Saker av betydning for finansnæringen i statsbudsjettet 2023

06. oktober 2022 la regjeringen Støre frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Saker av betydning for finansnæringen

Boligsparing for ungdom BSU

Regjeringen foreslår å videreføre beløpsgrensene for maksimal årlig og samlet sparing i boligsparing for ungdom (BSU). Også for 2023 vil det dermed gis et  fradrag i skatt tilsvarende 20 pst. av innskudd på inntil 27 500 kroner per år, maksimalt av innskudd på 300 000 kroner samlet.

Digitalisering

Regjeringen foreslår å kutte Digitaliseringsdirektoratets budsjett med 6,9 millioner kroner.

Les også: Et stramt budsjett krever tydelige prioriteringer i fremtiden

Les også: Regjeringen foreslår å kutte Digitaliseringsdirektoratets budsjett

Energieffektivisering

I en tid med høy etterspørsel etter energi, er det et naturlig grep fra Regjeringen å styrke innsatsen for energieffektivisering. Bruk av elektrisitet i bygg sto i 2021 for rundt halvparten av det samlede elektrisitetsforbruket og spesielt energieffektivisering i næringsbygg har potensiale til å frigjøre energi til andre formål. Regjeringen foreslår seks tiltak for å insentivere energieffektivisering:

• Utnevne NVE til ENØK-koordinator på tvers av sektorer og offentlig forvaltning
• Styrke Enovas støtteordninger til husholdninger og forbrukere til 1,1 milliarder i 2021-2024
• Spare i offentlige bygg
• Gi bedre informasjon om strømsparing til husholdninger, næringsliv og det offentlige
• Styrke Husbanken
• En midlertidig energitilskuddsordning til næringslivet

Fagforeningskontingent

Regjeringen foreslår å øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent fra 5 800 kroner til 7 700 kroner.

Fagskoler – 500 nye studieplasser

Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til 500 nye studieplasser på fagskolene i 2023. Finans Norge mener at satsingen burde vært sterkere, og at IT-studieplasser bør prioriteres.

Formuesskatt for upersonlige skatteytere økes

I forslag til statsbudsjett er det lagt opp til en økning i formuesskatt til staten for upersonlige skatteytere fra 0,25% til 0,30%. Norske sparebanker representerer en stor del av gruppen som etter skatteloven defineres som formuesskattepliktige upersonlige skatteytere. Denne satsen var på 0,15% i saldert budsjett for 2022, og ble oppjustert til 0,25% i revidert budsjett.

Les også: Dobling av formuesskatt for norske sparebanker

Flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår 517 millioner kroner til NVEs arbeid med å forebygge flom- og skredskader. Midlene skal brukes til kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikrings- og miljøtiltak, fjellskredovervåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeid med overvann. 

Det foreslås videre å bevilge 110 millioner kroner til krise- og hastetiltak, herunder gjennomføring av krisetiltakene etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune.

Regjeringen foreslår også å bevilge 35 millioner kroner til:

• skredsikring i Longyearbyen
• videreføring av skredsikringstiltak i Vannledningsdalen
• for å sluttføre skredsikringstiltak under fjellet Sukkertoppen

Les også: Skuffende at flom- og skredforebygging ikke prioriteres

Grønn omstilling i virkemiddelapparatet

Virkemiddelapparatet er en viktig brikke for å omstille norsk næringsliv til morgendagens krav. Med statsbudsjettet innfører Regjeringen et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen er tydelige på at dette prinsippet ikke er til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Konkret ønsker Regjeringen å:

• Øke bevilgningene til Grønn plattform i perioden 2023-2025 til 600 millioner
• Bevilge 600 millioner til Nysnø Klimainvesteringer (en økning på 100 millioner fra 2022)
• Øremerke 900 millioner av Innovasjon Norges eksisterende lånerammer til grønne vekstlån
• Øremerke 300 millioner av Norges forskningsråds innovasjonsprosjekter i næringslivet til prosjekter som bidrar til overgangen til lavutslippssamfunnet

Husbanken

Regjeringen foreslår å videreføre Husbankens låneramme på 21 milliarder kroner i 2023. Startlån vil bli prioritert. I tillegg foreslår regjeringen å prioritere 1 milliard kroner av Husbankens låneramme til lån av utleieboliger og lån til boligkvalitet i distriktskommuner.

Nytt verktøy for bedre klimapolitisk styring

Regjerningen har tidligere slått fast at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk, og årets statsbudsjett er akkompagnert av en klimastatus- og plan. Planen dekker rapportering etter klimaloven og redegjør for utslippseffekten av statsbudsjettet. Dette er første gang det gjøres i Norge, og avgjørende for å kunne bedrive god klimapolitisk styring. Planen viser at Norge i årene 2021 og 2022 har opparbeidet seg en «utslippsgjeld» på til sammen 0,9 tonn CO2e, men at 2023 alene estimeres til gå i balanse.

Pensjon fra første krone for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen følger i forslag til statsbudsjett opp oppfordringen fra Finans Norge om å sørge for at også selvstendig næringsdrivende kan få skattefavorisert tjenestepensjonsparing fra første krone på lik linje med alle ansatte i privat sektor. Regjeringen foreslår for øvrig å videreføre dagens beløpsgrenser i IPS-ordningen uendret.

Les også: Bedre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen identifiserer finansnæringen som en pådriver i omstillingen

Regjeringen skriver i statsbudsjettet at «En robust finanssektor er avgjørende for en vellykket omstilling, og kan bidra gjennom å formidle kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger». Finans Norge ser at godt samarbeid med EU og god implementering av EU-regelverk er viktig både for norsk næringslivs konkurransekraft og for å nå klimamålene. Det er derfor gledelig at Miljødirektoratet får øremerket 15 millioner til arbeid med EUs grønne giv og Klar for 55-pakken. I tillegg ser vi at Regjeringen foreslår å styrke Finanstilsynet med 30 nye stillinger, som blant annet skal arbeide med klimarisiko, digital sårbarhet og hvitvasking.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget. Kilometersatsen økes fra 1,65 til 1,70 kroner, og bunnbeløpet fra 14 000 til 14 400 kroner.

Økonomisk kriminalitet

Regjeringen signaliserer i forslag til statsbudsjett at de vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av kampen mot økonomisk kriminalitet i Norge og at de tar sikte på å fremme en stortingsmelding og eventuelt andre relevante tiltak. De vil blant annet se nærmere på hvordan politiet og andre offentlige etater arbeider med oppfølging av rapporteringer fra privat sektor og politimeldinger og om tilsynsmyndigheter og andre offentlige etater i justissektoren kan organiseres bedre eller få økte ressurser.

Økt arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Avgiften legges på den delen av lønnen som er høyere enn 750 000. Finans Norge er sterkt kritiske til forslaget og saken vil kommenteres nærmere.

Les også: Et angrep på høykompetente arbeidsplasser over hele landet

Universiteter og høyskoler – flere studieplasser

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler med 335,3 millioner kroner for å finansiere studieplasser. Finans Norge mener at satsningen på kompetanse er altfor svak i dagens situasjon og at studieplasser innen IT og bærekraft bør prioriteres.

Utbytteskatt

Regjeringen foreslår å øke utbytteskatten for personer, noe som vil innebære at den samlede marginalskatten øker fra 49,5% til 51,5%

Utvidelse av gjeldsregistrene

Regjeringen har satt opp utvidelse av gjeldsregistrene til å omfatte også andre typer gjeld på prioriteringslisten til Barne- og familiedepartementet for budsjettåret 2023. Det samme gjelder endringer i gjeldsordningsloven.

Les også: Gjeldsregister, gjeldsordning, økonomisk rådgivning og hjelp til selvhjelp