– Dette er et prosjekt som viser det beste av Norge, sier Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: Oleksandr, Adobe Stock
Etterlatte og arvinger får nå enklere tilgang til informasjon om den avdødes formue og gjeld. Løsningen kalles Digitalt dødsbo og er laget i samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Digitalt dødsbo er et frivillig tilbud til etterlatte og arvinger utnevnt av tingretten.
Årlig dør det omtrent 40 000 mennesker i Norge. Hver av dem etterlater seg ofte flere arvinger som er i sorg, og som må håndtere en rekke kompliserte oppgaver knyttet til den avdødes eiendeler. Midt i sorgen. Å lette den byråkratiske byrden for arvingene har lenge vært en av de viktigste oppgavene brukerne har ønsket å få hjelp med.
– Digitalisering handler først og fremst om å gjøre livene våre enklere og bedre. Derfor har regjeringen prioritert å få på plass tjenesten "Digitalt dødsbo". For vi vet at de etterlatte sitter med en følelse av kaos og sorg når de møter en papirmølle og en vegg som de skal håndtere etter et dødsfall, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding da hun lanserte løsningen på Digitaliseringskonferansen.
"Digitalt dødsbo” gir deg som er arving, enkel tilgang til kontooversikter, hvilke eiendommer den avdøde hadde, inkludert landsbrukseiendom, og hvor mange biler som er registrert på avdøde. Veiledningsteksten i løsningen forklarer deg hvordan du går frem for å velge skifteform, og du kan velge en person som representerer deg i dødsboet.
Det er tingrettene som oppretter det digitale dødsboet og melder fra til arvingene at de har fått tilgang til løsningen. Til nå er det tingrettene i Søndre Østfold og Buskerud som har tatt løsningen i bruk. Innen utgangen av året vil alle tingrettene få tilgang, noe som betyr at alle arvinger i hele Norge snart kan benytte Digitalt dødsbo. Men det er altså kun rettmessige arvinger som får tilgang og mulighet til å velge skifteform.
– Dette har vært et prosjekt det har vært inspirerende å være en del av. Løsningen er etterlengtet, også for domstolene som gjennom lanseringen av Digitalt dødsbo er ett steg nærmere å få digitalisert skifteprosessene. Vi er forventningsfulle til det videre samarbeidet sier, Ingrid Olsen, avdelingsdirektør for innovasjon og domstolutvikling i Domstoladministrasjonen i samme pressemelding.
Mange etater og private virksomheter har samarbeidet for å realisere "Digitalt dødsbo”, med stor innsats og felles engasjement. Flere virksomheter leverer data inn i løsningen: Domstoladministrasjonen/tingrettene, Skatteetaten, Statens vegvesen, Landbruksdirektoratet, Banker (Nordea, DNB, Sparebank 1), Bits, Forsikringsselskaper (Gjensidige Liv, DNB Liv, Storebrand), Norsk pensjon, Landbruksdirektoratet, Brønnøysundregistrene og Kartverket. Alle nevnt, ingen glemt.
Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg.
Digitalt dødsbo er del av et offentlig-privat-samarbeid med finansnæringen, Digitalt samarbeid offentlig privat (DSOP)-aktørene: Skatteetaten, Finans Norge, Bits, Politiet, NAV, Brønnøysundregistrene, Kartverket.
– Dette er et prosjekt som viser det beste av Norge. Ekstrem effektivisering gjennom digitalisering. Offentlig sektor har igjen vist at den er full av flinke folk som vil det beste for Norge. Og det viser igjen hvilken kraft det ligger i et godt og tillitsfullt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, sier Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.
– Med alt det innebærer av lovendring, samarbeidsavtaler og tekniske utfordringer har samarbeidet i dette prosjektet stått brast og last. Kompetanse og engasjement, med samfunnsgevinsten i sikte har hjulpet og drevet oss fremover til den løsningen vi har idag, og som vi er stolte av å ha bidratt til, sier Bredo Swanberg, prosjektleder Digitalt dødsbo og leder av livshendelsen dødsfall og arv i Digdir.
Norsk finansnæring er blodomløpet i norsk økonomi og en viktig bidragsyter til verdiskapningen i Norge.
