Foto: Franklin/Adobe Stock
I det ferske Forventningsbarometeret for 4. kvartal 2026 registrerer Finans Norge den høyeste spareviljen hos norske husholdninger siden målingene startet i 1992. Nå biter rentene.
Hovedindikatoren ligger på -22,5 noe som er vesentlig svakere enn rundt nivåene som ble målt i 2025. Stemningen er klart mer negativ for landets økonomi (siste år -48,4, neste år -37,9) enn for husholdningenes egen økonomi (siste år -11,7, neste år -6,1).
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og er laget hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.
Forventningsbarometeret viser et kraftig stemningsskifte i husholdningenes vurdering av egen økonomi fremover. Særlig det siste året har husholdningene blitt mer pessimistiske. I tredje kvartal 2025 var det en klar overvekt av husholdninger som mente at økonomien ville bli bedre det neste året. Denne indikatoren har falt og nå er det et flertall som mener husholdningsøkonomien blir dårligere.
Den målte og økte pessimismen i dette kvartalet er bredt forankret. Vi finner den samme trenden i alle demografigrupper: kjønn, alder, utdanningsnivå, inntekt og geografi. Aldersgruppene som tradisjonelt har høyest gjeld, er også de mest pessimistiske.
Det siste året har det også blitt et større sprik for hvordan politisk tilhørighet påvirker fremtidig tro på den økonomiske utviklingen. Velgere i borgerlig blokk har klart svakere forventninger enn velgere på sosialistisk side (-32,5 mot -11,2).
– Skal man finne en enkelt grunn for det store og brede pessimistiske skiftet hos husholdningene vi nå registrerer, er det naturlig å peke på rentesettingen fra Norges Bank. I denne undersøkelsen som strekker seg tilbake til 1992, har vi aldri tidligere målt en høyere vilje til å spare eller nedbetale gjeld, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Begge indikatorene som måler husholdningenes ønske om å spare mer eller nedbetale gjeld, er på sitt høyeste nivå noensinne. Tallene denne gangen bekrefter en trend vi har sett gjennom hele 2026. Dette er et klart signal fra norske husholdninger om prioriteringer fremover.
– Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at norske husholdninger merker presset og ønsker å gjøre privatøkonomien mer robust for eventuelle sjokk som møter lenger fremme. Hvis husholdningene faktisk øker sparingen i tråd med det overveldende spareønske, kan det, på tross av reallønnsøkning også i 2026, få effekt på forbruket fremover og påvirke inflasjonspresset i tråd med Norges Banks ønske, sier Olrud Moen.
Privatøkonom Elisabeth Landsverk i SpareBank 1 Østlandet er ikke overrasket over den økende pessimismen blant husholdningene.
– Verdensbildet har vært urolig lenge, styringsrenten er satt opp, og mange opplever usikkerhet i arbeidslivet når store selskaper varsler omstillinger, ofte med henvisning til kunstig intelligens. Samtidig er prisveksten fortsatt høy, og økte drivstoffpriser merkes på lommeboka. Undersøkelsen gjenspeiler uroen mange kjenner på, sier Landsverk.
Finans Norge og Verian Group har kvartalsvise målinger tilbake til 1992 av norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Barometeret kan gi tidlige signaler om økonomiske endringer, ofte 3 til 6 måneder før de skjer.
Se alle tall og grafer eller les mer om Forventningsbarometeret.
Finans Norge og Verian Group har kvartalsvise målinger helt fra 1992 som viser norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Undersøkelsen kan gi tidlige signaler om økonomiske endringer – ofte 3 til 6 måneder før de faktisk skjer.
