Medlemsnytt om bærekraftig finans

Brønnøysundregistrene fikk 15. juni tildelt ekstra midler fra Digitaliseringsdirektoratet for å utvikle en sentral datakilde for frivillig bærekraftsrapportering. Målet er å gjøre det enklere for norske foretak å utveksle bærekraftsinformasjon med ulike interessenter, herunder finansnæringen. Dette er en viktig milepæl i prosjektet for effektiv bærekraftsrapportering.  

Finans Norge deltar aktivt i arbeidet og vil gjennom høsten 2026 og 2027 bistå Brønnøysundregistrene i utviklingen av løsningen, samt bidra til å gjøre standarden kjent. Finans Norges medlemmer vil holdes orientert om utviklingen gjennom 2026 og 2027.  

Finans Norge er, sammen med NHO, NHO Byggenæringen, Revisorforeningen, EBA, BITS og Regnskap Norge, vertskap for et webinar om EUs standard for frivillig bærekraftsrapportering. 

Webinaret avholdes 4. september, kl. 9, og administrasjonen oppfordrer medlemmer til å delta, og til å dele invitasjonen videre. Webinaret varer i om lag 60 minutter og vil gi innsikt i det pågående arbeidet, hvorfor frivillig bærekraftsrapportering blir stadig viktigere, og hvordan standarden kan tas i bruk i praksis. Det vil også belyse hvilken verdi rapporteringen kan skape for både rapporterende virksomheter og brukere av informasjonen. DNB vil dele synspunkter om hvordan bærekraftsinformasjonen brukes av finansaktører, og hva de vil forvente fremover. 

Se mer om påmelding her. 

Finansdepartementet la 19. juni frem lovproposisjon om forenklinger i reglene for bærekraftsrapportering (Prop. 106 L (2025-2026)). I proposisjonen foreslår departementet endringer i regnskapsloven som vil innebære omfattende forenklinger i reglene om bærekraftsrapportering. Forslagene gjennomfører endringene i regnskapsdirektivet som følger av direktiv (EU) 2026/470 (Omnibus I-direktivet). Det foreslås også mindre endringer i revisorloven, verdipapirhandelloven og likestilling- og diskrimineringsloven.  

Finans Norge vurderer samlet sett at forslaget til endringer er positive. Finansdepartementet foreslår å heve terskelen for hvilke foretak som skal omfattes av regelverket, og som dermed plikter å rapportere. Etter forslaget vil rapporteringsplikten fra og med regnskapsåret 2027 kun gjelde for foretak som både har salgsinntekter over fem milliarder kroner og over 1000 ansatte (departementet legger til grunn å bruke vekslingskursen på ikrafttredelsestidspunktet for Omnibus I). Dette innebærer at rapporteringsplikten vil være begrenset til de største norske foretakene.

Videre foreslår Finansdepartementet at det innføres en hjemmel slik at departementet kan fastsette overgangsregler i forskrifter. Departementet tar sikte på å unnta foretak som har hatt plikt til å gjennomføre bærekraftsrapportering, men som ikke vil omfattes av regelverket etter regnskapsåret 2027, fra rapporteringsplikten for regnskapsåret 2026. Dette mener Finans Norge er viktig at gjennomføres.  

Departementet skriver at de ikke vil prioritere å utrede pliktig bærekraftsrapportering for mindre foretak på nåværende tidspunkt, men viser til at EU-kommisjonen innen 30. april 2029 skal vurdere endringer i virkeområdet for direktivreglene. Det er positivt at departementet videre skriver at formålet med «value chain-capen» gjelder for rammene av rapportering, og at den foreslåtte lovbestemmelsen ikke begrenser foretaks muligheter til å etterspørre informasjon fra foretak i verdikjeden med formål om å etterleve reglene i åpenhetsloven, eller informasjon som er nødvendig for det rapporteringspliktige foretakets egne risikovurderinger.  

Finans Norge har lansert en oppdatert versjon av veilederen for vurdering av taksonomiforordningen for eiendom. Veilederen gjelder for aktiviteten anskaffelse og eierskap av bygninger under miljømålet vesentlig bidrag til begrensning av klimaendringer. 

Oppdateringen er gjort på bakgrunn av endringer i energimerkeordningen fra 1. januar 2026, samt publisering av offisielle terskelverdier for de 15 prosent mest energieffektive byggene. Dette påvirker flere av vurderingene foretakene må gjøre for å avgjøre om et bygg oppfyller taksonomiens betydelig bidragskriterier. Målet med oppdateringen er å forenkle rapporteringen for finansforetak og bidra til økt sammenlignbarhet gjennom en mer harmonisert tilnærming. 

Ekspertutvalget om klimatilpasning overleverte 18. juni sin rapport «Norge i hardt vær»  til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Utvalget har kartlagt klimaendringenes konsekvenser for norsk natur og samfunnsliv, fram mot midten og slutten av århundret for ulike klimascenarioer. 

Utvalget har fokusert på de økonomiske konsekvensene av klimaendringene, og hvordan vi kan tilpasse oss på en økonomisk fornuftig måte. Dette innebærer at utvalget i hovedsak har sett på konsekvenser som kan måles og verdsettes i kroner og øre, og fanger følgelig ikke opp øvrige konsekvenser (eksempelvis tap av natur eller hvordan klimaendringene kan ramme ulike grupper ulikt).  

Utvalget påpeker på at ulike sektorer påvirkes på ulikt vis, men at alle må tilpasse seg. Utredningen slår fast at klimatilpasning vil koste, men at det er lønnsomt. Videre påpeker utvalget at uavklarte ansvarsforhold, manglende informasjon og svake initiativer kan medføre at gode løsninger ikke gjennomføres. Se utfyllende nyhetssak om rapporten, og Finans Norges kommentar her.  

Finans Norge setter også rapporten på dagsorden under Arendalsuka. I arrangementet «Finanskafé: Klimatilpasning koster – men hva koster det å ikke gjøre noe?» 12. august møtes politikere, fagmiljøer og forsikringsnæringen for å diskutere hva rapportens funn betyr i praksis for prioriteringer, ansvar og finansiering av klimatilpasning. 

Finansdepartementet la 19. juni frem en lovproposisjon for å gjennomføre forordningen om europeiske grønne obligasjoner. Dette åpner for at norske aktører kan utstede EU-grønne obligasjoner, forutsatt at de oppfyller fastsatte krav til både form og innhold. 

 Midlene som hentes inn, skal brukes til finansiering av miljøvennlige prosjekter som oppfyller gitte kriterier. Finanstilsynet vil føre tilsyn med at utstedere overholder kravene, og det stilles også krav om ekstern verifisering av at obligasjonene oppfyller regelverket. 

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har publisert endrede tekniske gjennomføringsstandarder (ITS) for pilar 3-rapportering. Endringene omfatter blant annet opplysninger knyttet til bærekraftsrisiko. Formålet er å forenkle og effektivisere opplysningskravene, og legge til rette for bedre harmonisering med både CSRD og tilsynsrapportering. ITS-ene forenkler allerede eksisterende rapporteringskrav for de største, samtidig som det innføres mindre omfangsrike rapporteringskrav for små og ikke-komplekse finansinstitusjoner. 

Den endelige standarden innebærer også at flere av de taksonomirelaterte opplysningskravene som tidligere inngikk i pilar 3-rammeverket utgår, noe som bidrar til bedre harmonisering med øvrig bærekraftsrapportering. Endringene er i tråd med innspill Finans Norge ga i høringsrunden. Standardene er forventet å gjelde fra 31. desember 2026 for store finansinstitusjoner, og fra 31.desember 2027 for små og ikke-komplekse.  

EBA har publisert et diskusjonsnotat som foreslår en forenklet prosess for små og ikke-komplekse institusjoner (SNCI-er) i tilknytning til Pilar 3 Data Hub (P3DH). Forslaget innebærer at EBA i større grad skal beregne og publisere Pilar 3-opplysninger på vegne av disse institusjonene, basert på tilsynsrapporteringsdata, i tråd med CRR artikkel 434(4). Formålet er å redusere administrativ byrde og gjøre informasjonen mer tilgjengelig.

Notatet må ses i sammenheng med en parallell konsultasjon om revisjon av ITS for tilsynsrapportering, særlig knyttet til samordning med Pilar 3-krav for SNCI-er. Det er også varslet at SNCI-er vil få utvidede krav til offentliggjøring av bærekraftsrelatert informasjon fra desember 2027 (se sak over). Disse kravene er imidlertid ikke inkludert i forslaget. 

EBA har publisert utkast til metodikk, maler og veiledning for EU-stresstesten 2027 og inviterer til tidlig dialog direkte med de bankene som er en del av stresstesten. Totalt vil 63 banker fra EU og Norge delta, hvorav 47 fra euroområdet, noe som dekker 75 prosent av banksektoren i EU. Oversikt over deltagende banker finnes i Annex 1. 

Forslaget inneholder flere forenklinger som skal redusere rapporteringsbyrden, samtidig som resultatene fortsatt er robuste og sammenlignbare. EBA anslår at datakravene reduseres med om lag 55 prosent. Dette skyldes blant annet økt bruk av eksisterende tilsynsrapportering, fjerning av overlappende krav og forenkling av definisjoner og maler.

For første gang inkluderes også klimarisiko i stresstesten. Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko vurderes i en egen modul, men vil foreløpig ikke påvirke de samlede resultatene. Høringen er startet tidligere enn i tidligere runder for å gi bankene mer tid til å vurdere endringene og forberede seg. Resultatene vil inngå i SREP-prosessen. EBA planlegger også workshops med bransjen for å besvare spørsmål og støtte forberedelsene.  

19. juni la Finansdepartementet frem et forslag om å knytte Norge til en felleseuropeisk offentlig database for foretaksinformasjon (European Single Access Point, ESAP). Ordningen skal gi allmenheten sentralisert digital tilgang til informasjon som allerede skal offentliggjøres etter EØS-regelverk på finansmarkedsområdet. Målet er at dette skal bidra til mer effektive kapitalmarkeder.

At man gjennomfører ESAP på lik måte og samtid med EU, vil bidra til å gjøre det enklere for grensekryssende virksomheter og investorer som ønsker å finne informasjon ett sted.

I henhold til ESAP-forordningen skal ordningen også legge til rette for innsending av informasjon fra en større krets av foretak, for eksempel frivillig bærekraftsrapportering. Dette skal være operativt i 2030. Det er Finans Norges posisjon at Brønnøysundregistrene allerede nå burde blitt utpekt til å være offentlig innsamlingsenhet for frivillig bærekraftsinformasjon, i tråd med løsningen de nå utarbeider for effektiv utveksling av bærekraftsinformasjon. Finansdepartementet foreslår å utsette valg av offentlig innsamlingsenhet for frivillig bærekraftsinformasjon til nærmere 2030, når man har høstet erfaringer med ESAP.  

Finans Norge forstår Finansdepartementets ønske om å høste erfaringer med ESAP, og løsningen Brønnøysundregistrene utvikler for effektiv utveksling av bærekraftsinformasjon er ikke avhengig av at de blir utpekt som offentlig innsamlingsenhet iht. ESAP. 

I april vedtok kinesiske myndigheter nye regler knyttet til verdikjeder, og spesifikt tilgang til informasjon for utenlandske selskaper (dekret 834, Regulations on industrial and supply chain security) og dekret 835, Regulations on countering foreign improper extraterritorial jurisdictions). Det er et uttalt mål fra kinesiske myndigheter å beskytte landets verdikjeder mot «forstyrrelser» og vestlige sanksjoner. Regelverket har videre som mål å forhindre «fremmede forsøk på ekstraterritoriell kontroll over kinesiske selskaper».  

Regelverket innfører blant annet begrensninger for utenlandske virksomheters datainnsamling, hvilket kan få en innvirkning på hvordan selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger og øvrige risikovurderinger av eksponeringer og leverandører i Kina. 

Administrasjonen har ikke gjennomført en full analyse, men registrerer at flere internasjonale advokathus påpeker at regelverket er bredt formulert, og vil gi myndighetene skjønn i håndhevelsen av regelverket.  

Administrasjonens foreløpige vurdering er at regelverket i stor grad er utformet for å kunne svare på amerikanske handelstiltak. Administrasjonen vurderer imidlertid at regelverket kan være utfordrende for norske selskaper og finansnæringen spesifikt, når det gjelder tilgang til informasjon, potensiell markedsadgang og muligheten til å gjennomføre robuste aktsomhetsvurderinger og risikovurderinger. 

Administrasjonen vil følge utviklingen sammen med NHO og andre relevante aktører.