– Det er positivt at regjeringen tydelig erkjenner hvor viktig EU- og EØS-arbeidet er for norsk næringsliv og for gjennomføringen av nytt regelverk, sier Ellen Bramness Arvidsson, direktør internasjonalt i Finans Norge. Foto: Adobe Stock/Svein Otto Jacobsen
I statsbudsjettet for 2027 varsler regjeringen en satsing på digitale verktøy for å få fart på EU- og EØS-arbeidet og redusere etterslepet. Finans Norge mener det er et viktig grep, men etterlyser tilstrekkelig kapasitet i fagdepartementene.
Regjeringen gjør arbeidet med EU- og EØS-saker til en tydelig prioritet i statsbudsjettet for 2027. Både i statsbudsjettet og Utenriksdepartementets fagproposisjon trekkes behovet for raskere behandling av EØS-saker og reduksjon av EØS-etterslepet frem som viktige mål.
Regjeringen foreslår blant annet å bevilge 11,4 millioner kroner til videre utvikling av digitale løsninger for EU- og EØS-arbeidet. Midlene skal brukes til videreutvikling av EØS-notatbasen, bedre styringsdata og mer effektive saksbehandlingsprosesser. Målet er raskere innlemmelse av nytt EU-regelverk i norsk rett.
Positivt at EØS-arbeidet prioriteres
– Det er positivt at regjeringen tydelig erkjenner hvor viktig EU- og EØS-arbeidet er for norsk næringsliv og for gjennomføringen av nytt regelverk. Vi har lenge pekt på behovet for å redusere etterslepet og styrke Norges evne til å følge opp utviklingen i EU, sier Ellen Bramness Arvidsson, direktør internasjonalt i Finans Norge.
Ellen Bramness Arvidsson, internasjonal direktør i Finans Norge. Foto: Tormod Brekke Øye/Finans Norge
I budsjettet understreker regjeringen også at utviklingen i EU skjer raskt, at stadig flere initiativer påvirker Norge, og at forvaltningen må bli bedre i stand til å påvirke tidlig i regelverksprosessene og implementere EØS-regelverk raskere.
Spørsmål om kapasitet
Samtidig viser Finansdepartementets egen fagproposisjon at regelverksutviklingen på finansmarkedsområdet krever betydelige ressurser. Departementet peker på omfattende arbeid knyttet til blant annet nye regler for finansmarkeder, betalingstjenester, hvitvasking, soliditetskrav og EUs spare- og investeringsunion.
Finans Norge merker seg imidlertid at budsjettet i liten grad omtaler konkret styrking av kapasiteten på finansmarkedsområdet.
– Digitalisering og bedre arbeidsprosesser er viktig. Men når både regjeringen og Finansdepartementet beskriver en kraftig økning i omfanget av EU-relatert regelverksarbeid, blir det også viktig å sikre tilstrekkelige ressurser i de departementene som skal følge opp arbeidet i praksis, sier Ellen Bramness Arvidsson.
Følger utviklingen videre
Finans Norge har i sine innspill til regjeringen understreket behovet for tilstrekkelige ressurser til EU- og EØS-arbeidet, både for å redusere etterslepet og for å følge opp EUs konkurransekraftsagenda, forenklingsarbeid og nye reguleringsinitiativer, og vil nå gå grundigere gjennom budsjettforslaget for å vurdere hvordan regjeringens varslede reform av EU- og EØS-arbeidet blir fulgt opp i praksis.
Vi holder deg oppdatert hver uke med nyheter, aktuelle saker, kurs og arrangementer. Er du ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter, får du en egen medlemsversjon.
