Ikke utsett et økonomisk problem. Bankene kan hjelpe sine kunder med råd om privatøkonomi og gjeldssituasjon. Her er en oversikt over hvordan bankene kan bidra. Bruk oversikten til å forberede deg til en eventuell samtale med rådgiver. Vær klar over at ikke alle bankene kan hjelpe til med alt. Du bør derfor ta kontakt for å avklare hva som kan være aktuelt for deg i din situasjon.
Ikke utsett et økonomisk problem, men ta kontakt med banken straks problemet oppstår, slik at du kan få råd om hva du kan gjøre.
Vær klar over at ikke alle bankene kan hjelpe til med alt. Du bør derfor ta kontakt for å avklare hva som kan være aktuelt for deg i din situasjon.
NAV har en økonomi- og gjeldsrådgivningstjeneste som du bør sjekke hvis du har økonomiske problemer, eller hvis du ser at økonomien din kan bli vanskelig fremover.
Bruk oversikten til å forberede deg til en eventuell samtale med rådgiver. Vær klar over at ikke alle bankene kan hjelpe til med alt. Du bør derfor ta kontakt for å avklare hva som kan være aktuelt for deg i din situasjon.
Noen måneder vil utgiftene dine sannsynligvis være høyere enn inntektene. Derfor er det lurt å ha et budsjett, og mange nettbanker har gode verktøy for å sette opp dette. Et budsjett er nyttig for å skaffe deg oversikt, men kan også være til hjelp dersom du har moderate betalingsvansker.
Når du bruker budsjettet i nettbanken, får du et godt bilde av hva du bruker pengene dine til, fordi utgiftene legges i forskjellige kategorier. Budsjettet hjelper deg å kontrollere forbruket gjennom året, og du kan sammenligne hvor mye du bruker fra måned til måned.
Det kan være smart å opprette en reservekonto ved siden av din vanlige brukskonto. Det gjør du enkelt i nettbanken. I nettbanken kan du også opprette automatisk overføring av et bestemt beløp fra brukskontoen til reservekontoen hver måned, samme dag eller dagen etter at du får utbetalt lønn. Da vet du at det som er igjen på lønnskontoen ved månedens slutt kan disponeres uten at det fører til problemer på et senere tidspunkt.
Bruk ellers nettbanken aktivt til å administrere økonomien din. Du kan opprette avtalegiro og eFaktura for faste betalinger, og da får du oversikt over kommende betalinger. Du kan endre beløpet på eFaktura dersom du ønsker å betale et høyere beløp enn minimumsbeløpet. Ved automatisk trekk kan du sørge for at de faste regningene blir betalt i tide. Dermed slipper (eller reduserer) du å betale fakturagebyr.
Når man tar en gjennomgang av økonomien, er det viktig at man skaffer seg oversikt over den totale gjelden. Dessuten bør man også se nærmere på betingelsene knyttet til lån. Er det mulig å få bedre betingelser hos egen eller i en annen bank?
Noen kan kvie seg for å kontakte banken dersom de får problemer med økonomien sin. Nettbanken er et godt verktøy for å skaffe seg økonomisk oversikt. Men dersom du får problemer, må du ta kontakt med banken for å få råd.
Hvis du ser at du ikke kan betale en regning, er det viktig at du med en gang tar kontakt med dem du skylder penger. Da kan du komme frem til en avtale om nedbetaling og evt. betalingsutsettelse.
Ser du at inntekten din reduseres, så ikke forsøk å dekke inntektstapet med dyr forbruksgjeld.
Du kan lese på nettet om hva du kan gjøre for å rydde opp i økonomien din, og de fleste bankene har sjekklister og gode råd om personlig økonomi på sine hjemmesider.
Hvis du trenger hjelp til å få oversikt og kontroll over økonomien din, eller hvis du er bekymret for økonomien din, så kan du ta kontakt med banken din og spørre om å få snakke med en rådgiver.
Ikke utsett et økonomisk problem, men ta kontakt med banken straks problemet oppstår, slik at du kan få råd om hva du kan gjøre.
De fleste bankene har autoriserte rådgivere, som har kunnskap og erfaring til å se helheten i økonomien din og kan bidra med en løsning som passer for deg. I de fleste bankene er rådgivningen gratis, og du er ikke forpliktet til å følge de rådene du får. Dersom du er kunde i flere banker, kan du eventuelt snakke med rådgivere i flere banker. Bruk denne oversikten, og se gjerne på bankens nettside, for å forberede deg til samtalen med rådgiver.
Gjeldsregisteret er et nettsted som bankene bruker i sin kredittvurdering av kundene, og det er også et godt verktøy for deg som vil ha oversikt over og ta grep om din egen økonomi. Her finner du oversikt over usikret gjeld dvs. dine forbrukslån, rammekreditter, som kredittkort, og faktureringskort. Du ser hvilke gjeldsopplysninger som er registrert på deg, og hvilke opplysninger som blir utlevert til finansforetak, kredittopplysningsforetak og andre virksomheter som har tilgang til gjeldsinformasjon.
Her finner du og oversikten:
Et rammelån er som et vanlig boliglån, men har større fleksibilitet. Denne kreditten passer for deg med stabil økonomi, og som ønsker en buffer til fremtidige utgifter. Snakk med rådgiveren din om dette er noe for deg.
Fordelene med et rammelån er at: du slipper å ta opp nye lån i forbindelse med mindre investeringer, du bestemmer selv når og hvor mye som skal nedbetales og du betaler renter av det beløpet du har brukt.
Rammelånet kan for eksempel brukes til å refinansiere dyr forbruksgjeld.
Du kan låne inntil 60 % av boligens verdi, og hvis du ikke bruker hele lånet til boligen, kan det resterende bli stående som en buffer f.eks. til uforutsette utgifter. Når rammelånet er nedbetalt, kan du låne opptil rammen igjen uten å snakke med banken først. Det kan likevel være fornuftig å ta kontakt med en rådgiver for å få en ny kartlegging av din aktuelle økonomiske situasjon.
Vær klar over at renten på rammelånet ofte er litt høyere enn et vanlig boliglån. Gebyrene kan også være høyere, og i noen tilfeller tar dessuten banken en liten provisjon av totalrammen.
Pengene innenfor rammen er til din disposisjon. Det er selvsagt en fordel, men det innebærer også at man kan bli fristet til å bruke mer penger enn man burde. Så derfor er det lurt å ikke trekke mer av rammen enn nødvendig.
Sammenliknet med for eksempel et forbrukslån er imidlertid et rammelån et bedre alternativ.
Dersom boligprisene har steget mye, kan ny boligtakst gi grunnlag for en høyere kredittramme. Den kan for eksempel brukes til å refinansiere dyr forbruksgjeld.
Refinansiering er et samlebegrep for endringer på lån du allerede har. Dette kan være å flytte lån fra en bank til en annen for å få bedre betingelser, eller å øke boliglånet fordi du ønsker å tilgjengeliggjøre ledig låneverdi fra bolig. Refinansiering kan også være å samle flere mindre lån til et nytt lån.
Målet med refinansieringen er at det nye lånet har bedre betingelser enn den opprinnelige gjeldsposten. Det kan for eksempel være i form av et lavere effektivt rentenivå eller at man forlenger lånets nedbetalingstid.
Fordelen er at du kun forholder deg til en kreditor. Dermed får du bedre kontroll, og du kan spare penger på avdrag og gebyrer. Med refinansiering har du også mulighet til å få lavere rente. Med et lavere effektivt rentenivå vil en større andel av terminbeløpet kunne disponeres til avdrag på gjelden, og det vil igjen fremskynde innfrielse av lånet.
Har du kredittkort som du ikke klarer å betale ned, bør du kontakte banken for å høre om refinansiering kan være aktuelt for deg.
Dersom du stadig bekymrer deg for egen gjeld og hvordan du skal klare å betjene den ved sykdom eller arbeidsledighet, så kan en låneforsikring være en trygghet i hverdagen.
Det er vanskelig å forutsi fremtiden, og man vil ikke alltid kunne planlegge en nedgang i privatøkonomien. For å sikre nattesøvnen kan man derfor tegne en forsikring som sikrer gjelden din ved alvorlig sykdom eller arbeidsledighet.
Noen banker tilbyr mulighet for å forsikre lånet ditt i tilfelle arbeidsledighet, sykdom, ulykke eller dødsfall. Da vil du kunne slippe terminbeløp i inntil et år.
Bankene stiller noen krav til låntakerne før de evt. kan tegne en låneforsikring, blant annet må man være mellom 18 og 65 år, bosatt i Norge og medlem av folketrygden, være arbeidstaker, midlertidig ansatt eller selvstendig næringsdrivende.
Her forklarer vi forskjellen mellom serie- og annuitetslån. Kanskje det kan være aktuelt å endre fra det ene til det andre?
Ved et annuitetslån betaler du et konstant terminbeløp gjennom hele nedbetalingstiden.Avdragsdelen er lav i begynnelsen og vokser for hver betalingstermin gjennom hele perioden, forutsatt at ikke renten endrer seg i lånets løpetid. Det er lettere å betale et annuitetslån i starten av lånets periode.
Serielån er et lån med variabelt terminbeløp, der avdragsdelen er konstant, mens rentedelen synker i takt med at restgjelden reduseres. Med et serielån betaler du ned lånet med høyere terminbeløp i starten, og du vil få romsligere økonomi etter hvert som lånet betales ned.
Her forklarer vi forskjellen mellom flytende og fast rente. Kanskje det kan være aktuelt for deg å gå fra flytende til fast rente?
Flytende rente betyr at renten følger rentenivået i markedet. Renten vil endre seg i lånets løpetid, og dermed vil også terminbeløpene du betaler endre seg.
Fast rente betyr at renten på lånet holdes uendret i en avtalt periode, i tre fem, syv eller 10 år. Hvor mange år som er aktuelt kan variere mellom bankene. Dermed kan du sikre deg mot rentesvingninger i den avtalte perioden, og du vet nøyaktig hva du skal betale på lånet hver måned.
Gir forutsigbarhet
Dersom økonomien din er så stram at du får problemer med renteoppgang, kan du vurdere fastrentelån. Det betyr at du blir enig med banken om å binde renten for en avtalt periode. Da skaffer du deg forutsigbarhet i låneutgiftene. Vær oppmerksom på at det også betyr at du går glipp av en eventuell rentenedgang.
Du må selv vurdere om du vil ta en slik risiko, for du får ikke både i «pose og sekk». Et fastrentelån er også mindre fleksibelt. Det betyr at dersom du vil nedbetale ekstra på lånet eller bryte avtalen, må du betale en overkurs hvis renten har sunket. Motsatt vil du nyte godt av en underkurs hvis renten har steget.
En forsikring mot høyere rente
Å binde renten vil ikke løse et betalingsproblem, men det kan benyttes for å unngå et fremtidig økonomisk problem. Dette er en forsikring mot høyere rente, og du får derfor en høyere rentesats på lånet enn ved såkalt flytende rente. Noen velger å binde renten på deler av boliglånet. Banken informerer om fordeler og ulemper med å binde renten på lånet.
Vær klar over at myndighetene stiller krav om at du må kunne håndtere en økning på fem prosentpoeng etter at rentebindingsperioden er utløpt.
Hvis du forlenger nedbetalingstiden på lånet, blir det mindre månedlige kostnader.
Men vær klar over at myndighetene stiller noen krav til nedbetaling av gjeld: Har du samlede lån på over 60% av boligens verdi, må du ifølge reglene betale 2,5 % av innvilget lån pr år, eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid.
Når du tar opp lån, vil banken ofte være fleksibel med hvor lang nedbetalingstid (løpetid) du kan få. Lang nedbetalingstid gir lavere månedlige betalingsbeløp, men den totale rentekostnaden blir høyere, og lånet blir derfor dyrere totalt sett enn om man velger en kortere løpetid.
Dette er et virkemiddel som gjelder for en begrenset periode, og banken vil stille krav før du evt. får innvilget avdragsfrihet.
Ved avdragsutsettelse betaler du bare renter og omkostninger. Det gjør at ordningen er dyr, fordi lånet i seg selv ikke nedbetales, og dermed "vokser" det totale rentebeløpet.
Dersom inntekten reduseres for en periode, så kan avdragsfrihet være en midlertidig løsning. Har man boliglån, kan man søke banken om avdragsfrihet også utover en belåning på 60 %.
Det kan også være mulig å søke om avdragsfrihet for billån eller forbrukslån.
Noen banker tilbyr en restrukturering av lån.
Kunder som har betalingsanmerkninger eller andre økonomiske problemer kan få hjelp med å refinansiere dyr usikret gjeld til lån med sikkerhet i boligen.
Dette er en slags refinansiering, men ordningen krever at du eier bolig, at den samlede gjelden ikke økes og at du ikke lenger klarer å betjene samlet gjeld uten at denne restruktureres. Ofte er renten høyere på et slikt omstartslån, fordi det gir høyere risiko for banken.
Hvis du ikke betaler hverken løpende renter eller avdrag, øker både lånet og de samlede rentene.
Totale innbetalinger på lånet blir derfor høyere totalt sett under lånets løpetid. Dette er en nødløsning. Bankene praktiserer denne løsningen veldig strengt, og her er ulik praksis mellom bankene.
Du kan sperre deg selv mot kredittvurdering slik at du ikke kan få opprette nye forbrukslån eller kredittkort. Dette passer både for deg som ønsker å begrense pengebruken eller dersom du mistenker at du er utsatt for ID-tyveri.
Frivillig kredittsperre er det samme som en selvvalgt sperre mot selve kredittvurderingen. Dersom du som er sperret søker om forbrukslån, kredittkort eller lignende, vil du derfor få avslag, siden dette er søknader som krever en kredittvurdering.
Hjelp for deg som ønsker å begrense ditt pengebruk
Kunder som har problemer med sin personlige økonomi kan be om at det settes en kredittsperre på dem. Dette er et virkemiddel som kan virke selvdisiplinerende dersom man har problemer med å begrense pengebruken. Etter individuell samtale kan banken også kreve at det settes slik kredittsperre på kunder.
Hjelp for deg som har blitt utsatt for ID-tyveri
Kredittsperre er en ekstra trygghet dersom du har blitt utsatt for ID-tyveri. Når du oppretter kredittsperre vil uvedkommende få avslag når de søker om forbrukslån, kredittkort eller lignende i ditt navn. Disse søknadene krever nemlig en kredittvurdering for å kunne bli godkjent.
Slik oppretter du kredittsperre
Du må selv opprette kredittsperre hos alle selskapene som utfører kredittvurderinger, og i tillegg kan du oppheve kredittsperre på samme sted. Dette gjør du ved å logge inn med din BankID på selskapenes nettsider. De vanligste selskapene er Tietoevry, Experian, Bisnode/Dun & Bradstreet og Creditsafe.
Dersom du ikke har BankID kan du ta kontakt med de ulike selskapene for å få hjelp.
En frivillig gjeldsordning betyr at et forslag til gjeldsordning blir godtatt av alle de berørte kreditorene.
Det kan gå ut på utsettelse med betaling av hele eller deler av gjelden, at gjelden skal falle bort helt eller delvis, enten med en gang eller etter utløpet av gjeldsordningsperioden.
Forslag til avtale
Skyldneren vil med hjelp fra namsfogden lage et forslag til avtale mellom skyldneren og kreditorene om en frivillig gjeldsordning. Denne avtalen sendes så til kreditorene som får en frist på tre uker til å ta stilling til avtalen. Dersom kreditorene ikke har latt høre fra seg innen fristens utløp, anses de for å ha godtatt avtalen, og da har en gjeldsordning kommet i stand.
Innsigelser må begrunnes
Dersom noen av kreditorene har innsigelser mot forslaget til avtale, må dette begrunnes skriftlig og sendes til namsfogden innen utløpet av tre-ukersfristen.
Den som søker om frivillig gjeldsordning kan endre på forslaget slik at det blir i tråd med kreditorenes ønsker, og da må man forhandle med bistand fra namsfogden i forsøk på å komme frem til en avtale som alle parter kan leve med.
Vi er alle avhengig av at vi betaler regningene våre som avtalt. Det er en forutsetning for at vi skal kunne handle varer og tjenester uten å måtte gjøre opp samtidig. Vi kan motta varer og tjenester mot at vi lover å betale senere. Derfor må vi også ha et effektivt system for innkreving av kreditt som ikke gjøres opp i henhold til avtale. Inkasso er med andre ord nødvendig for at det økonomiske systemet skal fungere godt.
Dette kan du gjøre hvis du ikke har råd til å betale: Tips for å håndtere inkassokrav
