Internasjonal arbeidskraft i finans

August 2025 gjennomførte Finans Danmark en analyse av antallet internasjonal arbeidere i den danske finansnæringen. Analysen viste at bruken av internasjonal arbeidskraft har økt kraftig i dansk næringsliv generelt, og at etterspørselen også er stor innen finans. Eksempelvis har antallet internasjonale medarbeidere i danske banker nesten tredoblet seg siden 2014, og omtrent hver tiende ansatt innen finans har utenlandsk bakgrunn og har kommet til Danmark for å jobbe. I lys av disse funnene har Finans Norge gjennomført en tilsvarende analyse av Norsk finansnæring.

Bruken av internasjonal arbeidskraft i Norge øker

I 2025 var det 549 924 internasjonale arbeidere i Norge, mot 2 872 856 lønnstakere totalt. Dette innebærer at omtrent 19 prosent av norske lønnstakere er internasjonale. Denne andelen har vært jevnt økende, og har økt med omtrent 10 prosentpoeng siden 2008. Tilsvarende har også andelen internasjonale arbeidere i finansnæringen økt fra 4 prosent til 10 prosent i samme periode, og har følgelig mer enn doblet seg. Både i næringslivet generelt og i finansnæringen er det flere internasjonale arbeidere i Norge sammenlignet med Danmark. I Danmark er omtrent 14 prosent av arbeiderne utenlandske, og 9 prosent i finansnæringen. Figur 1 viser hvordan bruken av internasjonal arbeidskraft innen finans har endret seg siden 2008 i disse landene.

Internasjonal arbeidskraft er utbredt på tvers av næringer

Hvis man sammenligner ulike næringer ser man at bruken av internasjonal arbeidskraft er utbredt på tvers av norsk næringsliv. Figur 2 viser andelen utenlandske arbeidere fordelt på ulike næringer. Bruk av internasjonal arbeidskraft er størst innen overnattings- og serveringsvirksomhet (49 prosent) og Forretningsmessig tjenesteyting[1] (39 prosent). Til tross for at finansnæringen har økt bruken av internasjonal arbeidskraft betydelig, er andelen fortsatt lav sammenlignet med de fleste andre norske næringer.

Hvis man sammenligner næringene basert på prosentvis økning i bruken av internasjonal arbeidskraft, får man et annet bilde. Figur 3 viser hvordan bruken av internasjonal arbeidskraft har endret seg siden 2008, fordelt på ulike næringer. Andelen utenlandske arbeidere har økt mest innen elektrisitet, vann og renovasjon (174 prosent økning), etterfulgt av varehandel (155 prosent økning), transport (154 prosent økning) og finansiell tjenesteyting (150 prosent økning). Utviklingen har dermed vært større innen finans enn i de fleste andre næringer. 

Sammenlignet med Danmark er bruken av internasjonal arbeidskraft ganske lik. Også her er det utbredt med internasjonale ansatte inne hotell- og restaurantvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og transport. Den store forskjellen mellom landene er at utenlandsk arbeidskraft innen primærnæringene er langt mer utbredt i Danmark sammenlignet med Norge, som kan forklares av at Norge har en langt mer marinbasert primærnæring, mens den i Danmark er langt mer jordbruksorientert. Finansnæringen ligger omtrent likt, og har som beskrevet over hatt en lignende utvikling i perioden. 

Finans har størst behov for internasjonal arbeidskraft innen teknologi

Figur 4 viser de 10 yrkene med størst andel internasjonal arbeidskraft i finansnæringen, for årene 2015 og 2025. Omtrent 1 av 3 programvareutviklere var i 2025 utenlandske, og det samme gjelder omtrent 1 av 5 systemanalytikere og systemarkitekter. Dette kan sees i sammenheng med funnene fra Kompetansesjekken 2026, som viser at norske finansbedrifters kompetansebehov i stor grad er rettet mot teknologi og IT, og i særlig stor grad kunstig intelligens.

Når man sammenligner med 2015 ser man at det jevnt over er de samme stillingstypene som benytter mest internasjonal arbeidskraft. Forskjellen er at andelen har økt på tvers av alle stillingstypene, i tråd med den generelle økningen i bruk av utenlandske ansatte i denne perioden. Økningen er klart størst for programvareutviklere, som ikke var blant de 10 mest internasjonale stillingstypene i 2015. Også systemanalytikere og systemarkitekter har fått en tydelig større andel utenlandske ansatte. Funnene tyder på at norske finansbedrifter har dekket inn et stadig økende behov for teknologikompetanse ved å i større grad rekruttere internasjonalt, sammenlignet med tidligere.

Oppsummering av funnene

Det har vært en betydelig økning i bruken av internasjonal arbeidskraft i Norge. Siden 2008 har andelen internasjonale arbeidstakere i Norge økt fra 10 til 19 prosent. Finansnæringen har hatt en enda tydeligere utvikling, og andelen utenlandske arbeidstakere innen finans har mer enn doblet seg i samme periode, fra 4 til 10 prosent.

Når man sammenligner ulike næringer, er ikke finansnæringen blant de mest internasjonale. I Norge er det spesielt overnatting og servering og forretningsmessig tjenesteyting som skiller seg ut i bruken av utenlandske arbeidere. Finansnæringen er likevel en av næringene der økningen er størst, og siden 2008 har andelen økt med 150 prosent. Bare transport, varehandel og elektrisitet, vann og renovasjon har hatt en større økning over perioden.

Økningen i bruk av internasjonal arbeidskraft i finans har skjedd i samme periode som næringen har blitt mer og mer avhengig av teknologikompetanse. Høy etterspørsel etter teknologer i det norske arbeidsmarkedet har gitt finansbedriftene incentiv til å rekruttere internasjonalt. Gode lønns- og arbeidsvilkår har også gjort Norge til en attraktiv destinasjon for utenlandske teknologer.

I tillegg til at behovet for teknologikompetanse har økt, har finansnæringen også blitt mer internasjonal i perioden. Norske banker og forsikringsselskap opererer i større grad i utenlandske markeder, og utenlandske finanskonsern har samtidig etablert virksomheten sin i Norge. Kombinasjonen av en mer internasjonalt rettet næring, og et økt behov for spesialisert kompetanse, har trolig bidratt til at norske finansbedrifter i større grad enn tidligere rekrutterer på tvers av landegrenser.

[1] Forretningsmessig tjenesteyting brukes som en betegnelse på bedrifter som leverer tjenester til det øvrige næringslivet, blant annet utleie/leasing, arbeidskraftstjenester, vakttjenester, rengjøring m.m.

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.