Regjeringen viser i årets statsbudsjett selv til at internasjonale sammenligninger viser at investeringer fra venturekapitalfond er lavere i Norge enn i våre nordiske naboland.
Regjeringen signaliserer derfor at de vil arbeide for å sikre mer risikokapital inn i norske vekstbedrifter, slik at disse kan vokse og lykkes i Norge. De sier de ønsker er å etablere en felles ambisjon for privat kapital til oppstarts- og vekstselskap, og vil samarbeide tett med finansnæringen, grundere og innovasjonsmiljøer om dette.
– Dette er et initiativ vi stiller oss positive til, og vil selvsagt bidra konstruktivt inn i et slikt samarbeid, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Hun understreker at et vesentlig element i spørsmålet om kapitaltilgang handler om skatt på eierskap, og opsjonsbeskatning. – Her er det ikke noen nye signaler fra regjeringen, og vi må derfor avvente hva som skjer i et eventuelt skatteforlik neste år, sier hun.
Endringer i aksjesparekonto
I tråd med tidligere vedtak i Stortinget, foreslås det å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet (MHF), slik som Euronext Growth. Utvidelsen var på høring tidligere i år, og det foreslås at endringene gjøres gjeldende fra 2027. Regjeringen sier at dette vil legge til rette for økte investeringer i aksjer i små og nystartede selskaper, og for økt kapitaltilgang til selskapene.
Regjeringen planlegger også å sende forslag om å inkludere flere verdipapirer i ordningen på høring i løpet av høsten. Det vurderes blant annet om rentefond kan omfattes.
Finans Norge støtter utvidelsen. Den gir sparerne et bredere investeringsunivers innenfor en etablert ordning og gjør aksjesparekonto mer fleksibel.
Flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital på slike markedsplasser. Når verdipapirene kan eies gjennom aksjesparekonto, kan flere private investorer få mulighet til å investere i selskapene.
Utvidelsen kan dermed bedre kapitaltilgangen. Samtidig må tilbyderne gi god informasjon om at mindre selskaper og markedsplasser med lavere omsetning kan innebære høyere risiko og større kurssvingninger.
Mer kapital til Investinor
Våren 2026 la regjeringa til rette for økt fleksibilitet for Investinor til å investere mer i venturekapitalfond. I tillegg åpnet regjeringen for at Investinor også kan forvalte privat kapital.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at Investinor gis større mulighet til å gjenbruke kapital fra tidligere ordninger i nye fonds- og matchinginvesteringer. Regjeringen anslår at dette kan bidra til en ytterligere styrking av Investinor på om lag 1 mrd kroner de kommende årene.
Nordisk ministerråd pekte nylig på at nabolandene våre har mer utviklede private investormiljø med erfaring og kompetanse.
Tiltaket skal bidra til å mobilisere mer privat kapital til norske oppstarts- og vekstselskaper, og peker på at for hver krone som Investinor investerte i 2025, kom det ytterligere ni kroner i private investeringer.
Når statlig kapital brukes til å mobilisere private investeringer, kan innsatsen få større rekkevidde og bidra til å bygge profesjonelle investormiljøer. Finans Norge støtter tiltak som gjør det mer attraktivt å investere i vekstselskaper, samtidig som beslutningene bygger på kommersielle vurderinger av risiko og avkastning.
Ny fondsstruktur med variabel kapital
Stortinget ba i mars i år Finansdepartementet om å legge frem en vurdering av de svenske fondsmeldingene fra 2025, og om anbefalingene i disse bør følges opp også i Norge. Som svar på dette har Regjeringen gitt Finanstilsynet i oppdrag å utrede en ny fondsstruktur med variabel kapital. Tilsynet har fått i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skal utrede nye regler. Formålet er å vurdere en selskapsrettslig fondsstruktur som kan bidra til mer konkurransedyktige rammevilkår for norsk fondsforvaltning.
Finans Norge mener utredningen bør ha som mål å gjøre Norge mer attraktivt som etableringsland for fond. Finans Norge er positiv til at muligheten skal utredes. Norske kapitalforvaltere konkurrerer internasjonalt, og fondsstrukturer må være fleksible, effektive og gjenkjennelige for norske og utenlandske investorer.
En ny struktur bør vurderes samlet med skatte-, selskaps- og fondsregelverket. Målet må være en praktisk løsning som ivaretar investorvernet og reduserer unødvendige etablerings- og driftsulemper i Norge. Utredningen bør gjennomføres i tett dialog med markedsaktørene. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere innretning, virkeområde og konsekvenser for forvaltere og investorer.
– Vi synes det er positivt at regjeringen nå anerkjenner at Norge har en utfordring på kapitaltilgangssiden, særskilt for vekst- og oppstartbedrifter, og at man tar noen initiativ som går i riktig retning. Det legger grunnlaget for en bredere debatt om kapitaltilgangen i Norge og diskusjon også om flere og større grep for å sikre finansiering av fremtidens næringsliv, sier Olrud Moen.
