Kronikken er skrevet av Mari Betanzo, fagsjef for bærekraft og Kristian Ruth, direktør for bærekraft i Finans Norge.
Fortsatt stor avstand til mål
Norge har ambisiøse klimamål, men resultatene lar vente på seg. I 2025 falt norske klimagassutslipp med kun 1,2 prosent. Siden 1990 er reduksjonen på beskjedne 13,9 prosent. Dette er langt unna målet om minst 55 prosent kutt innen 2030. Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 viser at vi ikke ligger an til å nå klimalovens mål med nasjonale utslippskutt.
I budsjettet foreslår regjeringen økt bruk av klimakvoter for å oppfylle klimaforpliktelsene. Kvotekjøp kan være nødvendig, men bør ikke bli en hvilepute. Skal utslippene ned i Norge, trengs det politikk som gjør det mulig og lønnsomt å investere i omstilling.
Finansnæringen har en viktig rolle i denne omstillingen. Vi kan mobilisere kapital og bidra til å akselerere omstillingen. Men vi kan ikke alene skape lønnsomhet i prosjekter eller redusere risikoen som oppstår når rammevilkårene er uklare eller skifter retning. Hva som skal til for å få fart på omstillingen varierer mellom sektorer, men fellesnevneren er behovet for tydelige rammer som gir grunnlag for langsiktige investeringer.
Forutsigbarhet utløser investeringer
Statsbudsjettet viser både hva som fungerer og hva som fortsatt mangler.
Et godt eksempel er opptrappingen av CO₂-avgiften. Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp til 1 900 kroner per tonn CO₂. Dette bygger videre på en varslet opptrappingsplan som gir næringslivet en tydelig retning. Når bedrifter vet hvilke kostnader de må forholde seg til i årene som kommer, blir det enklere å planlegge investeringer som reduserer utslipp. Forutsigbarhet reduserer risiko og bidrar til å utløse kapital.
Energieffektivisering i bygg er et eksempel på det motsatte. Målet er å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, men utviklingen går for sakte. I fjor anslo regjeringen strømbesparelser på 4,4 TWh innen 2030. I årets budsjettdokumenter er anslaget nedjustert til 2,1 TWh, og avstanden til målet har blitt enda større.
I fjor varslet regjeringen arbeid med en langsiktig strategi for renovering av bygninger. I årets budsjett er det få signaler om hvordan gapet skal lukkes. Når tilliten til målet svekkes, blir det vanskeligere å utløse nødvendige investeringer for å redusere strømforbruket i bygg. Det er uheldig, fordi redusert strømforbruk i bygg kan frigjøre kraft som trengs til omstilling av andre deler av samfunnet.
Behov for langsiktig retning
Statsbudsjettet vedtas for ett år av gangen, men investeringene som skal ta Norge gjennom omstillingen har lang tidshorisont. For næringslivet og finansmarkedene er det derfor avgjørende at de årlige budsjettene bygger opp under en troverdig og langsiktig retning.
Norge har lange tradisjoner for brede politiske forlik på områder som krever langsiktighet. Når flere partier står bak en felles retning over tid, reduserer risikoen for brå kursendringer. Skal næringslivet og finansmarkedene tørre å investere i omstillingen, trengs denne typen langsiktighet også i klimapolitikken.
Kapitalen finnes, men mobiliseres ikke av vilje alene. Skal Norge lykkes med omstillingen holder det ikke med ambisiøse mål. Vi trenger politikk som gir næringsliv og investorer trygghet til å satse. På noen områder peker statsbudsjettet i riktig retning. På andre områder er det fortsatt uklart hvordan målene skal nås.
