Medlemsnytt om bærekraftig finans

Regjeringens forslag i Prop. 106 L gjennomfører endringene i EUs direktiv om bærekraftsrapportering, omtalt som Omnibus I, i norsk rett. Fra regnskapsåret 2027 foreslås rapporteringsplikten avgrenset til foretak med mer enn 1 000 ansatte og salgsinntekter over 5 milliarder kroner. Forslaget regulerer også overgangen for foretak som tidligere har rapportert, men som faller utenfor det nye virkeområdet, og skjermer mindre foretak i verdikjeden mot informasjonskrav utover standarden for frivillig bærekraftsrapportering. 

Lovforslaget ble tildelt finanskomiteen 30. september og er fortsatt til behandling i komiteen. Finans Norge har understreket betydningen av direktivtro gjennomføring, bedre tilgang til bærekraftsinformasjon og rask tilgjengeliggjøring av den frivillige standarden på norsk.

De reviderte europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) ble vedtatt ved delegert forordning (EU) 2026/1563 og publisert i EU-tidende 21. september. Antallet obligatoriske datapunkter reduseres med over 60 prosent, og det samlede antallet datapunkter med over 70 prosent. Samtidig består prinsippet om dobbel vesentlighet. Det gis større fleksibilitet i blant annet vesentlighetsvurderinger, omstillingsplaner og rapportering av forventede finansielle effekter. 

Forordningen er endelig vedtatt og trer i kraft 10. november 2026. De reviderte ESRS-ene skal som hovedregel brukes for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 eller senere. For regnskapsåret 2026 kan foretakene velge mellom de tidligere standardene, de reviderte standardene eller de tidligere standardene med enkelte forenklinger fra det nye regelverket.

Den europeiske standarden for frivillig bærekraftsrapportering (VS) ble vedtatt ved delegert forordning (EU) 2026/1560 og publisert i EU-tidende 21. september. Forordningen trådte i kraft 24. september. Standarden bygger på VSME og kan brukes av foretak som ikke er omfattet av pliktig rapportering etter direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD). Formålet er å gi disse foretakene et enklere og felles rammeverk for å rapportere sammenlignbar bærekraftsinformasjon. 

VS-standarden inngår også i verdikjedebegrensningen i CSRD. Når et rapporteringspliktig foretak innhenter informasjon fra mindre foretak i verdikjeden for å utarbeide sin egen bærekraftsrapportering, kan det som hovedregel ikke be om mer omfattende informasjon enn det som følger av VS-standarden. Begrensningen gjelder ikke informasjon som innhentes for andre formål.

Finans Norge har sammen med NHO, NHO Byggenæringen, Revisorforeningen, Regnskap Norge, Brønnøysundregistrene og Bits publisert en veileder for frivillig bærekraftsrapportering. Veilederen følger standarden punkt for punkt og gir forklaringer, praktiske råd, eksempler og lenker til relevante kilder. Den er særlig rettet mot virksomheter som ikke er omfattet av pliktig bærekraftsrapportering, men som ønsker å dele bærekraftsinformasjon. 

Samarbeidspartnerne arrangerte 4. september et webinar om frivillig bærekraftsrapportering. Webinaret ga en introduksjon til standarden og veilederen, presenterte status for Brønnøysundregistrenes arbeid med en digital rapporteringsløsning og formidlet erfaringer fra virksomheter som rapporterer frivillig. Opptaket fra webinaret er tilgjengelig hos Regnskap Norge.

Brønnøysundregistrene utvikler en løsning for utveksling av bærekraftsdata som skal bygge på den europeiske standarden for frivillig bærekraftsrapportering (VS). Finans Norge og de øvrige samarbeidspartnerne vil bidra i utviklingsarbeidet gjennom 2026 og 2027. Målet er mer effektiv informasjonsutveksling og bedre tilgang til standardiserte data, særlig fra foretak som ikke omfattes av pliktig bærekraftsrapportering. Prosjektet er tidligere omtalt i Finans Norges medlemsnytt.

Regjeringen la 7. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2027. Finans Norge har publisert en samlesak med saker av betydning for finansnæringen, som også inkluderer flere saker med relevans for bærekraft og omstilling. Administrasjonen har i tillegg publisert en kronikk om budsjettets betydning for omstillingen. Kronikken viser til at det fortsatt er et gap mellom forventede utslippsreduksjoner og de lovfestede klimamålene, og argumenterer for at dette må møtes med forutsigbar politikk som understøtter omstillingen.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 22. juni endelige utkast til tekniske standarder som følger opp kapitalkravsforordningen og utvider ESG-relatert pilar 3-rapportering til alle banker. Store banker får forenklinger i dagens rapportering, mens små og ikke-komplekse institusjoner for første gang blir omfattet, men med et vesentlig mindre rapporteringsomfang. Første referansedato er 31. desember 2026, og 31. desember 2027 for små og ikke-komplekse institusjoner.

EBA har oversendt de endelige utkastene til EU-kommisjonen for formell godkjenning og publiserte 12. oktober en teknisk rapporteringspakke for det nye rammeverket. Der inngår også en FAQ med noen oppklaringer knyttet til Template EU CRFR4 (overgangsrisiko).

Finans Norge har utarbeidet forslag til felles tolkninger av enkelte spørsmål i skadeforsikringsforetakenes taksonomirapportering. Endringene i taksonomiregelverket trådte i kraft i norsk rett i mai og reduserer deler av rapporteringsbyrden for forsikringsforetak. Samtidig har det vært behov for avklaringer om blant annet rapporteringsgrunnlaget, hvilke forsikringsaktiviteter som skal inngå, og hvordan de nye malene skal brukes.

Veiledningen ble publisert på våre nettsider 21. oktober. Forslag til tolkninger er kvalitetssikret i samarbeid med skadeforsikringsforetak og skal bidra til mer konsistent og sammenlignbar rapportering.

En samlet oversikt over arbeidsgruppens publiserte avklaringer og tolkninger finner du på Finans Norges nettsider. 

EU-kommisjonen ba i mars den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten (EIOPA) og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) om tekniske råd til revisjonen av taksonomiens rapporteringsregler. Tilsynene gjennomførte parallelle høringer i sommer. Forslagene omfatter blant annet endringer i resultatindikatorene for banker og forsikringsforetak, forenklinger i rapporteringsmalene og nye løsninger for rapportering i konsern. Per 19. oktober har tilsynene ikke publisert sine endelige råd, men det forventes at disse skal leveres innen utgangen av måneden. 

Finans Norge har gitt innspill til arbeidet gjennom de europeiske bransjeorganisasjonene for bank og forsikring. Innspillene har blant annet lagt vekt på enklere og mer beslutningsnyttig rapportering, bedre sammenheng mellom indikatorene og deres formål og løsninger som reduserer rapporteringsbyrden uten å svekke sammenlignbarheten. 

Rådene skal danne grunnlag for Kommisjonens videre revisjon av rapporteringsforordningen, med mulige endringer planlagt i første kvartal 2027. Parallelt arbeider Kommisjonen med en bredere revisjon av taksonomiens tekniske kriterier for blant annet bygg, industri, energi og transport, inkludert kriteriene for ikke å gjøre vesentlig skade. Utkast til reviderte kriterier ble sendt på høring i mars, men de endelige rettsaktene er ennå ikke vedtatt. Det ventes derfor fortsatt avklaringer både i rapporteringsreglene og i kriteriene som brukes for å vurdere om aktiviteter er taksonomiforenlige. 

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/2631 om europeiske grønne obligasjoner og frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner (EuGB-forordningen), etablerer en frivillig standard for obligasjoner som kan markedsføres som europeiske grønne obligasjoner. Provenyet skal som hovedregel finansiere aktiviteter som oppfyller kriteriene i EU-taksonomien, og utstederne må følge felles krav til rapportering og ekstern kontroll. Standarden er frivillig, og andre markedsbaserte rammeverk for grønne obligasjoner kan fortsatt benyttes. 

Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025. Finansdepartementet fremmet i juni Prop. 105 LS om gjennomføring i verdipapirhandelloven, med Finanstilsynet som tilsynsmyndighet. Regjeringen har fremmet lovforslaget og samtykkeforslaget for Stortinget. Proposisjonen er til behandling i finanskomiteen.

EUs forordning om ESG-rangeringer fikk anvendelse i EU 2. juli. Tilbydere må blant annet ha tillatelse, offentliggjøre metoder og datakilder og håndtere interessekonflikter. Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) fører tilsyn. Formålet er å styrke kvaliteten, åpenheten og sammenlignbarheten i markedet for ESG-rangeringer. 

Forordningen er ikke gjennomført i norsk rett. Finansdepartementet gjennomførte i 2025 en høring om norsk gjennomføring, med forslag om inkorporasjon i kredittvurderingsbyråloven. Høringssaken står fortsatt som under behandling, og tidspunktet for norsk ikrafttredelse er ikke avklart.

Forbrukertilsynet publiserte i september en oppdatert veileder om bruk av miljøpåstander i markedsføring. Veilederen er tilpasset direktiv (EU) 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, ofte omtalt som EmpCo-direktivet. Reglene om miljøpåstander gjelder markedsføring av varer og tjenester til forbrukere og vil dermed også kunne omfatte markedsføring av finansielle tjenester og produkter.

Veilederen beskriver blant annet skillet mellom generelle og spesifiserte miljøpåstander, krav til dokumentasjon, bruk av klimakompensasjon og bærekraftsmerker samt miljøprofilering av virksomheter. Betegnelser som «grønn», «bærekraftig» og «klimanøytral» må vurderes ut fra helhetsinntrykket i markedsføringen, og produktpåstander må kunne dokumenteres på produktnivå. Reglene gjelder parallelt med sektorspesifikke opplysningskrav, med mindre særreglene regulerer det samme forholdet og går foran. 

EU-kommisjonen har publisert en FAQ om EmpCo-direktivet. FAQ-en utdyper blant annet hvordan reglene gjelder for tjenester, påstander i foretaks- og produktnavn og markedsføring av en virksomhet som helhet. Den forklarer også forholdet til sektorspesifikt EU-regelverk: Særregler går foran ved direkte motstrid, mens EmpCo ellers gjelder parallelt. Videre omtales kravene til bærekraftsmerker, dokumentasjon av fremtidige miljøprestasjoner og forbudet mot enkelte produktpåstander basert på klimakompensasjon. FAQ-en er ikke rettslig bindende, men skal støtte en mer ensartet anvendelse i EU.

Direktiv (EU) 2024/825 om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ble ikke innlemmet i EØS-avtalen på møtet i EØS-komiteen 25. september. Utkastet til EØS-komitébeslutning er fortsatt under behandling. Stortinget vedtok våren 2026 de nødvendige endringene i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven, med tilhørende endringer i forskrift om urimelig handelspraksis. Loven ble sanksjonert 19. juni, og Stortinget har gitt samtykke til norsk deltakelse i en EØS-komitébeslutning. Lovendringene kan likevel ikke tre i kraft før EØS-behandlingen er gjennomført. Forbrukertilsynet legger til grunn at reglene sannsynligvis vil gjelde i Norge i løpet av første halvår 2027. 

Finans Norge har publisert en revidert veileder for vurdering av taksonomiforenlig eiendom. Oppdateringen tar særlig for seg hvordan gamle og nye energimerker skal håndteres samtidig, og hvordan de nasjonale terskelverdiene for de 15 prosent mest energieffektive byggene kan brukes. Målet er mer ensartede vurderinger i taksonomirapportering, grønne obligasjoner og andre grønne finansieringsprodukter. 

Det er fortsatt behov for avklaringer om blant annet klimatilpasning og nZEB-kravet for enkelte bygningskategorier. Finans Norge følger revisjonen av taksonomikriteriene og relevante nasjonale avklaringer før det vurderes nye oppdateringer.

Kina innførte i april 2026 to nye regelverk om sikkerhet i industri- og leverandørkjeder og mottiltak mot utenlandsk ekstraterritoriell jurisdiksjon. Regelverkene gir kinesiske myndigheter adgang til å undersøke og reagere på utenlandske tiltak som anses å true kinesiske forsyningskjeder eller kinesiske aktørers interesser. De inngår i et bredere kinesisk rammeverk for å møte virkninger av utenlandske sanksjoner, eksportkontroll og andre regulatoriske tiltak. 

Regelverkene kan skape praktiske og rettslige utfordringer for virksomheter som både skal etterleve vestlige sanksjoner og krav til sporbarhet og aktsomhetsvurderinger, og samtidig opererer i eller har leverandørkjeder knyttet til Kina. Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hvordan reglene vil bli praktisert. De innebærer ikke nødvendigvis et generelt forbud mot aktsomhetsvurderinger, men kan gjøre innhenting og deling av informasjon, leverandørrevisjoner og annen oppfølging mer krevende. Wikborg Rein har publisert en gjennomgang av regelverkene og mulige tiltak for virksomheter.

EUs forordning om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid gjelder alle produkter og sektorer, uavhengig av virksomhetens størrelse. Myndighetene skal kunne undersøke mistanke om tvangsarbeid og kreve produkter trukket fra markedet. Regelverket omfatter både omsetning i EU, import og eksport. 

Regjeringen har besluttet å gjennomføre forordningen og varslet at forbudet skal tre i kraft i Norge senest 14. desember 2027, også dersom EØS-prosessen blir forsinket. Det nødvendige lovarbeidet er i gang. Forordningen bygger på produktrettede undersøkelser og sporbarhet og kommer i tillegg til virksomhetenes aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.

Den europeiske sentralbanken (ECB) bruker allerede en klimafaktor for obligasjoner utstedt av ikke-finansielle foretak og har besluttet å utvide ordningen til enkelte lån til slike foretak. Eiendeler som er mer utsatt for omstillingsrelaterte sjokk, kan få en ekstra reduksjon i sikkerhetsverdien på inntil fem prosent. Reduksjonen gjelder når eiendelene stilles som sikkerhet for lån i eurosystemet. 

Vurderingen skal bygge på sektorrisiko, låntakerens eksponering mot overgangsrisiko og gjenstående løpetid. Utvidelsen er planlagt innført tidligst ved utgangen av 2027, og faktorene skal oppdateres årlig.

Rapporten «Norge i hardt vær» vurderer hvordan Norge kan redusere klimarisiko gjennom mer målrettede og kostnadseffektive tiltak. Utvalget foreslår blant annet å videreutvikle Kunnskapsbanken, styrke delingen av skadedata og forbedre de økonomiske insentivene til skadeforebygging. 

Rapporten er på offentlig høring med frist 11. november. Finans Norge vil gi innspill med vekt på bedre samordning, mer målrettet forebygging og rammevilkår som gjør det lønnsomt for husholdninger, kommuner og næringsliv å redusere klimarisiko.

EU-kommisjonen la i juli frem forslag til revisjon av EUs kvotesystem for utslipp (EU ETS). Forslaget legger opp til en lavere årlig reduksjon i kvotemengden etter 2030 enn etter dagens regler. Det omfatter også endringer i markedsstabilitetsreserven, videreføring av gratiskvoter til 2040 og begrenset adgang til å bruke internasjonale karbonkreditter. Endringene er ment å tilpasse systemet til EUs klimamål for 2040, samtidig som kostnader og karbonlekkasje begrenses. 

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet. Den videre prosessen vil avgjøre den endelige reduksjonstakten, utformingen av markedsstabilitetsreserven, omfanget av gratiskvoter og adgangen til internasjonale karbonkreditter.

Det amerikanske finanstilsynet (SEC) publiserte 7. oktober en undersøkelsesrapport om Climate Action 100+ og styrevalget i ExxonMobil i 2021. Undersøkelsen gjaldt om investorer gjennom samarbeidet kunne ha opptrådt som en gruppe etter amerikanske regler om rapportering av større aksjeposter. SEC besluttet ikke å reise håndhevingssak og rapporten fastslår ikke at noen har brutt regelverket.

Rapporten illustrerer likevel at samarbeid mellom investorer kan reise spørsmål om rapporteringsplikt etter amerikansk verdipapirregelverk. SEC understreker samtidig at verken medlemskap i et investorinitiativ eller parallelle stemmegivninger alene er tilstrekkelig. Vurderingen må gjøres konkret, særlig når et initiativ koordinerer dialog eller stemmegivning med sikte på å påvirke styringen av et selskap.