Finansnæringen og frontfagsrammen

Publisert

Foto: Tademichi/AdobeStock

Endret kompetanse blant næringens ansatte, gode resultater i bedriftene og en størrelse og struktur på næringen som gjør den mer sårbar for endringer som påvirker lønnen enn andre tariffområder, er alle faktorer som bidrar til at finansnæringen har problemer med å holde frontfagsrammen. Men bonusutbetalinger er den faktoren som gir næringen størst problemer. Det viser rapporten «Finans og frontfaget».

I flere år har finansnæringens samlede lønnsvekst fremstått høyere enn hva frontfaget forutsetter. Dette har medført at næringen har fått en del kritikk. Finans Norge har derfor sett nærmere på finansnæringens lønnsdannelse for å klarlegge og dokumentere hvorfor lønnsveksten i finans, gjennom de siste årene, har ligget høyere enn frontfagsrammen.

– Denne rapporten er en grundig gjennomgang av de viktigste forhold som påvirker lønnsdannelsen i vår næring, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr og fortsetter:

– Veldig mye av den lønnsøkningen vi har sett de siste ti årene kan forklares med et gedigent kompetanseskifte. De med minst utdannelse er erstattet med høyt utdannede. Vedvarende høy produktivitetsvekst og god lønnsomhet i næringen har også gjort det vanskeligere å holde igjen på lønnsveksten, sier Opdal Kerr.

En liten og homogen næring

Men størrelse spiller også inn. Finansnæringen er en liten næring målt i antall ansatte, sammenlignet med for eksempel olje, varehandel og industri. Industrien er nesten seks ganger så stor som bank og forsikring. Hvis vi sammenligner vår næring med andre har størrelse og bransjesammensetning betydning, siden forskyvninger i populasjonen el. andre strukturelle forhold får større utslag i mindre populasjoner enn i store. Det er også slik at når det går godt i finansnæringen så går det jevnt over godt med alle bank og forsikringsselskapene. Det finnes altså ingen motsykliske effekter, som man ofte har i andre næringer, og som kan spille inn når man skal summere opp hvor mye som er gitt i lønnsvekst hvert enkelt år.

Bonus til besvær

Rapporten konstaterer imidlertid at finansnæringen har den høyeste bonusandelen av alle næringer, og er det eneste av de store tariffområdene som ikke inkluderer bonuser og andre variable tillegg i årslønnsrammen. Dette medfører i praksis at finansnæringen bevilger seg høyere fastlønnstillegg lokalt enn det andre næringer gjør.  

– Bonusene er altså den første faktoren vi må få bedre kontroll på, for å klare å holde oss til frontfagsrammen. Det har aldri vært aktuelt å avvike fra frontfagsmodellen, så her må vi rett og slett finne gode løsninger som gjør at våre medlemsbedrifter fortsatt skal kunne konkurrere om kompetanse, beholde nøkkelpersoner og belønne innsats, uten at næringen som helhet går over rammen, sier Opdal Kerr.

Mindre sentralt – mer lokalt

Finans Norges arbeidslivsdirektør mener at en løsning kan være å redusere det generelle lønnstillegget det sentralt forhandles om, og overlate det meste til lokal lønnsdannelse. Da vil det være opp til den enkelte bedrift å beregne hvor mye som kan gis i varige lønnstillegg sett opp mot hvor mye bedriften ønsker å dele ut som bonus og engangstillegg, hvis det er noe bedriften har tradisjon for å dele ut.

– Utfordringen er å finne gode beregningsmetoder slik at bonusene ikke legges på toppen av en fastlønnsjustering lokalt. Det er fullt ut mulig, og det er dette vi ønsker å jobbe sammen med våre medlemsbedrifter og tariffparter for å få til, avslutter Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

Opptak fra webinaret "Finans og frontfaget - rapport og debatt" 9. februar 2022

Frontfagsmodellen

Hovedprinsippet i frontfagsmodellen er at lønnsveksten i konkurranseutsatte virksomheter skal fastsettes først og gjelde som norm for øvrige forhandlingsområder. Gjennom dette skal avtaleområder med utbredt innslag av konkurranseutsatt virksomhet forhandle om lønnsrammen først. Resultatet fra frontfagsforhandlingene vil være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, megling, eller ved arbeidskamp når det gjelder de øvrige tariffområdene. I Norge i dag er det Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet (LO) gjennom industrioverenskomsten som utgjør frontfaget.

Ved å følge frontfagsmodellen så bidrar man til at lønnsveksten i norsk økonomi samlet ikke blir høyere enn det næringer som er utsatt for internasjonal konkurranse kan leve med over tid.

aretthero.jpg

Rapporten Finans og frontfaget

Rapporten «Finans og frontfaget - Et tydeligere bilde av finansnæringens lønnsforhold og lønnsdrivere» av Frederick G. Hjertø og Alexander A. Lange 

Finans og frontfaget (pdf)