Finans Norge gir ut månedlige inkassotall
Finans Norges inkassotall dekker rundt 70 prosent av inkassogjelden, og gir et godt innblikk i norsk inkassogjeld.
Finans Norge samler hver måned inn inkassostatistikk fra norske inkassoselskaper. Tallene dekker rundt 70 prosent av inkassogjelden i Norge og viser hvem som har inkassogjeld, hva inkassogjelden gjelder og hvordan inkassosakene utvikler seg.
Inkasso er innkreving av en regning eller et lån som ikke er betalt innen fristen. Når skyldneren ikke betaler etter purring og inkassovarsel, kan kreditor overlate kravet til et inkassoselskap. Inkassoselskapet følger opp kravet og kan kreve inn hovedstol, renter og salær. Blir kravet fortsatt ikke betalt, kan saken gå videre til forliksrådet eller namsmannen.
Førinkasso er fasen der regningen ikke er betalt og du har fått purring eller inkassovarsel, men saken ennå ikke er sendt til inkasso.
Inkasso er når kravet er sendt til et inkassoselskap for oppfølging. Kostnadene kan øke jo lenger saken varer.
En inkassosak er ett krav som et inkassoselskap følger opp. Én person eller bedrift kan ha flere saker samtidig.
Hovedstol er det opprinnelige beløpet, før renter og andre kostnader.
Salær er kostnaden inkassoselskapet tar for å følge opp saken, inkludert eventuell merverdiavgift.
Rettsgebyr er gebyret som betales til forliksrådet eller namsmannen når saken går videre rettslig.
Inkassogjeld (fordringsmasse) er alt som skyldes i aktive saker ved månedsslutt: hovedstol, renter, salær og rettsgebyr.
Hovedskyldner er den som har hovedansvaret for kravet. Statistikken teller bare hovedskyldneren. Medskyldnere og kausjonister telles ikke som egne saker.
En avsluttet sak er ute av inkassoselskapets aktive saker. Den kan være betalt, foreldet, solgt eller overført, og er ikke nødvendigvis løst.
Namsmannen er det offentlige leddet som overtar når kravet ikke blir betalt i inkasso. Namsmannen kan beslutte utleggstrekk (trekk i lønn, trygd eller pensjon) eller ta pant i eiendeler. Finnes det ingenting å ta, blir utfallet intet til utlegg.
Tallene kommer fra månedlig rapportering fra inkassoselskaper som er medlem av Finans Norge. Selskapene rapporterer i starten av hver måned, så de nyeste tallene gjelder normalt forrige måned.
Aktive saker viser status ved utgangen av måneden. Nye og avsluttede saker er saker som ble opprettet eller avsluttet i løpet av måneden.
Statistikken teller saker, ikke personer, og bare hovedskyldneren. Tall for enkeltselskaper publiseres ikke.
Foreløpig rapporterer 6 av Finans Norges 11 inkassoselskaper, og flere ventes å komme til. Sammenlignet med Finanstilsynets tall for hele bransjen står de seks for om lag 70 prosent av fordringsmassen og i underkant av halvparten av antall inkassosaker. Andelen er høyere målt i kroner enn i antall saker, fordi disse selskapene i snitt har noe større saker enn resten av markedet.
Send e-post til statistikk@finansnorge.no
Finans Norges inkassotall dekker rundt 70 prosent av inkassogjelden, og gir et godt innblikk i norsk inkassogjeld.
Utviklingen i gjeld, usikret forbruksgjeld og inkassosaker gir ikke grunnlag for å konkludere med en nasjonal gjeldskrise.
Det finnes rundt 3 millioner aktive inkassosaker og i underkant av 100 milliarder kroner i samlet inkassogjeld. Nesten 9 av 10 inkassosaker gjelder privatpersoner.
Det opprinnelige kravet (hovedstolen) utgjør rundt 6 av 10 kroner av inkassogjelden. Resten er forsinkelsesrenter, salær og rettsgebyr. Salæret, som er inkassoselskapenes betaling for å drive inn kravet, utgjør under 1 av 10 kroner av den samlede inkassogjelden. Under 2 prosent av sakene gjelder krav over 250 000 kroner, men de står for rundt 40 prosent av inkassogjelden.
To av tre inkassosaker som avsluttes, avsluttes etter at kravet er betalt helt eller delvis. Rundt hver tredje førinkassosak som avsluttes, går videre til inkasso. I rundt en tredjedel av sakene som avsluttes av namsmannen, har skyldneren ingen registrerte verdier eller inntekter som kan brukes til å dekke gjelden.
Tallene er basert på rapportering av 6 av Finans Norges 11 medlemsselskaper innen inkasso. Disse står for om lag 70 prosent av den samlede fordringsmassen og i underkant av halvparten av alle inkassoselskaper i i Norge.
Kilde: Finans Norges inkassostatistikk. Tallene gjelder inkassoselskapene som rapporterer til Finans Norge, og er avrundet. Eksakte tall for siste måned står i figurene under.
Statistikken på denne siden bygger på tall fra 6 av Finans Norges 11 medlemmer i inkassobransjen. Til sammen håndterer disse selskapene rundt 70% av fordringsmassen i det norske inkassomarkedet, og rundt halvparten av inkassosakene.
Den samlede inkassogjelden er i underkant av 100 milliarder kroner, fordelt på rundt 3 millioner aktive inkassosaker. Inkassogjelden er summen av alt som står ubetalt ved utgangen av hver måned, og den endrer seg når nye saker kommer inn og gamle avsluttes.
Når en regning ikke blir betalt, kan det komme kostnader i tillegg til det opprinnelige kravet. Inkassogjelden består derfor ofte av flere deler:
Inkassogjelden består av fire deler: hovedstol, som er det opprinnelige kravet, forsinkelsesrenter, inkassoselskapets salær og eventuelt rettsgebyr. Hovedstolen utgjør rundt 6 av 10 kroner. Resten har kommet til fordi kravene ikke ble betalt i tide. Figuren over viser fordelingen.
Inkassoselskapene som rapporterer til Finans Norge har i underkant av 100 milliarder kroner i utestående inkassogjeld. Selskapene står for om lag 70 prosent av fordringsmassen i hele bransjen. Det eksakte tallet for siste måned står i figuren over.
Det er rundt 3 millioner aktive inkassosaker hos selskapene som rapporterer til Finans Norge. Tallet gjelder saker, ikke personer. Én person kan ha mange saker samtidig, så antall personer med inkassogjeld er langt lavere.
Hver måned kommer det inn mellom 150 000 og 200 000 nye inkassosaker, og omtrent like mange eller flere avsluttes. Så lenge det avsluttes flere saker enn det kommer nye, går antallet aktive saker ned. Utviklingen vises i figuren over.
Når en regning ikke blir betalt, påløper det forsinkelsesrenter, og inkassoselskapet kan kreve salær for å følge opp kravet. Går saken videre til forliksrådet eller namsmannen, kommer rettsgebyr i tillegg. Jo lenger et krav står ubetalt, desto større blir avstanden mellom hovedstolen og det totale kravet.
Nesten 9 av 10 aktive inkassosaker gjelder privatpersoner. Resten gjelder bedrifter og andre næringsdrivende. Blant privatpersonene er det flest inkassosaker i aldersgruppen 30–39 år, og menn står for rundt 6 av 10 saker.
Blant privatpersoner er det flest inkassosaker i aldersgruppen 30–39 år, etterfulgt av aldersgruppen 40–49 år. Antall saker er lavere blant både yngre og eldre aldersgrupper.
Menn står for rundt 6 av 10 inkassosaker blant privatpersoner. Kvinner står for de resterende 4 av 10 sakene. Tallene omfatter saker der kjønn er registrert.
Rundt 1 av 10 inkassosaker gjelder bedrifter og andre næringsdrivende. Det tilsvarer over 300 000 saker.
Forbrukslån, kredittkort og boliglån/rammelån står for de største beløpene i privatpersoners inkassogjeld. Forbrukslån alene utgjør rundt en tredjedel av inkassogjelden.
Strøm, forsikring, helsetjenester og telefon står for mange inkassosaker. Dette er regninger de fleste mottar jevnlig. Selv om kravene ofte er små, blir det mange inkassosaker når de ikke blir betalt.
Det varierer mye avhengig av hva kravet gjelder. Boliglån og rammelån har de høyeste gjennomsnittsbeløpene, med flere hundre tusen kroner per inkassosak. Regninger for helsetjenester og parkering er blant de minste, med gjennomsnittlige beløp på et par tusen kroner. Gjennomsnittet for hver kategori står i figuren over.
Hvilke krav gir flest inkassosaker, og hvilke står for de største beløpene?
Antall saker og beløp viser ulike sider av inkassogjelden. Strøm, telefon og helsetjenester gir mange inkassosaker, men hvert krav er ofte relativt lite. Boliglån og forbrukslån gir færre saker, men står for store deler av den samlede inkassogjelden.
«Øvrige» er krav som ikke passer i de faste kategoriene, eller saker der inkassoselskapet ikke har registrert hva kravet gjelder.
Bedriftenes inkassogjeld fordeler seg på andre typer krav enn privatpersonenes, og en stor del havner i kategorien «Annet».
De fleste inkassosaker gjelder små beløp. Nesten 6 av 10 saker har et opprinnelig krav under 2 500 kroner. Krav over 250 000 kroner utgjør under 2 prosent av inkassosakene, og står for 40 prosent av inkassogjelden.
De fleste inkassosaker gjelder små beløp. Nesten seks av ti saker har et opprinnelig krav under 2 500 kroner, og under 1 prosent gjelder krav over 500 000 kroner.
Selv om krav over 250 000 kroner utgjør under 2 prosent av sakene, står de for rundt 40 prosent av inkassogjelden. Det skyldes at enkelte saker, særlig knyttet til boliglån og forbrukslån, kan ha svært høye beløp sammenlignet med vanlige hverdagsregninger.
Rundt tre av ti inkassosaker gjelder krav som har stått ubetalt i fem år eller mer. Disse sakene utgjør rundt halvparten av inkassogjelden, fordi eldre krav ofte har høyere beløp enn nyere krav.
Rundt seks av ti inkassosaker har en rentesats mellom 10 og 15 prosent. Svært få saker har en rentesats på 25 prosent eller mer.
Når en regning ikke betales i tide, kan både forsinkelsesrenter og inkassosalær komme i tillegg. Kalkulatoren over viser hvordan kostandene kan øke gjennom de ulike trinnene i innkrevingsprosessen.
Førinkasso er fasen før et krav sendes til inkasso, der kreditor sender purringer og betalingsvarsler. Førinkasso regnes ikke som inkassogjeld.
Rundt hver tredje førinkassosak som avsluttes, går videre til inkasso, ifølge Finans Norges inkassostatistikk. De øvrige avsluttes av andre grunner, for eksempel at regningen blir betalt.
Ikke nødvendigvis. To av tre saker avsluttes etter betaling, men en del avsluttes fordi kravet er foreldet, fordi skyldneren ikke kan betale, eller fordi kravet er solgt eller overført videre.
Inkassoselskapene rapporterer hvorfor hver sak avsluttes. I figuren er årsakene samlet i fem grupper:
Et krav kan i prinsippet foreldes, og «Foreldet» er en egen avslutningsårsak i statistikken. Den alminnelige foreldelsesfristen avbrytes likevel dersom skyldneren erkjenner kravet, for eksempel ved å betale noe på det, eller dersom kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller utleggsbegjæring. Vanlige purringer og inkassovarsler avbryter ikke fristen.
Når et krav selges, avsluttes saken hos selskapet som selger. Gjelden består, og den nye eieren kan fortsatt kreve den inn.
Når noen betaler på en inkassosak, fordeles beløpet på hovedstol, forsinkelsesrenter, salær og eventuelt rettsgebyr. Det meste av det som betales inn på aktive inkassosaker, går til å betale ned selve kravet: rundt tre av fire kroner. Hver måned betales det inn rundt en milliard kroner på saker som fortsatt er aktive. Hvordan akkurat din innbetaling fordeles, avhenger av saken; figuren «Dette består inkassogjelden av» lenger opp viser hvordan selve gjelden er satt sammen.
Når et inkassokrav fortsatt ikke blir betalt, kan saken sendes til namsmannen. Namsmannen kan beslutte trekk i lønn eller ta pant i eiendeler for å dekke kravet. Inkassoselskapene som rapporterer til Finans Norge sender mellom 20 000 og 40 000 nye inkassosaker til namsmannen hver måned. I rundt én av tre saker som avsluttes, finner namsmannen intet til utlegg, noe som betyr at det ikke er inntekt eller eiendeler å ta utlegg i.
Inkassoselskapene som rapporterer til Finans Norge sender mellom 20 000 og 40 000 nye saker til namsmannen hver måned. Figuren over viser utviklingen.
Nei. Tallene gjelder saker som inkassoselskapene som rapporterer til Finans Norge har sendt til namsmannen, ikke alle saker hos namsmannen i Norge.
En sak hos namsmannen kan ende med ett eller flere av disse utfallene:
Fordi én sak kan få flere utfall, summerer andelene i figuren til mer enn 100 prosent.
Intet til utlegg betyr at namsmannen ikke finner inntekt eller eiendeler det kan tas utlegg i for å dekke gjelden. Kravet består, men kreditor får ikke dekning gjennom trekk i lønn eller pant på det tidspunktet. Rundt én av tre saker som avsluttes hos namsmannen ender med intet utlegg. Det tyder på at skyldneren ikke har økonomiske verdier som kan brukes til å betale kravet.
Utleggstrekk er et trekk i lønn, trygd eller pensjon som namsmannen kan beslutte for å dekke et gjeldskrav. Beløpet betales direkte til kreditor. Utleggstrekk er et av de vanligste utfallene når en inkassosak behandles hos namsmannen.
Mange saker hos namsmannen behandles raskt. Omtrent halvparten av sakene avsluttes innen tre måneder, og de fleste innen et halvt år. Enkelte saker kan likevel bli stående i mer enn to år.
Et inkassoselskap kan følge opp og kreve inn gjelden, men kan ikke beslutte trekk i lønn eller ta pant i eiendeler. Det er namsmannen som har denne myndigheten. Namsmannen kan også fastslå at det ikke finnes inntekt eller eiendeler det kan tas utlegg i, såkalt «intet til utlegg».
Figuren over viser hvordan aldersfordelingen blant personer med inkassosaker sammenlignes med alderfordelingen blant nye saker hos namsmannen. Dersom en aldergruppe utgjør en større andel hos namsmannen enn i inkassosaker generelt, betyr det at personer i denne aldersgruppen oftere ender hos namsmannen.