Markedsstatistikk for pensjon og sparing

Forsikringsforpliktelsene for privat tjenestepensjon utgjør 1 071 mrd. kroner i 2024, opp 14 % sammenlignet med samme periode i 2023. Forpliktelsene knyttet til innskuddsbaserte ordninger har økt 22 % fra 4. kvartal 2023 og utgjør nå 657 mrd. kroner.

Innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er dominerende innen privat sektor. Ved utgangen av 2024 var det i livsforsikringsselskapene om lag 124 000 ordninger etter innskuddspensjonsloven. I disse ordningene var det 2 millioner medlemmer. I tillegg er det utstedt om lag 1,5 millioner pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, eksklusiv antall arbeidstakere med passiv kapital i Egen pensjonskonto. Figuren under viser utviklingen i antall medlemmer i innskuddspensjonsordninger de siste årene.

Figuren under viser antall medlemmer i innskuddsordninger med ulike tilknyttede risikodekninger.

Innskuddssatser i innskuddspensjon

Lov om obligatorisk tjenesstepensjon definerer minimumskravene for tjenestepensjonsordningene i privat sektor. 

Fra og med 1. januar 2022 er det et krav om at arbeidsgivere setter av minst 2 prosent av de ansattes lønn inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) til innskuddspensjon. Tidligere var det kun et krav om innskudd for lønn over 1 G.

De maksimale grensene for innskudd er fastsatt i forskriften til innskuddspensjonsloven:

• Grunnsats: For lønn inntil 12 G er maksumal sparesats 7 prosent.
• Tilleggssats: For lønn mellom 7,1 og 12 G er maksimal tillatt sparesats 18,1 prosent.

Dette betyr at det maksimalt tillatte innskuddet for lønn mellom 7,1 og 12 G er 25,1 prosent. Tilleggssatsen gir mulighet til å kompensere for det faktum at man ikke opptjener pensjon i folketrygden for inntekt over 7,1 G. I 2024 var det 18 prosent av beriftene som tilbyr tilleggssats. Det omfatter ca. 47 prosent av de ansatte. Gjennomsnuttlig grunnsats er 4 prosent i 2024 og gjennomsnittlig tilleggssats er 9 prosent for de som har dette. 

Fripoliseforpliktelsenes andel av de totale forsikringsforpliktelsene i privat kollektiv pensjon utgjør nå 33 prosent, mot 37 prosent i 2023 og 41 prosent i 2022. Figuren under viser hvordan denne utviklingen har vært de siste årene.

Det var ved utgangen av 2024 om lag 44 400 forsikrede i ytelsesbaserte ordninger, hvorav om lag 14 500 er medlem i ordninger med aktiv opptjening av alderspensjonsrettigheter. Figuren under viser hvordan dette har utviklet seg fra 2011.

Lov om tjenestepensjon trådte i kraft i 2014, og ga bedriftene i privat sektor et alternativ til de ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene. Hybridordningen har egenskaper både fra ytelsesordninger og fra innskuddsordninger, blant annet gjelder de samme maksimale innskuddssatsene som for innskuddspensjonsordninger og ordningens hovedregel gir livslang pensjonsytelse til både kvinner og menn. Det er pliktig innskudd fra første lønnskrone.

De første hybridordningene ble inngått i 2015, og ved utgangen av 2024 var det om lag 71 200 arbeidstakere omfattet av slike tjenestepensjonsordninger. Forsikringsforpliktelsene for hybridordningene var ved utgangen av 2024 på 17,3 milliarder kroner. Dette er en økning på 20 prosent fra året før.

Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie til hybridpensjon.

I kommunale tjenestepensjonsordninger var premien i 2024 på 71 milliarder kroner, en nedgang på 14 prosent fra 2023. Figuren under viser utviklingen i innbetalt premie til kommunal tjenestepensjon de siste årene.

Antall kommunale kollektive ordninger var 1 962 ved utgangen av 2024. Ordningene omfatter om lag 543 000 hovedforsikrede, mens antallet med oppsatte rettigheter nå er på ca. 349 000 personer. Ved utgangen av 2024 var det 436 400 pensjoner under utbetaling fra kommunale tjenestepensjonsordninger, en økning på 3 prosent fra året før.

Figuren under viser hvordan utbetalte pensjoner fra kommunale tjenestepensjonsordninger er fordelt mellom ulike dekningstyper i 2024.

Figuren under viser utviklingen for utbetalingene siste årene.

Figuren under viser utviklingen i innbetalinger til individuelle pensjonsprodukter de senere årene. Med IPS 2008 menes ordninger etablert i henhold til IPS-regelverket fra 2008, mens det med IPS menes ordninger etter regelverket fra november 2017.

De samlede forsikringsforpliktelsene knyttet til individuelle pensjonsforsikringer var ved utgangen av 2024 på 73 milliarder kroner, mot rundt 69 milliarder kroner året før. Figuren under viser utviklingen i forsikringsforpliktelser for individuelle pensjonsprodukter.

Ved utgangen av 2024 var det 857 000 individuelle pensjonsforsikringer, fordelt på livrenter, IPA og IPS. IPS-ordningen fra 2017 utgjorde om lag 118 000. Figuren under viser hvordan omfanget av avtalener har utviklet seg de siste årene.

Den innbetalte premien for kapitalforsikringene var på 19,7 milliarder kroner i 2024, en økning på 21 prosent sammenlignet med året før. Figuren under viser premieutviklingen de siste årene.