– Vi er positive til en harmonisering som forhåpentligvis gjør regelverket mer effektivt på tvers av landegrenser. Men et eget tilsynsorgan er ikke godt nok begrunnet, og kan gi unødvendige, økte kostnader og et mer fragmentert tilsyn, sier Atle Roaldsøy, advokat og fagdirektør i Finans Norge.
Rapporten fra Finansdepartementets arbeidsgruppe ble lagt frem 23. januar 2026 og har vært på høring. Finans Norge sendte sitt høringssvar 30. april, og mener ressursbehov og konsekvenser må beskrives tydeligere.
– Når regelverket harmoniseres og strammes ytterligere inn, må vi ha et realistisk bilde av hva det krever av myndighetene, og hva det betyr i praksis for virksomhetene som skal etterleve reglene, sier Roaldsøy.
Dette foreslår arbeidsgruppen
Arbeidsgruppen foreslår en ny antihvitvaskingslov som samler plikter for aktører i offentlig og privat sektor.
For finansnæringen innebærer forslaget at Forordning (EU) 2024/1624 (AMLR) tas inn i norsk rett slik den er vedtatt i EU. Det gir minimalt rom for norske tilpasninger. Samtidig foreslås nye fullmakter til Finanstilsynet og Økokrims FIU, og den nye europeiske myndigheten AMLA i Frankfurt får en sentral rolle i europeisk koordinering og videre regelverksutvikling. AMLA får også en viktig rolle i utvikling av en felles europeisk tilsynsmetodikk. Regelverket vil kreve endringer i organisering og etterlevelse i finansforetakene.
Finans Norge mener den rettstekniske løsningen er hensiktsmessig og støtter en ryddig innføring av AMLR i norsk rett.
Advarer mot eget norsk tilsynsorgan
Arbeidsgruppen foreslår å opprette et eget tilsynsorgan på hvitvaskingsområdet. Finans Norge peker på at dette ikke er et krav i AML-pakken, og støtter ikke forslaget.
– Et nytt organ vil etter vårt syn løsrive hvitvaskingstilsynet fra resten av Finanstilsynets virkemidler og kompetanse. Det kan gi mer komplekse prosesser og høyere kostnader, sier Roaldsøy.
Finans Norge mener tilsynet enten bør samles hos Finanstilsynet, eller fortsatt ligge hos sektortilsynene slik det gjør i dag.
Vil innføre i takt med EU – etterlyser ressurser
Finans Norge mener Norge bør innføre AML-pakken samtidig med EU. Da blir det enklere å samarbeide på tvers av landegrenser, og å få fullt utbytte av de nye reglene. Dette er viktig for næringen og for Norge.
– Skal dette virke etter hensikten, må FIU og straffesakskjeden ha kapasitet til å følge opp analysene og meldingene som kommer. Dette er helt sentralt for helheten i det nye regimet, sier Roaldsøy.
Finans Norge mener derfor at rapporten burde beskevet konsekvensene bedre, og hva som kreves av ressurser hos myndighetene for at regelverket skal fungere i praksis.
Støtter unntak for skadeforsikring
Arbeidsgruppen foreslår at skadeforsikring tas ut av hvitvaskingsregelverket før AMLR gjennomføres i norsk rett. Begrunnelsen er at skadeforsikring ikke omfattes av de nye EU-reglene i AML-pakken.
– Her er vi enige med arbeidsgruppen. Skadeforsikring bør unntas. Samtidig savner vi avklaringer om hvordan andre aktører påvirkes, blant annet enkelte aktører innen livsforsikring, sier Roaldsøy.
Dette er AML-pakken
EU vedtok AML-pakken i mai 2024 for å styrke kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
Pakken utgjøres av:
- AMLR: antihvitvaskingsforordning som gjelder pliktene til forpliktede enheter i privat sektor
- AMLD6: hvitvaskingsdirektiv nr. 6 om plikter for offentlig sektor
- AMLAR: forordning om opprettelse av ny europeisk anti-hvitvaskingsmyndighet
- AMLA er lagt til Frankfurt og får en viktig rolle i å utvikle standarder og veiledning i EU.
Høring om norsk gjennomføring av EUs nye antihvitvaskingspakke
