Formålet med bransjeavtalen om avkastningsprognoser, er å standardisere de forutsetninger pensjonsinnretningene legger til grunn for sine prognoser for fremtidig avkastning og risiko for produkter med investeringsvalg, samt å stille krav om synliggjøring av investeringsrisiko gjennom en standardisert metodikk.
Målsettingen med å standardisere avkastningsforutsetningene å sikre at konkurransen skjer på likest mulig vilkår mellom aktørene, ved at den enkelte pensjonsinnretning ikke selv skal kunne velge parameterverdier i prognosene for å påvirke den forventede fremtidige avkastningen og risiko som kunden blir forelagt.
Standardiseringen vil også gjøre det mulig for kunder og øvrige interessenter å foreta sammenligninger mellom ulike leverandører av investeringsvalgsprodukter og mellom ulike produkter, under likere forutsetninger. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg, og antas i tillegg å medføre effektiviseringsgevinster for kundene.
Finans Norge vurderer avkastningssatsene i bransjeavtalen nøye i lys av til enhver tid relevant informasjon, og fremmer årlige vurderinger for Finans Norges bransjestyre liv og pensjon.
Finans Norge har gjennom 2025 vurdert behovet for å foreta endringer i bransjeavtalens avkastningssatser.
Modellen for oppbygging av avkastningssatser i avtalen er basert på de samme prinsipper som benyttes i fastsettelsen av forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland (SPU), der det tas utgangspunkt i en langsiktig realavkastning av en antatt risikofri plassering (korte statssertifikater), med tilhørende påslag for risikopremier for termin, kreditt og aksjer.
Avkastningsforutsetningene tar i hovedsak utgangspunkt i Finansdepartementets publiserte anslag for forventet realavkastning og risiko i de internasjonale aksje- og obligasjonsmarkedene, og Finans Norge har i sin vurdering hatt uformelle diskusjoner om disse anslagene og behovet for eventuelle endringer i Finans Norges avkastningsforutsetninger med fagmiljøer hos egne medlemmer, norske myndigheter, samt andre sentrale aktører, herunder J. P. Morgan Asset Management.
Basert på vurderingen som er gjort og dialogen med eksterne aktører, ble det den 4. februar 2026 vedtatt følgende endring i avkastningsforutsetningene:
Dette gir følgende satser forventet realavkastning og forventet risiko for de ulike aktivaklassene:
|
|
Forventet realavkastning |
|
Pengemarked |
1,00 |
|
Kredittobligasjoner |
1,75 |
|
Aksjer |
4,50 |
Kort realrente reflekterer den forventede risikofrie realrenten i økonomien, og utgjør basis for beregning av realavkastning i pengemarked, obligasjoner og aksjer. Parameteren skal gi et langsiktig anslag som er konsistent med makroøkonomiske forutsetninger og sentralbankens vurdering av nøytral realrente.
En økning i kort realrente med 0,25 prosentpoeng begrunnes med oppdaterte anslag fra Norges Bank og observerte markedsforhold.
Norges Bank har oppjustert intervallet for nøytral realstyringsrente fra et intervall rundt 0 prosent i 2023 til et intervall mellom 0,25–1,5 prosent i 2025[1]. Banken understreker at usikkerheten er betydelig, noe intervallets bredde reflekterer. Anslaget er definert ved en situasjon der inflasjonen er på 2 prosent, og Norges Bank legger til grunn at prisveksten gradvis avtar og nærmer seg målet mot slutten av perioden. Siden Norges Bank nedjusterte inflasjonsmålet fra 2,5 prosent til 2,0 prosent i 2018 har inflasjonen ligget noe over inflasjonsmålet, men forventningene fremover er den skal komme ned. Den brede viften i realavkastningsestimatet tilsier at man legger seg på den konservative siden av estimatet, noe som forsvarer en begrenset oppjustering av realrenten.
Endringen reflekterer også de strukturelle forholdene som fremheves av Norges Bank. Økte investeringsbehov i grønn omstilling, infrastruktur og forsvar trekker i retning av høyere likevektsrenter, og mer ekspansiv finanspolitikk med økte statlige lånebehov internasjonalt virker i samme retning. I lys av balansen mellom global sparing og investering betyr dette at tidligere drivere for svært lave realrenter veier mindre enn før. Samlet sett underbygger dette en moderat oppjustering av kort realrente i bransjeavtalens modell.
Markedsforholdene er konsistente med dette bildet: Lange realrenter internasjonalt har ligget på klart høyere nivåer enn tidligere, og implisitte langsiktige anslag for korte realrenter i USA ligger om lag rundt 1 prosent (med et intervall nær 0,5–1,9 prosent). Norges Banks rentebane peker samtidig mot nominell styringsrente om lag 3 prosent mot slutten av perioden, noe som impliserer realrenter rundt 1 prosent når inflasjonen er ved målet.
Avkastningssatsene gjelder for pensjonsprognoser som typisk vil være langsiktige (20 år eller mer), men skal også være relevante for kortere sparehorisonter. En justering av kort realrente sikrer at modellen reflekterer oppdaterte makroøkonomiske realiteter og gir mer realistiske forventninger. Midtpunktet i Norges Banks intervall rundes ned til nærmeste 0,25 prosentpoeng for å beholde en konservativ linje og redusere risiko for overestimering. Ingen endringer gjøres for løpetidspremie, kredittpremie eller aksjepremie, slik at justeringen kun påvirker basisnivået for realavkastning.
Forslaget innebærer at prognosen for realavkastning i pengemarked, obligasjoner og aksjer alle øker med 0,25 prosentpoeng.
Endringen får virkning fra 11. februar 2026.
[1] Jf. Pengepolitisk rapport 2/2025
