Handlingsregelen 2023

Handlingsregelen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte, samt å bevare grunnkapitalen til kommende generasjoner.

Derfor bestemte vi oss for å spare alle oljeinntektene på bok, og kun bruke realavkastningen av dette fondet hvert år.

Enkelt sagt sier handlingsregelen at «statsbudsjettet årlig kan få tilført inntil 3 prosent av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».

Tidligere var tallet 4, men etter Thøgersen-utvalgets anbefalinger og perspektivmeldingen fra 2017, ble man enige om å legge til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent i Statens pensjonsfond utland.

1. Oljekorrigert underskudd

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter eller kostnader fra olje- og gassvirksomhet.

I budsjettet for 2023 er regnestykket slik:

Dermed ser ut til at norsk økonomi går med et formidabelt underskudd. For å få budsjettet i balanse, tar man de milliardene man mangler fra oljefondet.

Normalen før 2016 var at de årlige oljeinntekter var større enn det man brukte hvert år. Den delen av netto løpende oljeinntektene som oversteg uttaket, ble derfor skutt inn i oljefondet og plassert i aksjer og rentepapirer, og litt i eiendom sammen med resten av oljefondet.

I 2016 og 2017 var ikke dette tilfelle. Kombinasjonen av et fall i oljeprisen (lavere inntekter til staten fra petroleumsvirksomheten) og ekspansive budsjetter, gjorde at det ikke ble innskutt inntekter fra oljevirksomheten i disse årene.

I 2018 og i 2019 var igjen statens oljeinntekter høyere enn uttaket, noe som ga et innskudd totalt sett i fondet for hvert av disse årene. I koronaårene 2020 og 2021, var uttakene høye og netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet lave. Inneværende år og neste år blir inntektene skyhøyt over forbruket på grunn av Putins angrep Ukraina. Oljefondet vil i 2022 få et netto innskudd på utrolige opp mot 900 milliarder i år og antagelig 1100 milliarder neste, etter at vi har tatt av fondet for dekke underskuddet i budsjettet.

Men oljefondet vokser mer enn dette netto innskuddet. Utbytte på aksjer, rente på obligasjonene og leieinntekter på eiendommene gir oss store direkte inntekter. I 2023 er disse anslått til 287,8 milliarder kroner (tallet inkluderer også Folketrygdfondet).

Men først, det er altså underskuddet, de 257,1 milliardene, som er utgangspunktet for tallet som helst skal utgjøre mindre enn 3 prosent av oljefondet.

Og her stopper vi litt. fullt så enkelt er det ikke. Vi skal gjøre det litt vanskeligere.

2. Strukturelt oljekorrigert underskudd

Det oljekorrigerte underskuddet påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år.

Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur, samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd stiger. Året etter kan man få den motsatte situasjonen.

Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen. Inneværende og enste år er gode eksempler på dette. På grunn av krigen i Ukraina, er strømprisene svært høye. Det gir staten både ekstraordinære inntekter, og midlertidig store utgifter i form av strømstøtte til bedrifter og husholdninger. I tillegg endres regnskapsprinsipper fra tid til annen som også får effekter på det oljekorrigerte underskuddet uten at man egentlig bruker mer eller mindre penger.

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i Finansdepartementet laget noe de kaller det «strukturelle oljekorrigerte underskuddet». Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres raskt igjen.

For 2023 er det anslått et avvik mellom det oljekorrigerte underskuddet og det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Over så vi at det oljekorrigerte underskuddet var 257,1 milliarder kroner. Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet er anslått til 316,8 milliarder kroner.

Det er dette tallet, det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på 316,8 milliarder som skal være mindre enn 3 prosent av oljefondet ved årets begynnelse.

3. Er man innenfor Handlingsregelen?

Så til spørsmålet: Er man innenfor eller utenfor handlingsregelen? For å finne ut det, må man vite hva oljefondets verdi er ved årets begynnelse.

I statsbudsjettet for 2023 anslår regjeringen at den totale fondskapitalen ville være 12.500 milliarder 1. januar neste år.

Regner vi 316,8 milliarder i prosent av dette tallet, kommer vi til 2,53 prosent. (Men husk at det faktiske uttaket er det oljekorrigerte underskuddet 257,1 milliarder).

Regjeringen budsjettforslag for 2023 er med andre ord godt innenfor 3-prosentgrensen i Handlingsregelen.

4. Men hvordan ser det ut for oljefondet?

Det er mye som tyder på at Oljefondets ansatte får betydelig beløp i form av friske penger de må kjøpe aksjer, obligasjoner eller eiendom for på vegne av oss eierne, det norske folk. Regnestykket ser slik ut:

(*) Dette tallet inkluderer direkte inntekter til Folketrygdfondet, budsjettdokumentene inneholder ikke dette tallet splittet.

5. En politisk og folkelig triumf

Oljefondet og Handlingsregelen er unikt i den globale sammenheng. Også i verdenshistorisk sammenheng. Aldri tidligere i historien har en nasjon som er blitt rike på naturressurser håndtert rikdommen klokere. Handlingsregelen sørger for at vi ikke ødelegger vår egen evne til verdiskapning og den sikrer at verdien av naturressursene også tilkommer alle fremtidige borgere av Norge. Dette er en bragd som skyldes et klokt folk, et solid og fremsynt embedsverk, og fornuftige politikere over tid.

Den er også politisk disiplinerende fordi den så tydelig viser hva vi bevilger oss og hvilke konsekvenser det i sin tur har for økonomien. Vi ser det ekstra tydelig i år. Isolert sett jafser vi 257 milliarder kroner av fondet, vi kunne sogar brukt mer og fortsatt vært innenfor regelen, men frykten er at det bare vil føre til mer press i økonomien, etterfulgt av høyere inflasjon og i sin tur høyere rente.