Foto: alotofpeople/Adobe stock
Tariffoppgjøret i finansnæringen starter tirsdag 28. april. Oppgjøret skjer etter at partene i frontfaget nylig kom til enighet om årets lønnsramme, og resultatet derfra legger føringer også for forhandlingene i finans.
Prisveksten for 2026 er anslått til 3,2 prosent. Frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent gir med det god reallønnsvekst i snitt. I tillegg til lønn skal det også forhandles om innholdet i sentralavtalen. Når det gjelder frontfagsoppgjørets enighet om forskuttering av sykelønn, foreldrepenger og dagpenger, praktiseres dette allerede i finans.
Finans Norge legger til grunn at frontfaget fortsatt skal være normen for lønnsdannelsen i Norge, og en ramme som bidrar til stabilitet og forutsigbarhet, også i finansnæringen.
– Frontfagsoppgjøret er bærebjelken i den norske lønnsdannelsen. Størrelsen på rammen er fastsatt på bakgrunn av en konkurranseutsatt industri som går svært godt. Resultatet derfra gir rom for reallønnsvekst, sier Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.
Finans Norges arbeidslivsdirektør Therese Høyer Grimstad leder forhandlingsutvalget på vegne av arbeidsgiversiden. Foto: Kilian Munch
Finansbedriftene i Norge opererer i stor grad under de samme økonomiske rammevilkårene. Når norsk økonomi går godt, går det også godt i finansnæringen. Når det er mer krevende tider, møter bedriftene tilsvarende utfordringer knyttet til lønnsomhet og kostnadsutvikling.
Samtidig konkurrerer bankene, forsikringsselskapene og andre finansforetak over hele landet om kompetanse. Kampen om ansatte med riktig kompetanse er hard, og avgjørende for bedriftenes evne til å levere gode tjenester til både kunder og samfunn.
Finans Norge er opptatt av at det sentrale oppgjøret også legger til rette for tilstrekkelig lokal lønnsdannelse. Det er lokalt i virksomhetene at behov, kompetanse og prestasjoner best kan vurderes.
– Det er viktig at årets oppgjør gir arbeidsgiverne rom til å belønne og beholde medarbeidere som leverer gode resultater. Medlemsbedriftene våre må kunne bruke lønn aktivt for å sikre riktig kompetanse og styrke konkurransekraften, sier Høyer Grimstad.
Gjennom Hovedavtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet er partene enige om en innretning med lokal lønnsdannelse. Høye sentrale tillegg gjør at det blir mindre igjen til den lokale potten og fordeling av personlige tillegg.
– Gjennom lokale drøftelser skapes prosesser og dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen som er forankret i bedriftens hverdag. Når mye av lønnsutviklingen tas ut sentralt svekkes også rollen tillitsvalgte har i de lokale oppgjørene. Det er uheldig for partssamarbeidet ute i bedriftene, understreker Finans Norges arbeidslivsdirektør.
Forhandlingene med Finansforbundet og LO (Handel og Kontor og Fagforbundet) gjennomføres 28. og 29. april.
Her er noen korte forklaringer fra Finans Norges egen spørsmål‑og‑svar‑side:
Vi samler alle nyhetssaker, spørsmål og svar, fakta og oppdateringer på temasiden Tariffoppgjøret 2026.
