Eksempel:
Noen ansatte hos oss har treningsavtale med et treningssenter. Banken mottar felles faktura og belaster den enkelte ansatte for kostnadene ved treningsabonnementet gjennom å trekke beløpet fra lønnen. Banken yter ikke noe tilbake til treningssenteret. Kan dette vurderes som passiv formidling som grunnlag for å unngå at rabatten fra treningssenteret blir skattepliktig for mottaker?
Svar:
Skatteetaten har gjort det tydelig at det ikke er skatteplikt for såkalte «nabolagsrabatter» der arbeidsgiver ikke foretar seg noe aktivt for å bekjentgjøre rabatten. I dette tilfellet er det usikkert om arbeidsgiver er å anse som en ren passiv formidler. Dette i forlengelsen av at arbeidsgiver i realiteten har påtatt seg en stor del av de administrative byrdene knyttet til fordeling av kostnadene knyttet til den enkeltes treningssenteravgift. I tillegg påser arbeidsgiver at betaling skjer ved at beløpet treningssenteret har til gode hos den enkelte arbeidstaker blir trukket fra lønnen.
For det tilfelle at man kommer til at arbeidsgivers innsats fortsatt vil være å karakterisere som «passiv» med påfølgende skattefritak for rabatten treningssenteret yter, er spørsmålet om rabatten er av en slik karakter at den allikevel er skattepliktig. Dette i forlengelsen av at den gis til bestemte arbeidstakere, og ikke er allment tilgjengelig. Her er det viktig å stille følgende spørsmål i forbindelse med vurderingen: Er rabatten som mottas større enn den andre arbeidstakere i tilsvarende – sammenlignbare - virksomheter mottar? Hvis svaret er nei, er rabatten å anse som skattefri. Er svaret ja, vil det fra skattemyndighetenes side kunne bli konkludert med at rabatten er relatert til særskilte forhold ved den enkelte virksomhet (eksempelvis størrelse/forhandlingsmakt i møte med leverandører eller tilsvarende) og dermed skattepliktig.
