Parliament oslo. Foto: Adobe Stock/journey2008
I statsbudsjettet for 2027 er det flere saker som kan ha betydning for finansnæringen. Se hele listen med Finans Norges kommentarer.
Finans Norges fagmiljø har analysert statsbudsjettet. Du finner vurderingene på denne siden, sortert etter tema: skatteregler, forenkling, EØS, naturskader, tilgang på privat risiko- og vekstkapital, pensjon og forsikring, bærekraft og omstilling, økonomisk kriminalitet, digitalisering, arbeidsliv, samt andre relevante saker.
Den ekstraordinære skatten på 3 prosent av finansnæringens overskudd og 5 prosent av lønnsgrunnlag (finansskatten) ble innført fra 2017 og skulle hentes inn 3,5 milliarder kroner årlig. I 2027 beregner regjeringen at skatten vil utgjøre 6,6 milliarder kroner.
Regjeringen foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som Euronext Growth. Utvidelsen var på høring tidligere i år, og det foreslås at endringene gjøres gjeldende fra 2027. Regjeringen planlegger også å sende forslag om å inkludere flere verdipapirer i ordningen. Det vurderes blant annet om rentefond kan omfattes. Dette er en oppfølging av stortingsvedtak ifm årets finansmarkedsmelding.
Det er ikke foreslått endringer i maksimale skattefavoriserte sparebeløp, verken i ordningen for boligsparing for ungdom (BSU) eller individuell pensjonssparing (IPS).
Regjeringen varsler at de tar sikte på å legge frem en samlet oversikt over områder som kan inngå i en samordnet prosess for regelverksforenklinger i løpet av 2026, med lovproposisjon i 2027. Regjeringen sier også at de vil samarbeide med næringslivet om et langsiktig målbilde for økt automatisering, bedre samspill mellom virksomhetenes og myndighetenes systemer og økt bruk av innebygd etterlevelse.
Finans Norge er positive til dette, og er klare til å bistå med finansnæringens syn på dette. I rapporteringen på Stortingets anmodningsvedtak om at samme opplysning kun skal innrapporteres til offentlige myndigheter én gang, viser regjeringen til at det er et sentralt mål i forenklingsstrategien at næringslivet i «størst mulig grad ikke skal måtte rapportere de samme opplysningene flere ganger», men at vedtaket per nå ikke er fulgt opp.
Regjeringen foreslår 11,4 millioner kroner til utvikling av et digitalt system for håndtering av EU- og EØS-saker. Regjeringen vil videreutvikle EØS-notatdatabasen og etablere et mer helhetlig digitalt system for saksbehandling. Målet er raskere behandling og mindre etterslep. Dette er en del av regjeringens nylig presenterte arbeid for å styrke og effektivisere arbeidet med EØS-saker.
Både Finansdepartementet og Utenriksdepartementet understreker økt innsats i EØS-arbeidet men ingen av departementene får økte ressurser. Heller ikke statsministerens kontor, som får et mer direkte samordningsansvar for tidlig påvirkning, øker sine ressurser på området.
I statsbudsjettet for 2027 er bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging totalt sett to millioner kroner lavere enn året før. Det er uheldig at forebygging nedprioriteres. I nasjonalbudsjettet viser regjeringen til ekspertutvalgets rapport Norge i hardt vær, og fremhever at virkningene som lar seg tallfeste, gir relativt små utslag i samlet verdiskaping. Samtidig understreker utvalget at mange konsekvenser ikke lar seg tallfeste, og peker på økende skader på bygninger og alvorlige konsekvenser for menneskers liv og helse.
Midler knyttet til hastetiltak er naturlig nok redusert, ettersom det i fjor ble bevilget midler tilknyttet ekstremværet Hans.
Regjeringen signaliserer at de vil arbeide for å sikre mer risikokapital inn i norske vekstbedrifter, slik at disse kan vokse og lykkes i Norge. De sier de vil invitere sentrale aktører fra næringslivet til en felles innsats for å legge til rette for bedre tilgang på privat vekstkapital. Ønsket er å komme til en felles ambisjon for privat kapital til oppstarts- og vekstselskap, og vil samarbeide tett med finansnæringen, grundere og innovasjonsmiljøer om dette.
Regjeringen signaliserer at det kan bli aktuelt å foreslå tiltak knyttet til skatt, offentlige innkjøp, forenklinger og annen relevant regulering. Det kan også bli aktuelt å foreslå endringer i de offentlige egenkapitalvirkemidlene og andre relevante næringsrettede virkemidler.
Regjeringen foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkorninvesteringer også kan investeres i nye fond. Regjeringen anslår at dette kan fortløpende frigjøre 940 mill. kroner til nye investeringer i årene fremover. Sammen med endringene i Investinor i revidert nasjonalbudsjett, innebærer det at det over tid frigjøres om lag 2 mrd kroner til Investinors mandat for fond-i-fond og matchinginvesteringer.
Regjeringen har gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede en ny fondsstruktur med variabel kapital. Tilsynet har fått i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skal utrede nye regler. Formålet er å vurdere en selskapsrettslig fondsstruktur som kan bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norsk fondsforvaltning. Finansdepartementet anser med dette at Stortingetsvedtaket fra mars i år der regjeringen fikk i oppdrag å legge frem en vurdering av de svenske fondsmeldingene er fulgt opp.
Regjeringen fortsetter arbeidet med å spisse det næringsrettede virkemiddelapparatet og reduserer bevilgningene til enkelte støtteordninger. Når det gjelder Innovasjon Norges låne- og garantiordninger som skal utfylle det private kredittmarkedet er garanti- og utlånsrammene mer eller mindre uendret fra året før. Dette gjelder blant annet vekstgarantiordningen.
Regjeringen viser til at arbeidet med anmodningsvedtakene om henholdsvis evaluering av endringene i reglene for garanterte produkter, nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale tjenestepensjonsordninger og fripoliser med investeringsvalg for yngre kunder og fripoliser med investeringsvalg for pensjonskasser fremdeles er til behandling i departementet og gir ingen ytterligere signaler.
Til tross for utvidet arbeidsulykkebegrep og tydeligere regler om bevisbyrde, er det ikke lagt inn noen særskilt økning i refusjonsanslaget som følge av regelverksendringene. Satsen på 1,20 har vært uendret siden innføringen i 1991. Anslaget for 2027 er 809,8 mill. kroner og bygger på historiske refusjonsinnbetalinger, og tar ikke høyde for økt erstatningsomfang fremover.
I årets budsjett foreslår regjeringen å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp til 1900 kroner per tonn i CO2- Dette er i tråd med den varslede lineære opptrappingen frem mot 2035. Prising av klimagassutslipp er et viktig verktøy i omstillingen av samfunnet, og at regjeringen følger sine varslede økninger bidrar til forutsigbarhet for næringslivet.
Selv med den varslede opptrappingen, viser regjeringens klimastatus og -plan for 2027 at det fortsatt er et gap mellom forventede innenlands utslippsreduksjoner og de lovfestede klimamålene. Skal dette gapet reduseres, er det behov for forutsigbare rammevilkår og virkemidler som understøtter omstillingen.
Regjeringen ligger fortsatt langt unna målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030. NVE anslår at strømforbruket i bygg vil falle fra 64,8 TWh i 2015 til 62,7 TWh i 2030, tilsvarende en reduksjon på 2,1 TWh. Samtidig foreslår regjeringen å redusere de samlede bevilgningene til Klima- og energifondet med 3,8 mrd. kroner, til 4,1 mrd. kroner i 2027. I fjorårets budsjett varslet regjeringen arbeid med en langsiktig strategi for renovering av bygninger, men årets budsjett gir ingen tydelige tegn til en slik plan eller nye virkemidler som kan bidra til å tette gapet til 10 TWh-målet.
Regjeringen foreslår 25 millioner kroner til CBAM som følger opp Norges forpliktelser i EØS-komitébeslutningen om finansielt bidrag til EU fra EØS/EFTA-statene.
I tillegg foreslår regjeringen 1,6 millioner kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet slik at Norsk akkreditering har ressurser til å tilby en akkrediteringsordning etter CBAM-regelverket.
Regjeringen foreslår en økning i politiet og påtalemyndighetens budsjett på totalt 732,4 millioner kroner.
Som lansert av Regjeringen i juni er det planlagt etablering 1. januar 2027 av et nasjonalt senter mot økonomisk kriminalitet (ø-krimsenter). I henhold til budsjettproposisjonen skal offentlige og private aktører jobbe sammen med Økokrim for å bidra til bedre og mer treffsikker forebygging ag avdekking av økonomisk kriminalitet. Det er ikke avsatt særskilte midler i budsjettet i denne sammenheng.
Finanstilsynet skal fortsatt prioritere arbeidet for å forebygge og avdekke kriminalitet. Finanstilsynet skal følge opp forslag til ny hvitvaskingslov (gjennomføring av AML-pakken) og FATFs (Financial Action Task Force) evaluering av Norge 2020-2028.
Det foreslås flere bevilgninger som kan styrke den generelle digitale sikkerheten i samfunnet og som da kan påvirke finansnæringen, våre kunder eller våre samarbeidspartnere i DSOP-programmet.
Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner som skal bidra til at alle innbyggere gis mulighet til å kunne bruke digitale verktøy og tjenester fra offentlige og private aktører. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 5,3 millioner kroner i driftstilskudd til Seniornett Norge.
Regjeringen foreslår å bevilge 451,3 millioner kroner til telesikkerhet og -beredskap. Bevilgningen bidrar til gjennomføring av Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, og inkluderer en økning på 15 millioner kroner til forsterket ekom (forsterket mobildekning) og en økning på 25 millioner kroner for å legge til rette for militære behov i de nordligste fylkene.
Regjeringen foreslår å styrke Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 178,9 millioner kroner for å møte det digitale trusselbildet.
Regjeringen foreslår en tilsagnsramme for medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter på 100 millioner kroner. Formålet med ordningen er å bidra til gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter og realisering av gevinster.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 2,2 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak. Forslaget vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet
Fra 1. januar 2027 iverksettes ny finansieringsmodell for å sikre bærekraftig og langsiktig finansiering av fellesløsningene til Digitaliseringsdirektoratet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 105,7 millioner kroner til teknisk infrastruktur og styrking av drift- og forvaltningsorganisasjonen i Digitaliseringsdirektoratet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Diskrimineringsnemnda med to millioner kroner, for å få ned saksbehandlingstiden på klagesaker.
Regjeringen foreslår å prisjustere fradrag for fagforeningskontingent fra 8 700 kroner til 8 950 kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene under Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med til sammen 77,8 millioner kroner til følgende tiltak for redusert sykefravær:
I tillegg arbeider regjeringen med flere andre tiltak for redusert sykefravær innenfor gjeldende budsjettrammer.
Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 milliarder kroner til sykepenger for arbeidstakere i 2027. Dette er en økning på 5 milliarder kroner.
Økningen skyldes i hovedsak økt innsats for å få ned restanser og saksbehandlingstider, blant annet som følge av at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble bevilget 20 millioner kroner til saksbehandling av sykepengesaker i Nav. Utgiftene til sykepenger påvirkes også av utviklingen i sykefraværet, lønnsveksten og sysselsettingsveksten.
Regjeringen setter av over 330 millioner kroner til å starte modernisering av NAVs utbetalingsløsning.
Regjeringen foreslår å øke rammen til Nav med 50 millioner kroner, blant annet til styrket saksbehandling av sykepengesaker som oppfølging av økningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Finans Norge støtter tiltak som styrker kommunikasjonen og samarbeidet på sykefraværsområdet, og som bidrar til mer effektiv behandling av sykefraværssaker.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til CORE – Senter for likestillingsforskning med 480 000 kroner.
Finans Norge støtter COREs forskning på likestillingsutfordringer i norsk arbeidsliv.
Regjeringen foreslår 8,4 millioner (45,8 millioner kroner fullt opptrappet) kroner til 150 nye studieplasser på følgende prioriterte utdanningsområder: vernepleie, sykepleie, maskinoffiser, kvanteteknologi, bioingeniør og jordmorutdanning.
Finans Norge støtter opprettelsen av nye studieplasser innen kvanteteknologi, men savner en ytterligere bevilgning til studieplasser innen kunstig intelligens. Kompetansesjekken 2026 viser at finansnæringens behov for kompetanse innen kunstig intelligens har økt betydelig. Finansnæringen gjør allerede en betydelig innsats for å styrke kompetansen blant eksisterende ansatte, blant annet gjennom bransjeprogrammet. Vi etterlyser derfor også en satsing som sikrer at bransjeprogrammet for finansnæringen kan videreføres.
Regjeringen foreslår å styrke det nye bolig- og bygningsdirektoratet som opprettes 1.1.2027 ved at Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet ble besluttet sammenslått tidligere i år. Blant annet økes bevilgningene til å effektivisere og forenkle boligbyggingsprosessene. I tillegg skal infrastrukturen til lån- og tilskuddsforvaltning i Husbanken moderniseres. Det er ikke denne gang lagt opp til en økning i låneramme.
Regjeringen viser til anmodningsvedtaket om å vurdere om lån til kommuner bør ha samme risikovekt som lån til staten i kapitalkravsregelverket fremdeles er til behandling i departementet og gir ingen ytterligere signaler om saken.
Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner til å etablere et nytt aksjonærregister i Brønnøysundregistrene som skal oppdateres løpende og automatisk med informasjon fra selskapenes digitale aksjeeierbrøker og til å modernisere Skatteetatens system for aksjonærbeskatning. Med et løpende register, bortfaller den årlige aksjonærregisteroppgaven og opplysninger om reelle rettighetshavere skal i større grad kunne identifiseres direkte, ifølge regjeringen. Tiltaket skal også bidra til mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet og kriminelle nettverk.
Prosjektet skal være ferdig i 2030 med en samlet kostnadsramme på ca 1,5 mrd kroner.
Finanstilsynet finansieres av en sektoravgift som betales av aktørene under tilsyn. Budsjettet til Finanstilsynet foreslås økt med 4,2% i 2027, til sammenligning økte budsjettene i 2026 med omtrent 11%.
I rapporteringen på stortingsvedtaket om utvidelse av gjeldsregistrene fra 2022, viser Barne- og familiedepartementet til at høringen fra 2025 avdekket at utvidelsen kan innebære mer personvernrisiko enn først lagt til grunn og at de har behov for å hente inn mer kunnskap. Departementet er i gang med å vurdere om man kan regulere en slik utvidelse for å sikre at personvernhensyn blir tatt hånd om på en trygg måte, men angir ingenting om videre løp eller forventede tidsrammer.
Her finner du Finans Norges nyheter om hva vi mener, og våre høringssvar til myndighetene.
