Regjeringens forslag om å kutte budsjettet til Digitaliseringsdirektoratet med 6,9 millioner kroner skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for viktige digitaliseringssatsinger og kan vanskelig sies å være i tråd med regjeringens egne ambisjoner på digitaliseringsområdet.
Regjeringen gjentar sin ambisjon fra Hurdalsplattformen i statsbudsjettet for 2023 med et mål om et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor: «Regjeringa har høge ambisjonar for digitalisering av offentleg sektor og ønskjer å gjennomføre eit taktskifte i digitaliseringa av offentleg sektor.»
Middelet kan ikke da være å redusere bevilgningene til de organer som samordner denne satsingen – Digitaliseringsdirektoratet.
Budsjettforslaget fra Kommunal og distriksdepartementet (tidligere Kommunal og digitaliseringsdepartementet) preges dessverre av at fokuset er flyttet bort fra det viktige digitaliseringsarbeidet.
DSOP
Digitaliseringsdirektoratet har en sentral rolle i DSOP, prosjektet for Digital Samhandling Offentlig Privat, hvor Finans Norge også er en samarbeidspart. En heldigital løsning for samtykkebasert lånesøknad og digital eiendomshandel er to av prosjektene som allerede er tatt i bruk. Prosjektet har allerede spart samfunnet for 13 mrd kr.
Økt digitalisering og deling av data er generelt en forutsetning for å motvirke den negative produktivitetsveksten som preger Norge. Økt produktivitet er helt sentralt for å opprettholde vår velferdsmodell.
Finans Norge mener at regjeringen bør vektlegge langsiktighet og forutsigbarhet for etatene i budsjettrammene knyttet til digitalisering. Den uforutsigbarhet som skapes ved manglende bevilgninger, vil svekke etatenes motivasjon og evne til videre digitalisering på tvers av sektorer som kan gi landets innbyggere sammenhengende tjenester.
