Ferie - lengde og overføring

Arbeidstaker har rett til 25 virkedagers feriefritid hvert ferieår, jfr. ferieloven § 5 nr. 1. Som virkedager regnes alle dager fra mandag til og med lørdag. 25 virkedagers feriefritid tilsvarer 21 arbeidsdager (4 uker og 1 dag). 

Den utvidede ferien som følger av ferieloven § 15 er blitt forskuttert ved at den resterende delen (4 arbeidsdager/5 virkedager) er blitt innført som en tariffestet ordning. Ved hovedtariffoppgjøret 2000 ble det således innført en femte ferieuke for ansatte i bank og forsikring, på linje med andre bedrifter som er underlagt en tariffavtale. Det ble innført to ekstra feriedager i 2001 og to dager i 2002. Sammen med "Grodagen" ble dette en hel ekstra ferieuke fra ferieåret 2002. Den femte ferieuken med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen er derfor en del av tariffavtalen, og ikke en del av ferieloven. Det vises til sentralavtalen § 6 nr. 1.

Den lovfestede ferien på 21 arbeidsdager og ekstra tariffbestemt ferie på 4 arbeidsdager gir de ansatte en samlet årlig ferie på 25 arbeidsdager (5 uker).

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret har krav på ferie i ytterligere 6 virkedager (1 uke). Denne ekstraferien kommer i tillegg til den femte ferieuken. Det vises til ferieloven § 5 nr. 2 og sentralavtalen § 6 nr. 4.

Det oppstår en rekke praktiske utfordringer når man skal beregne antall feriedager for deltidsansatte. Antallet feriedager vil avhenge av hvilken stillingsandel den ansatte har, og hvordan arbeidstiden er organisert. Ved tilfeldig eller uregelmessig arbeidstid kan man legge til grunn en gjennomsnittsberegning. Arbeidsdager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville være fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid, og går til fradrag i "feriekvoten" etter ferieloven § 5 nr. 4. Dette prinsippet gjelder også ved deling av feriefritiden, slik at en deltidsansatt ved å dele opp ferien ikke kan oppnå mer enn 5 ukers sammenhengende feriefritid. For deltidsansatte som arbeider hver dag med redusert tid, regnes feriefritiden som for heltidsansatte.

Eksempel 1:

A arbeider 2 dager pr. uke. Har krav på feriefritid i til sammen 5 uker.  5 uker x 2 arbeidsdager = 10 arbeidsdager. A har krav på 10 av sine dager fri fra arbeid.

Eksempel 2:

B har 50 % stillingsandel fordelt på 2 og 3 dagers arbeidsuker. Har krav på feriefritid i til sammen 5 uker. Gjennomsnittet av 2 og 3 dagers arbeidsuke = 2,5 arbeidsdager. 5 uker x 2,5 arbeidsdag = 12,5 arbeidsdager. Fordi ferieloven ikke opererer med halve feriedager har C har krav på 13 av sine dager fri fra arbeid.

Bestemmelsen innebærer at loven ikke er til hinder for at arbeidsgiver innenfor rammen av reglene i ferieloven § 7 nr. 1 og 2 fastsetter tiden for ferie slik at den helt eller delvis omfatter andre fridager. Arbeidsgiver kan imidlertid velge å legge feriefritiden til det mest gunstige tidspunkt for arbeidstaker.

Eksempel 3:

B arbeider henholdsvis 2 dager og 3 dager annenhver uke. Med henvisning til eksempel 2 har A krav på 13 dager fri fra arbeid. 3 ukers sommerferie legges slik at den første og den siste uken er uker hvor arbeidstakeren i henhold til arbeidstidsordningen skulle ha jobbet 3 dager. Vinterferieuken legges også til en uke hvor arbeidstakeren skulle ha jobbet 3 dager, samt en høstferie hvor arbeidstakeren skulle ha jobbet 3 dager. Dette gir arbeidstakeren 14 fridager i motsetning til 13 etter eksempel 2.

For deltidsansatte som timeavlønnes anbefales det at feriepenger utbetales ut fra den ansattes opptjening fra året før, og lønn utbetales for de dager som vedkommende faktisk arbeider. De dagene som tas ut som ferie utbetales det ikke lønn for. Det må da regnes ut en daglønn basert på timelønnen i lønnsregulativet, multiplisert med antall timer vedkommende skulle arbeidet.

Det kan tenkes flere deltidskonstellasjoner, men det er ikke mulig å gi noe fasitsvar på alle. Ved en slik vurdering er det viktig å ta utgangspunkt i at det skal gis 5 ukers ferie. Den deltidsansatte skal da ha tilsvarende antall feriedager i slik 5-ukers periode som vedkommende ellers ville vært i arbeid.

• Arbeidstaker har etter ferieloven § 7 (3) krav på ferie i 25 virkedager hvert år, eller 4 uker og 1 dag, populært kalt «Grodagen». Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret har etter ferieloven krav på en ekstra ferieuke, til sammen 31 virkedager, jf. ferieloven § 5 (2)
• Gjennom sentralavtalen § 6 har arbeidstaker rett til 5 virkedager ekstra ferie, utover det ferieloven gir. Sammen med Grodagen utgjør det en femte ferieuke.

Virkedager eller arbeidsdager?

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan ved skriftlig avtale overføre inntil 12 virkedager/10 arbeidsdager (2 uker) til påfølgende ferieår jf. ferieloven § 7 (3). Overføring av feriedager er noe begge partene må være enige om, og ingen av partene kan i utgangspunktet kreve slik overføring.

I tillegg kan det avtales overføring av hele eller deler av den avtalefestede ferien på 5 virkedager/4 arbeidsdager, jf. sentralavtalens § 6 nr. 1. f).

Det totale antallet dager som kan overføres ved avtale er derfor 17 virkedager/14 arbeidsdager.

Ansatte over 60 år som har en ekstra ferieuke kan avtale overføring med arbeidsgiver etter samme regler. De har med andre ord ingen utvidet adgang til å overføre feriedager.

I praksis kan dette avtales ved at arbeidsgiver sender ut et søknadsskjema som arbeidstaker fyller ut, hvor blant annet antall dager som ønskes overført inntas.

Etter ferieloven er det ikke anledning for arbeidsgiver til å stryke lovfestede feriedager og i stedet betale ut vanlig lønn for disse dagene.

Forbudet mot å kjøpe ut ferie gjelder imidlertid kun den lovfestede delen av ferien, og ikke de feriedagene som er avtalt i sentralavtalen. Disse feriedagene disponerer partene over som de selv vil. Det betyr at partene kan bli enige om at den avtalefestede ferien kan betales ut som et alternativ til overføring.

Dersom arbeidstaker ikke har avviklet ferie i løpet av ferieåret og dette skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, så skal alle ferielovens feriedager som er til gode ved ferieårets slutt overføres til neste år.

Dersom arbeidstaker ikke har avviklet ferie i tråd med ferieloven, og det står igjen flere feriedager, utover det som kan avtales overført til neste år, så har det skjedd et brudd på ferieloven. Det som skjer da, er at ferien automatisk overføres til neste år.

Dette betyr at samtlige feriedager som arbeidstaker har til gode, enten overføres ved avtale, ellers så overføres de automatisk.

Dersom det er arbeidstakere som har svært mye ferie til overs er det vårt råd at arbeidsgiver gjennom dialog med den enkelte legger en plan for avvikling av ferie neste ferieår slik at feriedager ikke hoper seg opp.

Dersom manglende avvikling av de lovbestemte feriedagene skyldes en forsettlig eller uaktsomt opptreden fra arbeidsgiver side så kan arbeidstaker, i tillegg til overføring av feriedagene, kreve erstatning etter § 14, jfr. ferieloven § 7.

Brudd på tariffavtalte ferierettigheter fører ikke til erstatningsansvar etter ferieloven. Et erstatningsansvar kan derimot foreligge etter de erstatningsreglene som gjelder ved mislighold i kontraktsforhold.

Erfaringsvis er det svært sjelden dette kommer på spissen.

En arbeidstaker som ikke har avviklet all ferie når et arbeidsforhold avsluttes, har rett til å få utbetalt lønn for ikke avviklet ferie. I realiteten får arbeidstaker igjen det som arbeidsgiver har trukket i lønn (ofte i juni) i forbindelse med utbetaling av feriepenger det året.