Dokumentarkiv

Finans Norge har levert innspill til EU-kommisjonens blåkopi for spare- og investeringskontoer (SIA). Dette initiativet er en del av EU-kommisjonens arbeid med å styrke forbrukeres tilgang til investeringsmuligheter og øke europeisk konkurranseevne.

Finans Norge støtter endring i verdipapirhandelloven for digital kommunikasjon som hovedregel. Dette forenkler for selskapene og harmoniserer med EU. Vi etterlyser samtidig bredere gjennomgang av finansreguleringen for digitalt førstevalg, særlig for pensjon, som varslet av departementet.

Finans Norge støtter Finansdepartementets forslag om en særskilt fradragsregel for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med utenlandsvirksomhet, basert på direkte tilordning, da det gir et mer korrekt skattemessig resultat og lite merarbeid. Vi etterlyser imidlertid en vurdering av manglende harmonisering mellom skatteavtalens regler og internretten, som kan føre til dobbeltbeskatning.

Finans Norge mener at IRB-risikovektgulvet for boliglån ikke bør økes fra dagens nivå på 20 prosent. Finansdepartementet bør foreta en fornyet vurdering i tråd med EBAs anførsler.

Finans Norge mener det er viktig at departementet prioriterer dette arbeidet, og mener det er fordelaktig å koble norske regler direkte til EU-reglene uten å oversette dem, slik vi gjør med andre EØS-regler på finansområdet.

Finans Norge er positive til forslaget. En tydeligere hjemmel for deling av informasjon mellom offentlige og private er et viktig ledd i effektiv kriminalitetsbekjempelse, og vil kunne styrke finansforetakenes mulighet for å bidra mer effektivt til bekjempelse av kriminalitet.

Finans Norge viser til Finansdepartementets brev av 10.04.2025, hvor det var vedlagt et høringsnotat med forslag om endringer i skattelovens bestemmelser om begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter i Norge når virksomheten i utlandet er unntatt fra skattlegging i Norge etter skatteavtale (unntaksmetode).

Her er høringssvar fra Finans Norge til Finansdepartementets brev 26.02.25 om høring av Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2024:16 om endringer i verdipapirhandelloven (MiFID II/MiFIRreview).

Finans Norge mener det bør gis overgangsregler i forskriften, men har ellers ingen innvendinger mot Skattedirektoratets forslag til forskriftsendringer.

Finans Norge viser til departementets høringsbrev 23. mars 2025 om forslag til regulering av inntektsdeling mellom forvaltningsselskap og andelseiere i verdipapirfond.

Finans Norge oppfordre Stortinget til å prioritere endringer i Revidert Nasjonalbudsjett som gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. Vi ønsker å peke på følgende konkrete saker til Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Finans Norge ber Stortinget fastslå at finansmarkedspolitikken bør være basert på noen sentrale prinsipper og samtidig anmode regjeringen om å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe.

Finans Norge anmoder Finanskomiteen om å slutte seg til representantforslaget, og vil også vise til sine innspill til årets Finansmarkedsmelding, hvor temaet også er tatt opp.

Her finner du Finans Norges høringssvar til Finansdepartementet om EUs sparing- og investeringsstrategi, også kjent som Savings and Investment Union (SIU).

EU-Kommisjonen publiserte 31.03.2025 et forslag om å endre kapitalkravsregelverket (CRR) for kortsiktige transaksjoner under kravet til stabil, langsiktig finansiering (NSFR). Les vårt høringssvar til Finansdepartementet og Finanstilsynet.

Her er Finans Norges utfyllende kommentarer til vårt høringsinnspill til finanskomiteens behandling av Finansmarkedsmeldingen 2025, dette med bakgrunn i betydningen av Finansmarkedsmeldingen for finansnæringens rammebetingelser.

Finans Norge viser til Finansdepartementets høringsbrev av 30.01.2025, hvor det var vedlagt et høringsnotat med forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto.

Finans Norges høringssvar til Finansdepartementet om merknader til Finanstilsynets høringsnotat om regulering av produktpakker og koblingssalg.

Finans Norge støtter forslaget, men mener nye bestemmelser om administrative sanksjoner fremstår noe uklart. Det er behov for mer presisering av overtredelsesgebyrene.

Finans Norge støtter Finansdepartementets mål om at CRD6 skal gjelde samtidig i Norge som i EU. Det er viktig for konkurransen i det norske finansmarkedet at norske foretak underlegges samme krav på samme tid som foretak fra resten av EØS-området.