Målsettingen med å standardisere avkastningsforutsetningene å sikre at konkurransen skjer på likest mulig vilkår mellom aktørene, ved at den enkelte pensjonsinnretning ikke selv skal kunne velge parameterverdier i prognosene for å påvirke den forventede fremtidige avkastningen og risiko som kunden blir forelagt.
Standardiseringen vil også gjøre det mulig for kunder og øvrige interessenter å foreta sammenligninger mellom ulike leverandører av investeringsvalgsprodukter og mellom ulike produkter, under likere forutsetninger. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg, og antas i tillegg å medføre effektiviseringsgevinster for kundene.
Finans Norge vurderer avkastningssatsene i bransjeavtalen nøye i lys av til enhver tid relevant informasjon, og fremmer årlige vurderinger for Finans Norges bransjestyre liv og pensjon.
Status
Finans Norge har gjennom 2022 vurdert behovet for å foreta endringer i bransjeavtalens avkastningssatser.
Modellen for oppbygging av avkastningssatser i avtalen er basert på de samme prinsipper som benyttes i fastsettelsen av forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland (SPU), der det tas utgangspunkt i en langsiktig realavkastning av en antatt risikofri plassering (korte statssertifikater), med tilhørende påslag for risikopremier for termin, kreditt og aksjer.
Avkastningsforutsetningene tar i hovedsak utgangspunkt i Finansdepartementets publiserte anslag for forventet realavkastning og risiko i de internasjonale aksje- og obligasjonsmarkedene, og Finans Norge har i sin vurdering hatt uformelle diskusjoner om disse anslagene og behovet for eventuelle endringer i Finans Norges avkastningsforutsetninger med fagmiljøer hos egne medlemmer, norske myndigheter, samt andre sentrale aktører, herunder J. P. Morgan Asset Management.
Finans Norge har ikke funnet tilstrekkelige forhold som tilsier at det bør foretas endringer i bransjeavtalens forutsetninger:
- Inflasjonen er for tiden høy, men i sine oppdaterte langsiktige anslag for 2023 legger J. P. Morgan Asset Management til grunn at sentralbankene vil få bukt med inflasjonen i løpet av de nærmeste to årene. Det forventede inflasjonsnivået for det neste tiåret ligger således kun marginalt høyere enn tidligere (opp 30 basispunkter til 2,1% for utviklede økonomier), og er dermed i samsvar med nivået i bransjeavtalen (2%).
- Finansdepartementet har ikke foretatt noen endringer i anslagene for SPU de siste seks årene, og Finans Norge er ikke kjent med når eventuelle nye markedsanslag vil foreligge.
Samtidig vil Finans Norge påpeke at situasjonen fremover er usikker og at dette vil kunne påvirke forutsetningene i bransjeavtalen. På den ene siden ser vi at høyere rente og økt verdsetting i aksjemarkedet gir økt forventet avkastning. J. P. Morgan Asset Management og andre aktører har økt sine langsiktige punktanslag for forventet avkastning og ligger for tiden over nivåene som benyttes i bransjeavtalen. På den andre siden kan det hevdes at vi står overfor et strukturelt skifte i verdensøkonomien, der blant annet økende geopolitiske spenninger og tegn til oppbygging av internasjonale handelshindringer vil kunne påvirke finansiell risiko og gi lavere forventet avkastning og økt volatilitet, jf. NOU 2022: 12 «Fondet i en brytningstid» om endrede økonomiske og politiske utviklingstrekk for Statens pensjonsfond utland. Det er ulike syn i markedet når det gjelder utviklingen i rentenivå og inflasjon, og avkastningsforventningene varierer til dels mye fra år til år.
Basert på ovennevnte er det Finans Norges samlede vurdering at de mange usikkerhetsmomentene tilsier at det ikke bør gjøres endringer i bransjeavtalens avkastningsforutsetninger på det nåværende tidspunkt. Finans Norge vil imidlertid følge markedsutviklingen nøye, og foreta jevnlige vurderinger av behovet for eventuelle justeringer i bransjeavtalens avkastningssatser.
Gå til bransjeavtalen.