Kristian Ruth er direktør for bærekraft i Finans Norge. Foto: Kilian Munch
Finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. I Regjeringens verktøy for bedre klimapolitisk styring (ofte kalt grønn bok) trekkes finansnæringens rolle frem, sammen med samspillet mellom reguleringer, skatter og avgifter. Her får du oversikt over saker i statsbudsjettet som er viktig for bærekraftig finans.
Finansnæringen er valgt ut, sammen med informasjonssikkerhet og IKT, som nye treparts bransjeprogram for 2024. Bransjeprogrammene er et samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet for å legge til rette for kurs og videreutdanning av ansatte. I tildelingen fokuserte Regjeringen på nye krav ansatte i finansnæringen knyttet til bærekraftig finans. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har fått satt av 210 millioner til sin satsning Kompetanseprogrammet, der bransjeprogrammene inngår som en av tre delsatsninger. Finans Norge mener bransjeprogrammet vil bidra til et viktig kompetanseløft i næringen.
I 2022 offentliggjorde regjeringen for første gang en klimastatus og -plan i sammenheng med publiseringen av statsbudsjettet. Denne praksisen er videreført i årets budsjett. Finans Norge er positive til at dette gjøres som en årlig øvelse, og mener det er nyttig at hvert enkelt fagdepartement vurderer klimaeffekten av sine respektive budsjettforslag. Klimastatus- og plan er et viktig verktøy for å sikre at regjeringen gjennomfører tiltak som gir tilstrekkelig utslippskutt til å nå klimamålene.
I årets budsjett foreslår regjeringen blant annet å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 prosent til 1 176 kroner per tonn i CO2 i 2024, som er i tråd med den varslede opptrappingen til 2 000 kr per tonn CO2 i 2030. Finans Norge mener at prising av klimagassutslipp er et viktig verktøy i omstillingen av samfunnet, og at Regjeringen følger sine varslede økninger bidrar til forutsigbarhet for næringslivet.
Næringslivet og finansnæringen er viktige drivere i omstillingen til lavutslippssamfunnet i 2050. Det er derfor positivt at regjeringen styrker virkemidlene som skal hjelpe bedriftene i omstillingen. Bedre låne- og garantiordninger, tilskudd og andre virkemiddel vil bidra til at offentlig og privat kapital trekker i samme retning, og at næringslivet og finansnæringen kan forbli konkurransedyktige frem mot 2050.
Støtte til gründerprogrammer og forskning på grønn omstilling, mer grønne innkjøp og økt kapital til Nysnø og Siva, er alle positive deler av en fremtidsrettet næringspolitikk.
Det er spesielt positivt at regjeringen øker satsingen innen eksport utenom olje og gass. Norsk næringsliv og økonomi trenger flere ben å stå på for at vi skal lykkes i omstillingen, og avhengigheten av inntektene fra olje og gass må reduseres i årene mot 2050.
I en tid med høy etterspørsel etter energi, er det et naturlig grep fra Regjeringen å styrke innsatsen for energieffektivisering. Regjeringen foreslår å bevilge 495 millioner kroner til arbeidet med energieffektivisering. Dette innebærer blant annet 300 millioner til Enovas arbeid med energieffektivisering og styrking av Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg. Finans Norge er positive til at det bevilges mer midler til energieffektivisering, og mener det er viktig at definisjoner og terskelverdier som utløser tilskudd samordnes med andre relevante regelverk, eksempelvis EUs Taksonomi. Dette vil gjøre det lettere å utløse privat kapital samt at tilskudd fra Enova vil kunne fungere som dokumentasjon for finansnæringen.
Samtidig med statsbudsjettet legger regjeringen også frem Norges første handlingsplan for energieffektivisering. Finans Norge støtter at det lages en helhetlig plan for hvordan energieffektiviseringsarbeidet kan styrkes i alle deler av norsk økonomi, og mener at det er spesielt viktig at man klarer å identifisere tiltak som gjør at man realiserer de store mulighetene for energieffektivisering i bygg.
Finans Norge støtter det økte fokuset på tap av natur og biologisk mangfold i regjeringens budsjettforslag, og at regjeringen ønsker å bruke 10 millioner kroner på å utvikle et naturregnskap for Norge. Samtidig mener vi at dette arbeidet burde prioriteres i større grad, da næringslivet og finansnæringen står over nye regulatoriske krav knyttet til blant annet rapportering av påvirkning på og avhengighet av natur og naturressurser. Statens eierskapsmelding formulerer også klare forventninger til selskapene der staten har eierskapsinteresser.
Næringslivet og finansnæringen trenger flere verktøy og et bedre datagrunnlag for å gjøre sin del av arbeidet med å unngå tap av natur og biologisk mangfold. Et naturregnskap kan bli en viktig del av dette arbeidet.
