– Vi håper at våre fire konkrete innspill kan være til inspirasjon for regjeringens arbeid med budsjettet, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge. Foto: Kilian Munch
Finans Norge peker på fire lønnsomme prioriteringer de ber regjeringen prioritere når den i august skal legge siste hånd på verket med statsbudsjettforslaget for 2027.
– Det er godt kjent at Norge må redusere oljepengeavhengigheten og på sikt redusere offentlige utgifter. I en slik situasjon er det avgjørende å prioritere investeringer som på sikt kan skape større effektivitet og lavere utgiftsvekst. Vi håper at våre fire konkrete innspill kan være til inspirasjon for regjeringens arbeid med budsjettet, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Finans Norge ber om at regjeringen prioriterer bekjempelse av økonomisk kriminalitet og svindel.
– Bedrageri, dataangrep, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet er et voksende samfunnsproblem. Ikke bare rammer det næringsliv, offentlige finanser og privatpersoner, men det bidrar til å finansiere alvorlig nasjonal og internasjonal kriminalitet. Sett opp mot de enorme samfunnsøkonomiske verdiene som tapes gjennom for eksempel registersvindel mot Skatteetaten og NAV, er det nødvendig å styrke innsatsfaktorene i arbeidet mot bedrageri, understreker Olrud Moen.
Finans Norge peker videre på at det må bevilges tilstrekkelig ressurser til at EØS-avtalen kan følges opp på en god måte og i tråd med økt fokus på konkurransekraft og endret reguleringskultur i EU
Det er positivt og viktig at regjeringen prioriterer å få ned etterslepet både på å innlemme EU-regelverk i EØS-avtalen og på å gjennomføre regelverket i norsk lov. Samtidig pågår det store og viktige initiativ i EU som vil ha stor betydning for Norge.
En av EUs viktigste målsetting fremover er å styrke Europas konkurransekraft. Det er lagt frem ambisiøse initiativer som vil ha stor innvirkning på rammebetingelsene til norsk næringsliv. EU-kommisjonen har varslet en endring i reguleringskulturen, med økt fokus på forenkling og på hvordan regelverket implementeres og på etterlevelse. Dette vil gi både muligheter og utfordringer for Norge som EØS-land.
– Det er viktig at det settes av tilstrekkelig ressurser i forvaltningen til å kunne være en aktiv og relevant del av utformingen av disse initiativene, og at endringene i reguleringskulturen også følges opp i Norge, sier Olrud Moen.
Rapporteringsbyrden bør gjøres enklere, og digitale løsninger og datadeling er nøkkelen for å få til dette. Ett eksempel er at Brønnøysundregistrene bør få øremerkede midler til å utvikle en løsning for innsamling og videreformidling av digital, frivillig bærekraftsrapportering.
I dag etterspørres bærekraftsinformasjon i mange ulike formater. Dette skaper unødvendig administrativt arbeid og øker kostnadene for virksomhetene. Samtidig vil nye regelverk og økt fokus på bærekraft forsterke behovet for strukturert og tilgjengelig informasjon.
Brønnøysundregistrene har allerede nødvendig infrastruktur og er utpekt som mottaker av lovpålagt bærekraftsrapportering. Det gjør dem godt egnet til også å håndtere frivillig rapportering.
– Det er avgjørende at Brønnøysundregistrene får tydeligere signaler om at dette arbeidet må prioriteres, og at det i statsbudsjettet for 2027 settes av tilstrekkelig ressurser til videreutvikling av løsningen, påpeker Olrud Moen.
Et viktig område hvor forebygging vil spare fremtidige utbetalinger er klima. Bevilgningene til forebygging mot flom og skred må styrkes. Kommunene må settes bedre i stand til å håndtere overvann, påpeker Finans Norge.
Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere, med hyppigere forekomster av store hendelser som flom og skred, samt kraftige og konsentrerte regnbyger. Forsikringsselskapene har utbetalt en samlet erstatning på 42,3 milliarder kroner (KPI-justert) for skader på bygninger og innbo som kan skyldes naturhendelser eller vær.
– Finans Norge og forsikringsnæringen har lenge vært en pådriver for at klimaforebyggingsarbeidet må styrkes. NVE har anslått et etterslep på forebygging på rundt 85 milliard kroner, og dagens bevilgning til forebygging på under 800 millioner kroner er langt fra tilstrekkelig. NVE har også påpekt utfordringer med å skaffe ressurser med riktig kompetanse. Det vil derfor være fornuftig å se på en opptrappingsplan for både finansiering og kompetanseheving i kommunene, påpeker Olrud Moen.
Her finner du Finans Norges nyheter om hva vi mener, og våre høringssvar til myndighetene.
