen er godt innenfor Handlingsregelen, kan man likevel diskutere om budsjettet er ansvarlig. Oljefondets verdi i norske kroner har steget kraftig de siste årene på grunn av en stadig svakere krone. Siden eiendelene i fondet står i utenlandske verdipapirer og dermed i utenlandsk valuta, vil fondet i norske kroner bli større når kronekursen faller. Tenk deg at vi eier 1 aksje verdt 1 dollar og dollaren er verdt 8 kroner. Da har vi 8 kroner i fondet. Hvis kronen svekker seg mot dollar og 1 dollar koster 10 kroner, er plutselig aksjen i fondet verdt 10 kroner. Dette er en effekt som raskt kan reverseres hvis kronen styrker seg. Dette kan med andre ord påvirke uttaksprosenten kraftig fra år til år.

For å vurdere ansvarligheten kan vi se litt mer på tall fra økonomene i Finansdepartementet. De lager noe de kaller budsjettimpuls. Altså et tall som skal si noe om budsjettet er ekspansivt eller kontraktivt. Litt enkelt sakt, selv om det ikke er enkelt, tar man den prosentvise økingen i oljepengebruk og ser det i forhold til den prosentvise økningen i trenden for bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge. Puh!

For 2024 er tallet 0,4. Med andre ord i utgangspunktet et budsjett på den ekspansive siden som legger ekstra press på inflasjon og røkt rente. Samtidig er det slik at penger bevilget over statsbudsjettet har ulik effekt i økonomien. Derfor legger regjeringen frem mer detaljerte modellberegninger for budsjettimpulsen. For eksempel kan man anta at krigsstøtte til Ukraina ikke har samme inflasjonseffekt i Norge som samme mengde penger bukt for eksempel til å øke barnetrygden. Modellberegningen som tar hensyn til at ulike inntekts og utgiftsposter har ulik effekt på økonomien viser en vekstimpuls på 0-0,1. Altså et nøytralt budsjett som ikke skal legge ytterligere press på inflasjon eller rente, men samtidig heller ikke et budsjett som bidrar til å senke renten.

6. En politisk og folkelig triumf

Vi kan diskutere opp og ned om vi bruker for mye oljepenger. Men alt i alt er Oljefondet og Handlingsregelen en bragd som er unik i den globale sammenheng. Også i verdenshistorisk sammenheng. Aldri tidligere i historien har en nasjon som er blitt rike på naturressurser håndtert rikdommen klokere. Handlingsregelen sørger for at vi ikke ødelegger vår egen evne til verdiskapning og den sikrer at verdien av naturressursene også tilkommer alle fremtidige borgere av Norge. Dette er en bragd som skyldes et klokt folk, et solid og fremsynt embedsverk, og fornuftige politikere over tid.

Den er også politisk disiplinerende fordi den så tydelig viser hva vi bevilger oss og hvilke konsekvenser det i sin tur har for økonomien.