Natur- og værskader

De siste ti årene har forsikringsselskapene utbetalt en samlet erstatning på rundt 35 milliarder kroner (KPI-justert) for skader på bygning og innbo som kan skyldes naturhendelser eller vær. Størstedelen av dette er fra vannskader i tettbebygde strøk. 

PowerBI rapporten gir en dynamisk fremstilling av dataene fra klimarapporten med mulighet for å filtrere på fylke eller kommune. 

Hovedoversikt

Storm, flom og det kostbare vannet

Det er vanninntrenging utenfra og stopp i avløp som forårsaker de største erstatningene. Erstatninger etter naturskader som følge av flom, storm, skred eller stormflo utgjør omtrent 2/3 sammenlignet med værrelaterte vannskadeerstatninger. Det er også en betydelig mengde erstatninger som skyldes brann etter lynnedslag. Skader på skog skyldes ofte også naturfenomener og vær, men vi ser relativt beskjedne erstatningsbeløp på skogforsikring.

Hvorfor skiller vi på naturskader og vannskader?

Som naturskade regnes storm, stormflo, skred, flom, jordskjelv og vulkanutbrudd. Andre værrelaterte skader som ikke direkte skyldes de over, regnes ikke som en naturskade, men kan være dekket av andre vilkår fra forsikringsselskapene. Skader som skyldes vanninntrenging utenfra, stopp i avløp eller frost omfattes ikke av naturskadeordningen, men samles inn i en egen vannskadestatistikk.

Hvem rammes verst av været?

Vi er et langstrakt land med både kystlinje, fjell, innsjøer og elver. Klimaet og naturhendelser treffer ulikt i de ulike delene av landet. Kysten blir rammet oftest og hardest av både storm og stormflo. De siste 10 årene er det Nordland og Hordaland som har hatt de største skadene totalt. 

Vannskader som følge av nedbør har de siste årene i stor grad rammet Nordland, Oppland, Rogaland og Hordaland. Det er allikevel Akershus som har blitt hardest rammet, hvor kvikkleireskredet i Gjerdrum med nærmere 900 millioner kroner i samlet erstatning utgjorde en stor del.

Naturskader

Naturskade i lovens forstand er skade på bygning/innbo som direkte skyldes skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv, vulkanutbrudd, flodbølge eller meteorittnedslag.

Skred gir de største enkeltskadene, mens storm samlet koster mest

Naturskader rammer ulikt, avhengig av topografi, geologi og befolkningstetthet. I Norge er det storm som har medført størst samlet skade. 

Antall skader og størrelse på erstatningsbeløp vil avhenge av type naturskade. Etter en storm har vi typisk mange skader og det totale erstatningsbeløpet etter en hendelse kan bli svært høyt. Gjennomsnittserstatningen for en enkelt skade etter en storm er oftest lave sammenlignet med andre type naturskader som for eksempel skred eller flom. Disse har høyere gjennomsnittlig erstatningsbeløp, men antall skader etter en hendelse er ofte begrenset til ett område/elveløp. 

Hva er en naturskade?

Hvis du har en bygning-, og innboforsikring i Norge er naturskade inkludert gjennom norsk naturskadepool som en lovpålagt forsikring. Som naturskade regnes: 

  • Storm, dvs. vindstyrke sterkere enn 20,8 m/sek (liten storm).
  • Skred, dvs. utrasing av stein, jord, leire, snø med mer.
  • Flom, dvs. bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder.
  • Stormflo, dvs. flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind.
  • Jordskjelv, dvs. bevegelser i jordskorpen.
  • Flodbølge, dvs. en særlig stor bølge som oppstår som en direkte følge av geologiske hendelser, f.eks. jordskjelv, skred eller vulkanutbrudd. Et annet ord for flodbølge er tsunami.
  • Meteorittnedslag, dvs. objekter fra verdensrommet - meteroider - som overlever passasjen gjennom atmosfæren og som faller ned på jordoverflaten.
  • Vulkanutbrudd, dvs. utflyting av vulkansk materiale.

Alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring er medlem av Norsk Naturskadepool og ved en naturskade dekker hvert selskap sin del av skaden i forhold til markedsandelen de har. 

Vi treffes ulikt i dette landet

Vi er et langstrakt land med både kystlinje, fjell, innsjøer og elver. Klimaet og naturhendelser treffer ulikt i de ulike delene av landet. Mens Vestlandet og Nord-Norge treffes av vinder og havøkning, er det flom etter nedbør og snøsmelting som treffer Østlandet.

Enkelthendelser kan være kostbare

Tidenes sterkeste målte storm på det norske fastlandet er nyttårsstormen i 1992. En orkan defineres av en vindstyrke på 32,6 meter i sekundet, over en periode på minst ti minutter. I 1992 ble det på det meste målt en vindstyrke på 45 meter i sekundet. I kortvarige vindkast var styrken oppe i omlag 62 meter i sekundet. Det ble meldt ca. 30.000 skader til forsikringsselskapene med erstatninger for to milliarder kroner.

2011 var også et værutsatt år. Både Dagmar og Berit inntraff dette året, og det ble til sammen meldt over 26 000 skader med erstatninger på over to milliarder kroner (KPI-justert).

Året 1995 var spesielt flomutsatt grunnet ekstremflommen Vesleofsen på Østlandet (Glomma og Lågen). I tilknytning til denne hendelsen ble det meldt over 7 000 skader, med samlet erstatning for over 1,6 milliarder kroner (KPI-justert).

Vannskader

Erstatningene etter vanninntrenging og stopp i avløp/tilbakeslagsskader har økt mye de siste årene og koster nå mer enn én milliard i året. Det vil si at slike vannskader på bygning og innbo koster mer enn flomskader under naturskadeloven.

Værrelaterte vannskader

Vannskadene som skyldes vær- og naturhendelser er:

  • Stopp i avløp. Tilbakeslag, dvs. oversvømmelse i bygningen fordi vann trenger inn gjennom avløpsnettet eller p.g.a. tett sluk, vannlås eller sanitærutstyr.
  • Annen vanninntrenging utenfra, dvs. vanninntrenging gjennom grunnmur, yttertak, yttervegger, takrenner, avløpsrør for overflatevann og drensrør.
  • Frost, dvs. frostsprengning av rør, armatur og utstyr. Rør eller utstyr sprekker, rør presses ut av annet rør, kupling o.l.

Tettbebygde strøk hardest rammet

Det er særlig tettbebygde strøk som Oslo, Akershus og Rogaland som har de høyeste vannskadeerstatningene etter ekstremnedbør.

Store hendelser etter styrtregn

Vannskader som følge av mye nedbør, skjer ofte på høsten. August 2016 var en spesielt utsatt måned, inntil vi fikk «Hans» i 2023. I 2016 kom det et regnskyll 6. august hvor Oslo, Bærum og Asker fikk store skader. I september 2019 var det også et stort regnskyll. Den gangen var det Fredrikstad det gikk mest utover. I 2020 var det jevnt over ganske fuktig over store deler av Østlandet, mens det i 2021 var mer normale regnmengder. År 2022 var også et normalt år, mens det virkelig slo til i august 2023.

Store hendelser etter frost

Frostskader skjer naturlig nok oftest om vinteren. De tre første månedene av året står for 50 prosent av alle frostskadeerstatningene i løpet året, mens desember alene står for 15 prosent. Men skader etter frost kan variere mye fra år til år. I 2020 var det svært få skader med rundt 700, mens det i 2021 var drøye 10 000 frostskader, og i ekstremåret 2010 var det hele 25 000 skader. I 2023 var det drøye 5000 frostskader og over 40 prosent skjedde i desember.

Skader etter lynnedslag

I 2022 ble det meldt lite skader etter lynnedslag på bygning/innbo. Bare erstatninger for rundt 66 millioner kroner. Dette er godt under toppåret 2014 med 630 millioner kroner (KPI-justert).

Brann og kortslutning

De fleste lynskadene skjer i sommermånedene juni, juli og august, men det er også lynskader på vinterstid.

Lynnedslag kan forårsake skade på elektrisk anlegg og i verste fall medføre brann. I denne oversikten vises både skader på elektrisk anlegg alene "elektrisk kortslutning", og der hvor lynnedslaget gir "ild som er kommet løs", "brann". 

Tidsseriene under viser utviklingen i antall skader og anslått erstatning etter lynnedslag i perioden fra 1985. I 2014 var det ekstraordinært mange skader etter lynnedslag hvorav de fleste skyldtes elektrisk kortslutning. 

Lynskader

Brannskader etter lyn er hentet fra Finans Norges brannskadestatistikk. Siden brannforsikring omfatter mer enn det vi til daglig kaller brann, er det i kodeverket skilt mellom brann og elektrisk kortslutning. 

  • Brann er ”ild som har kommet løs”, det vil si at ilden har kommet ut av kontroll, at det brenner på et sted der det ikke er meningen at det skal brenne. 
  • Elektrisk kortslutning er kortslutning og andre elektriske fenomener, det er skader som inntreffer i elektriske apparater og ledninger så sant årsaken har med den elektriske delen av apparatene å gjøre.

En brannforsikring dekker skader etter lynnedslag – uansett om det blir brann eller ikke. 

Skogskader

Stormskader rammer også skogen

Natur og vær har sterk innvirkning på skadeomfanget på skogene våre. Stormer og snømengder kan gjøre store direkte skader, og samtidig kan klimaet påvirke sannsynligheten for branner og levevilkårene for smågnagere og insekter som ødelegger skogen. Er skogen tørr som følge av lite nedbør og barfrost kan skogbranner fort oppstå både som følge av uvettig omgang med ild og lynnedslag.

Skogbrand Forsikrings erstatningskostnader for skog har variert mye fra år til år. Frolands-brannen i 2008 og stormen Dagmar i 2011 rammet skogeierne hardt. 2021 var også et kostbart stormår for skogforsikring.

Skogskader

Skogskader er hentet fra Skogbrand Forsikring. Erstatning forutsetter at det skadede skogfeltet ville gitt positivt resultat ved oppnådd hogstmodenhetsalder. Skadene deles inn i fire kategorier:

  • Brann, skader forårsaket av ”ild som har kommet løs”. 
  • Storm, skader på skog forårsaket av storm i sammenhengende skadefelt.
  • Snøskader, stammebrekk og rotvelt som følge av snøtyngde.
  • Smågnager, skader forårsaket av smågnagere eller avnålingsinsekter.

Datagrunnlag, begreper og definisjoner