Foto: May/Adobestock
Hvor mye sparer arbeidsgiverne i pensjon til ansatte? Finans Norges tall viser sparesatser for innskuddspensjon, uførepensjon og AFP i snitt for 2025. Oversikten viser ikke data for enkeltbedrifter.
Tallene er hentet fra Finans Norges medlemmer, som representerer 95 prosent av alle selskapene som tilbyr innskuddspensjon i Norge. Oversikten viser gjennomsnittstall for ulike bransjer, ikke enkeltbedrifter. For mer detaljer, se kapittelet "Om statistikken".
En god pensjonsordning avhenger av bransjen du jobber i. Mens lovens minimumskrav er 2 % i innskuddspensjon (OTP), er det nasjonale gjennomsnittet i 2025 på 4,0 %.
For å vite om din pensjonsordning er god, må du sammenligne sparesatsen du får fra din arbeidsgiver med gjennomsnittet for din spesifikke bransje. I bransjer som finansiering og forsikring er snittet over 6 %, mens det i serveringsbransjen ofte ligger nær 2 %.
1. Finn ut hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiveren din benytter, så kan du logge deg inn der for å sjekke sparesatsen din.
2. Finn din bransje i tabellen på denne siden under "Pensjonssparing (grunnsats) per bransje".
3. Ligger du over eller under gjennomsnittet i din bransje?
Lovverket setter visse rammer for sparesatser i innskuddspensjon:
Disse grensene gir arbeidsgivere fleksibilitet til å tilpasse pensjonsordningene til sine ansatte, men de fører også til store forskjeller i pensjonssparingen. I statistikken presenteres gjennomsnittlige sparesatser for ulike næringer.
Den gjennomsnittlige grunnsatsen for innskuddspensjon ligger på 4 prosent for alle ansatte. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom ulike bransjer.
Figuren under viser gjennomsnittlig grunnsats med noe finere inndeling. Næringen "Vakttjeneste og etterforskning" og "Serveringsvirksomhet" har de laveste gjennomsnittlige grunnsatsene, som ligger på 2,2 prosent.
I motsatt ende finner vi "Utvinning av råolje og naturgass", hvor den gjennomsnittlige grunnsatsen er 7 prosent, som tilsvarer den øvre grensen for lovpålagt innskuddspensjon.
Bedriftene kan velge å gi ekstra innskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G, maksimalt 18.1 prosent. 7,1 G tilsvarer kr. 924 136 per 1. mai 2025.
17 prosent av bedriftene har tilleggssparing for sine ansatte som gir ekstra innskudd for lønn over 7,1 G. Dette omfatter ca. halvparten av de ansatte.
Den gjennomsnittlige tilleggssatsen for de som har det er 9.1 prosent, men også her er det variasjon mellom næringene. Finansiering og forsikring har de høyeste tilleggssatsene, i gjennomsnitt 11.8 prosent. I motsatt ende finner vi Informasjon og kommunikasjon med en gjennomsnittlig tilleggssats på 6.7 prosent.
De næringene med høy gjennomsnittlig grunnsats har også gjennomgående høyere andel ansatte med tilleggssparing for lønn mellom 7,1G og 12G.
Tallene fra 2025 viser at 42 prosent av bedriftene opererer med minimumssatser, også kjent som obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Dvs. 2 prosent grunnsats og ingen tilleggssats.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) gir et minimumskrav for innskuddssatser i innskuddspensjonsordninger. Dette kravet innebærer at arbeidsgivere skal sette av minst 2 prosent av den ansattes lønn, opp til 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Frem til 31. desember 2021 kunne også bedriftene la vær å sette av innskudd på den første G av lønnen. Denne muligheten gikk bort med innføringen av pensjon fra første krone.
Tallene fra 2025 viser at 42 prosent av bedriftene opererer med minimumssatser. Dvs. 2 prosent grunnsats og ingen tilleggssats. Når det gjelder andelen ansatte som omfattes av slike minimumssatser, er denne noe lavere, med 30 prosent. Denne differansen indikerer at mindre bedrifter, med et begrenset antall ansatte, oftere anvender minimumssatsene sammenlignet med større bedrifter. Totalt sett innebærer dette at omtrent 600.000 ansatte i Norge har innskuddspensjonsordninger med minimumssatser.
Figuren under gir en oversikt over fordelingen av bedrifter med minimumssatser innenfor ulike næringer. Denne figuren tydeliggjør betydelige variasjoner mellom de ulike sektorene. Næringen "Overnattings- og serveringsvirksomhet" har den høyeste andelen bedrifter med minimumssatser, 81 prosent. I motsatt ende finner vi næringen "Finansiering og forsikring", der 18 prosent av bedriftene har minimumssatser.
De næringene hvor en stor andel av ansatte har minimumssatser har også gjennomgående lavere gjennomsnittlige sparesatser enn næringer der det er få ansatte som har minimumssatser. Figuren under viser forholdet mellom gjennomsnittlige grunnsatser og andelen ansatte på minimumsnivå (OTP) for de ulike hovednæringene.
Uførepensjon er en ytelse som kan tilbys ansatte i privat sektor, i tillegg til det lovpålagte innskuddsfritaket for alderspensjon ved uførhet. Statistikken viser at 22 prosent av bedriftene i Norge tilbyr uførepensjon som en tilleggsdekning til sin tjenestepensjonsordning. Dette omfatter 44 prosent av de ansatte.
Utbredelsen av uførepensjon varierer betydelig mellom ulike næringer.
I næringen Finansiering og forsikring tilbyr 64 prosent av bedriftene uførepensjon. Dette dekker 93 prosent av de ansatte i denne sektoren, noe som gjør den til næringen med høyest utbredelse.
Motsatt finner vi Overnattings- og serveringsvirksomhet, der kun 6 prosent av bedriftene tilbyr uførepensjon. Dette omfatter 13 prosent av de ansatte i denne næringen.
De næringene med høy gjennomsnittlig grunnsats har også gjennomgående høyere andel ansatte med uføretillegg. Finansiering og forsikring er den næringen med høyest gjennomsnittlig grunnsats og er også den næringen med høyest andel ansatte med uføretillegg.
Sparing til alderspensjon er obligatorisk i tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Det samme gjelder innskuddsfritak, som innebærer at den ansatte skal få videre sparing til alderspensjon dersom vedkommende blir ufør. Utover dette obligatoriske tilbudet, kan bedrifter velge å supplere med uførepensjon og/eller etterlattepensjon fra tjenestepensjonsordningen. En uførepensjonsordning vil gi ansatte som blir uføre en ekstra utbetaling i tillegg til uføretrygden de mottar fra folketrygden.
I lovverket er det fastsatt rammer for hvor høy pensjon ordningene maksimalt kan gi. Dette inkluderer en sats basert på lønn opp til 6 G og mellom 6 og 12 G, samt et kronetillegg. Kvaliteten på uførepensjonsdekningene kan variere, og Finans Norges grunnlagsdata viser primært hvorvidt bedriftene tilbyr en slik dekning, ikke den spesifikke utformingen eller ytelsene. Alle ansatte i offentlig sektor er omfattet av en uførepensjonsordning, tilsvarende en maksimal uførepensjonsordning i privat sektor.
I tillegg til ordinær tjenestepensjon kan ansatte i privat sektor ha krav på pensjon fra Fellesordningen for AFP (Avtalefestet pensjon). For å kvalifisere for denne ordningen må arbeidsgiveren være tilknyttet Fellesordningen for AFP, og den enkelte ansatte må oppfylle spesifikke vilkår. Pensjonsutbetalingene fra den private AFP-ordningen er livsvarige og utgjør et betydelig supplement til den totale alderspensjonen.
Det finnes ingen offentlig statistikk som detaljerer hvilke private bedrifter i ulike bransjer som er tilsluttet Fellesordningen for AFP, men Finans Norge har fått tilsendt data fra NAV som estimerer antallet ansatte i ulike næringer som antas å være omfattet av ordningen (les mer om det lenger ned).
Statistikken for 2025 viser at 38,6% ansatte antas å være tilsluttet privat AFP, men det varierer stort med næring. Den høyeste andelen finner vi i bergverksdrift og utvinning der over 80 prosent antas å være tilsluttet privat AFP. I motsatt ende finner vi personlig tjenesteyting og Tekknisk tjenesteyting, eiendomsdrift hvor omlag 15 prosent antas å arbeide i en AFP-tilsluttet bedrift.
Dersom vi sammenligner dataene for AFP-tilsluttede arbeidstakere med gjennomsnittlige grunnsatser ser vi at det er en klar tendens til at de næringene med høye gjennomsnittlige grunnsatser i større grad har AFP sammenlignet med de næringene med lav gjennomsnittlig grunnsats.
Finans Norge har fått tilgang til data utarbeidet av NAV over antall ansatte i ulike næringer som antas å være tilsluttet Fellesordningen for AFP.
AFP-tilknyttede virksomheter identifiseres basert på en metode der foretak sjekkes for å se om minst én ansatt har tatt ut AFP de siste fem årene. Denne tilnærmingen gjøres på foretaksnivå, da enkelte bedrifter ville vært for små enheter å analysere.
Denne metoden har imidlertid noen svakheter:
Potensiell undervurdering i små bedrifter: Dekningen kan undervurderes i mindre bedrifter der ingen ansatte har tatt ut AFP i løpet av de siste fem årene.
Feilidentifikasjon ved flere arbeidsforhold: Dersom enkeltpersoner har flere samtidige jobber, kan dette føre til at en virksomhet feilaktig identifiseres som AFP-tilknyttet.
Manglende oppfangelse av intern variasjon: Metoden klarer ikke å fange opp tilfeller hvor ulike bedrifter innenfor samme foretak har forskjellig medlemsstatus – altså at noen er medlem og andre ikke. Det antas at alle bedrifter i et foretak er medlem av AFP-ordningen dersom minst én person i foretaket har tatt ut AFP de siste fem årene.
I 2025 ligger den gjennomsnittlige grunnsatsen for innskuddspensjon på 4 prosent for alle ansatte, noe som er dobbelt så mye som den lovpålagte minimumssatsen på 2 prosent. Dette er en liten økning fra 3,9 prosent i 2022.
For ansatte med lønn over 7,1 G (924 136 kr) sparer mange bedrifter ekstra. Den gjennomsnittlige tilleggssatsen for bedrifter med en slik ordning er nå 9,1 prosent, som er en økning fra 8,7 prosent i 2022.
Finans Norge har innhentet dataene fra de største leverandørene av innskuddspensjon i Norge og disse dekker omlag 95 prosent av de ansatte med innskuddspensjon.
Leverandørene som inngår i undersøkelsen er:
Det er innhentet tall for periodene 2022 og 2024, og innsamlingen følger samme mal som Actecan benyttet i sin rapport "Innskuddspensjon i ulike næringer i 2022".
For å beregne gjennomsnitt, blir tallene vektet etter antall ansatte.
Finans Norge har fått tilgang til data utarbeidet av NAV over antall ansatte i ulike næringer som antas å være tilsluttet Fellesordningen for AFP.
Tallene er innhentet basert på SSBs standard for næringsgruppering (NACE) nivå 2. Figurene som viser hovednæring følger oppsettet under. Grafen under viser også fordelingen av antall bedrifter og ansatte med innskuddspensjon etter hovednæring.
Finans Norge har statistikk og analyser fra finansnæringen. Tallene er basert på data fra våre medlemsbedrifter og andre relevante kilder.
Markedsstatistikk for pensjon og sparing
Mer om innskuddspensjon: egen pensjonskonto
Nøkkeltall, datagrunnlag og flere tall og fakta om pensjon og sparing
