Finans Norge mener det er positivt at regjeringen foreslår bedrede skatteregler for verdipapirfond og fondskonti, slik at vi unngår skatteflukt fra Norge. Foto: Kilian Munch
Statsbudsjettet inneholder ingen store negative overraskelser for finansnæringen. Samtidig etterlyser Kari Olrud Moen sterkere satsing på klima, digitalisering og EØS-arbeid, samt tydelige prioriteringer i kampen mot økonomisk kriminalitet.
– Ingen store negative overraskelser på skatteområdet eller øvrige rammebetingelsene for finansnæringen er godt nytt. Det er også positivt at regjeringen foreslår bedrede skatteregler for verdipapirfond og fondskonti, slik at vi unngår skatteflukt fra Norge, er administrerende direktør Kari Olrud Moen sin kommentar til årets statsbudsjettforslag.
– Vi registrerer at veksten i offentlig pengebruk fortsetter å øke, ved at aldri tidligere har en større andel av statsbudsjettet vært dekket av uttak fra oljefondet. Selv om uttaket er innenfor handlingsregelen, er det avgjørende å redusere oljeavhengigheten i statsbudsjettene fremover, sier Olrud Moen
Finans Norge mener en ansvarlig finanspolitikk forutsetter strenge prioriteringer. Finans Norge gikk i forkant av budsjettet ut med fire kIare anbefalinger om hva som bør prioriteres i neste års budsjett. Her kommenterer Olrud Moen på hva budsjettet sier om disse fire prioriterte områdene.
Bedrageri, dataangrep, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet er et voksende samfunnsproblem.
Regjeringen har i perioden lagt frem en stortingsmelding om forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, igangsatt flere av tiltakene omtalt i meldingen, styrket bevilgningene til politiets arbeid, og styrket Økokrim.
– Politiets budsjett foreslås økt med 4,3 prosent, og skal også dekke prioriterte områder som ungdomskriminalitet og beredskap. Det er viktig at det settes av nok ressurser til den viktige kampen mot økonomisk kriminalitet, som i stor grad bidrar til å finansiere annen type tung kriminalitet, sier Olrud Moen.
– Den felles innsats som ulike departementer, Finanstilsynet og Datatilsynet legger ned for å klargjøre og forbedre datadelingshjemlene, er helt avgjørende for finansnæringens mulighet til å bidra i kriminalitetsbekjempelsen og vi forventer derfor at de nødvendige ressurser til hurtige lov- og forskriftsendringer vil komme ved behov, sier Olrud Moen.
Forsikringsselskapene har de siste 10 årene utbetalt erstatninger på over 38 milliarder kroner for skader på bygning og innbo, som følge av natur- og værrelaterte hendelser. I en rapport fra 2024, anslår Menon Economics og NGI at vær- og naturrelaterte hendelser i dag koster samfunnet 5,5 milliarder årlig. Dette er anslått å øke til 19 milliarder kroner i 2100.
Regjeringen foreslår å bevilge 782 millioner kroner til NVEs arbeid med sikrings- og forebyggingstiltak mot flom- og skredskader i 2026. Dette er en moderat økning fra året før, men fortsatt langt under det nivået Gjerdrumutvalget anbefalte i NOU 2022:3, der utvalget pekte på at bevilgningene til sikring av eksisterende bebyggelse mot naturfare bør opp til 1,5 milliarder kroner årlig.
– Det er skuffende at regjeringen ikke har funnet grunn til å prioritere en sterkere satsing på noe som er så lønnsomt, sier Olrud Moen.
Norge har betydelige samfunnsgevinstene ved riktige digitaliseringstiltak, og styrket satsing på digitaliseringstiltak i offentlig sektor.
Da regjeringen lanserte den nye digitaliseringsstrategien i september i fjor, var ambisjonsnivået høyt. Norge skulle bli verdens mest digitaliserte land, og man varslet et taktskiftet i digitaliseringen av Norge.
I statsbudsjettet foreslår Regjeringen å bevilge 1,6 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026.
– Dette er et betydelig løft, som bør sikre at vi øker tempoet og nivået flere hakk for å kunne følge opp helt nødvendige tiltak som blant annet ligger i digitaliseringsstrategien. Så gjelder det å prioritere de riktige prosjektene innenfor denne rammen, påpeker Olrud Moen.
En helt avgjørende faktor for norske bedrifters konkurranseevne er tilgangen til EU-markedet gjennom EØS-avtalen.
For at norske bedrifter skal kunne konkurrere på like vilkår, er det avgjørende at vi har like regelverk. Det går imidlertid for tregt med implementering av felleseuropeiske regler i Norge, og etterslepet av dette lovarbeidet medfører at norske bedrifter har konkurranseulempe med sine viktigste handelspartnere. Det pågår nå store og viktige initiativ i EU som vil ha stor betydning for Norge og norsk næringslivs konkurransekraft.
– Kapasiteten i departementene er for liten til å ta unna dette arbeidet, og vi blir hengende etter. Vi registrerer at det foreslås å øke budsjettet til Finanstilsynet betydelig, og mener at denne økningen heller burde vært brukt på å øke ressursene i Finansdepartementet og andre relevante departement, for å få tilstrekkelig ressurser til å kunne være en aktiv og relevant aktør av utformingen av disse initiativene. Det ville vært en viktig investering i norsk næringslivs fortsatte konkurransekraft, sier Olrud Moen.
Her finner du Finans Norges nyheter om hva vi mener, og våre høringssvar til myndighetene.
