Parliament oslo. Foto: Adobe Stock/journey2008
I statsbudsjettet for 2026 er det flere saker som kan ha betydning for finansnæringen. Se hele listen med Finans Norges kommentarer.
Finans Norges fagmiljø har analysert statsbudsjettet. Du finner vurderingene på denne siden, sortert etter tema: skatt, klima og bærekraft, digitalisering, arbeidsliv og kompetanse, samt andre saker.
Med virkning fra 2017 ble det innført en særskilt skatt på finansnæringen. Den gangen ble det sagt at det skulle hentes inn 3,5 milliarder kroner ekstra i skatt fra finansnæringen for å kompensere for at kundene i finansnæringen ikke betaler moms.
Regjeringen regner imidlertid nå med å få inn 7 milliarder kroner i finansskatt i 2026, fordelt på 3,1 milliarder i ekstra arbeidsgiveravgift og 3,9 milliarder i ekstra selskapsskatt. Finansskatten innebærer at finansnæringen betaler 3 prosentpoeng høyere selskapsskatt, og 5 prosentpoeng ekstra arbeidsgiveravgift.
Departementet foreslår flere endringer i skattereglene for verdipapirfond som vil innebære at ingen norske verdipapirfond lenger vil måtte betale skatt. Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet. Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte, etter mønster av treprosentregelen i fritaksmetoden. Satsen skal imidlertid ikke være 3 prosent, men 1 prosent. Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske fond.
Finans Norge har tatt til orde for at verdipapirfond bør gis skattefritak for alle sine inntekter.
Departementet foreslår endringer i skattereglene for fondskonto for å stenge for uheldige tilpasninger når selskaper investerer i fondskonto. Etter gjeldende regler kan selskaper som investerer i fondskonto, oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. En målrettet løsning på dette vil være å endre den sjablongmessige beregningen av forholdet mellom aksjer og rentepapirer, og å innrette regelverket slik at fritaksmetoden vil få vanlig anvendelse når investeringen skjer gjennom fondskonto. Departementet fremmer lovforslag i samsvar med dette.
Departementets forslag er i tråd med innspill fra Finans Norge og Nordea.
I tråd med Pensjonsforliket som ble inngått 29. februar 2024 mellom flertallet av partier på Stortinget – har regjeringen nå foreslått å øke maksimalt sparebeløp i IPS. I dag gis det fradrag i alminnelig inntekt for premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av avtaler om IPS med inntil 15 000 kroner per år. Utbetalinger kan tidligst skje fra fylte 62 år. Uttak fra ordningen skattlegges som kapitalinntekt. Innestående midler er fritatt for løpende inntektsbeskatning og formuesskatt.
Regjeringen følger nå opp og foreslår at maksimal årlig sparing i IPS skal være minst 25 000 kroner fra og med statsbudsjettet for 2026. Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2026.
Finans Norge er positive til forslaget om å heve sparegrensen i IPS, og mener at denne grensen gjerne kan økes enda mer. Tidligere har sparegrensen vært opptil kroner 40.000 pr år.
Regjeringen foreslår regler som skal bidra til å tette et hull i merverdiavgiftsreglene, som har ført til at flernasjonale selskap har kunnet unngå merverdiavgift på kjøp av tjenester som er til bruk i Norge. Departementet uttaler at dette bryter med grunnleggende likebehandlingshensyn og også bryter med prinsippet om at beskatningsretten ligger til det landet der tjenestene er til bruk. Departementet peker på at avgiftshullet særlig utnyttes av flernasjonale finansforetak og at dette er uheldig for konkurransen i finansmarkedene.
Departementet foreslår en ny regel for fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet når Norge etter skatteavtalen ikke kan skattlegge inntekt opptjent i utlandet (unntaksmetoden). Departementet foreslår å innføre et prinsipp om direkte tilordning. Etter denne metoden vil fradraget fordeles etter hvor gjelden er pådratt, og ikke etter hvordan bruttoformuen fordeler seg. Finans Norge hadde ikke innvendinger til dette forslaget da saken var på høring.
Suppleringsskatteloven ble vedtatt i januar 2024. Loven gjennomfører OECDs modellregelverk for global minimumsbeskatning i norsk rett. Departementet foreslår enkelte endringer som innebærer at det norske regelverket blir oppdatert i samsvar med to administrative veiledninger publisert i henholdsvis 2024 og 2025. Endringene som foreslås bidrar til at det blir et mer enhetlig regelverk i landene som har implementert suppleringsskattereglene.
Regjeringen foreslår å bevilge 782 millioner til arbeid med flom- og skred, som kartlegging, overvåkning, sikring og krisetiltak. Av dette går 593 millioner kroner til NVEs flom- og skredforebygging. Dette er en økning på 140 millioner fra året før, men fortsatt langt under nivået Gjerdrumutvalget anbefalte i NOU 2022:3, der utvalget pekte på at bevilgningene til sikring av eksisterende bebyggelse mot naturfare bør økes til 1,5 milliarder kroner årlig.
Regjeringen foreslår ikke økt støtte til Brønnøysundregistrene for arbeidet med digital innsamling og videreformidling av bærekraftsinformasjon. Finans Norge mener dette er synd, og håper regjeringen i forhandlinger vil omdisponere midler for å styrke dette arbeidet.
Det offentlige har en viktig rolle i å sikre SMB-enes konkurransekraft, og at de inkluderes i den grønne omstillingen. Tilrettelegging for effektiv og digital innsamling og videreformidling av bærekraftsinformasjon vil bidra til å redusere bilateral informasjonsutveksling mellom bedriftene og deres interessenter, for eksempel store kunder, finansaktører, offentlige myndigheter, akademia, frivillige organisasjoner og forbrukere. Her ligger det potensiale for store besparelser og økt konkurransekraft for norsk næringsliv.
Regjeringens klimastatus og -plan for 2026 viser et utslippsgap på 13,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030 med vedtatt og planlagt politikk. De fleste norske finansforetak har satt seg mål om å redusere sine klimagassutslipp til netto null senest i 2050. Norsk finansnæring er et speilbilde av det norske samfunnet, og næringens mulighet til å redusere finansierte klimagassutslipp avhenger av i hvilken grad det norske samfunnet når sine mål og ambisjoner. Uten en troverdig og forutsigbar plan for hvordan det norske samfunnet skal omstilles er det vanskelig for næringslivet å forplikte seg.
Finans Norge savner en nasjonal omstillingsplan som viser hvordan Norge planlegger å redusere klimagassutslippene i tiden fremover. Dette inkluderer tidfestede planer for innføring av reguleringer og opptrapping av avgifter. Dette ville vært til stor nytte for bedrifter i planlegging av sin egen omstilling.
Regjeringen varsler en 14 % økning av CO2-avgiften i 2026. Denne økningen er i tråd med gjeldende opptrappingsplan fram til 2030 (til 2 400 kroner i 2025-priser). Regjeringen varsler også at CO2-avgiften skal øke i tilsvarende takt mellom 2030 og 2035, og at den dermed skal trappes opp til 3 400 kroner (i 2025-priser) i 2035.
Finans Norge mener at prising av klimagassutslipp er et viktig verktøy i omstillingen av samfunnet, og mener at forutsigbarheten i disse økningene er et eksempel til etterfølgelse på andre områder.
Norge har et nasjonalt mål om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh i 2030. Som en oppfølging av dette har Klima- og miljødepartementet inngått en ny styringsavtale med Enova som blant annet innebærer at Enova kan gi støtte til energitiltak i privatboliger også innenfor kjent og velprøvd teknologi. NVE sine anslag viser allikevel at strømforbruket i bygningsmassen kun vil være 4,4 TWh lavere i 2030.
Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de i gjennomføringen av bygningsenergidirektivet vil utarbeide en langsiktig strategi for renovering av bygninger som blant annet skal inneholde en sammenstilling av politikk og virkemidler som bidrar til energieffektivisering i bygg.
Finans Norge forventer at denne planen adresserer hvordan man skal lukke gapet mellom vedtatt målsetning og faktisk reduksjon.
Regjeringen foreslår 10 millioner til prosjektet med å utvikle en digital fullmaktsløsning. Målet er å ha en digital fullmaktsløsning for vergemål klar i begynnelsen av 2026. En helhetlig løsning som muliggjør digital representasjon på tvers av alle offentlige virksomheter skal være på plass i 2028.
Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til arbeidet med digital kompetanse hos innbyggere med manglende eller lav digital kompetanse. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 5 millioner kroner til Seniornett Norge, som arbeider med å styrke den digitale kompetansen blant eldre.
Regjeringen foreslår 10,6 millioner kroner til drift, forvaltning og videreutvikling av digitalt dødsbo, som er en tjeneste utviklet som del av DSOP-prosjektet Oppgjør etter dødsfall.
Regjeringen gir 10 nye millioner til Arbeidstilsynet i arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping. Det trekkes særlig frem en prioritering på synlighet og fysiske tilsyn. Samlet er den totale bevilgningen til Arbeidstilsynet på 941,4 millioner kroner.
Finans Norges medlemmer verdsetter et seriøst arbeidsliv. Finans Norge stiller seg positive til økt satsing på Arbeidstilsynet. Det er imidlertid avgjørende at tilsynets oppgaver og prioriteringer utformes slik at rammevilkårene for seriøse arbeidsgivere styrkes ved økt fokus på veiledning og dialog, og mindre på kontroll og bøter.
Se også: Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen øker budsjettet med 600 millioner kroner gjennom ulike tiltak som skal fremme inkludering av unge utenfor arbeidsmarkedet, samt legge til rette for flere i jobb og hindre frafall fra arbeidslivet. Den største enkeltsatsingen er en bevilgning på 172 millioner kroner til et pilotprosjekt for et arbeidsrettet ungdomsprogram. Det gis 77,3 millioner til omtrent 500 flere plasser med VTA (varig tilrettelagt arbeid). Nav får 15 millioner til tettere samarbeid med arbeidsgiverne for å få unge raskere i jobb. Det er også økte bevilgninger til varig lønnstilskudd og arbeidsmarkedstiltak.
Finans Norge er positive til disse tiltakene. Over 100 000 under 30 år er verken i utdanning eller arbeid. Norge trenger mer arbeidskraft, også innen finansnæringen.
Se også: Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen satser 140 nye millioner på psykisk helse. Blant tiltakene som trekkes frem er 10 millioner kroner til flere digitale selvhjelps- og behandlingstilbud innen psykisk helse.
Finans Norge er positive til en slik satsing, men mener det bør rettes større fokus mot sykefravær i arbeidslivet forårsaket av utfordringer innen psykisk helse.
Se også: Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet
Regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å kombinere arbeid med uføretrygd ved å innføre et tak på hvor mye trygden kan reduseres ved arbeidsinntekt. Fra 2026 skal alle uføretrygdede mellom 18 og 30 år som har mottatt trygd i minst to år få informasjon fra Nav om muligheter for arbeidsrettet oppfølging og kombinasjon av arbeid og trygd.
Finans Norge mener at tiltak som fremmer økt arbeidsdeltakelse, spesielt de som retter seg mot unge utenfor arbeidslivet, kan være nyttige.
Se også: Pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finans Norge er positive til satsingen på forskning og utvikling. Arbeidslivets krav til kompetanse og utdanning øker. Nærmere tre fjerdedeler av finansnæringen har et udekket kompetansebehov. Vi er skuffet over at det ikke satses ytterligere på realfag og teknologi (STEM-fag), som vil være essensielt for å gjennomføre det teknologiske og det grønne skiftet.
Finanstilsynet er finansiert av en sektoravgift som betales av aktørene under tilsyn. Det foreslås å styrke Finanstilsynet med åtte nye årsverk som finansieres ved å øke sektoravgiften med 17 mill. kroner i 2026. Dette begrunnes med at tilsynet får flere nye og krevende oppgaver som følge av nytt regelverk, spesielt relatert til bærekraftsrapportering, krisehåndtering og digital sårbarhet.
Sektoravgiften som finansnæringen betaler til Finanstilsynet øker med nærmere 11 prosent.
Regjeringen vil i 2026 prioritere å utvide ordningen med gjeldsinformasjon til å omfatte boliggjeld og annen pantesikret gjeld.
Her finner du Finans Norges nyheter om hva vi mener, og våre høringssvar til myndighetene.
