Onsdag 23. september åpnet justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen konferansen Digital robusthet. Hun la vekt på at finansnæringen merker den grenseløse kriminaliteten tettere på kroppen enn de fleste, og roste næringen for å være en sterk drivkraft i arbeidet med bedre regelverk som kan lette samarbeidet mellom private og offentlige aktører i kampen mot økonomisk kriminalitet.
– Villigheten til å samarbeide med både hverandre og myndighetene har vært stor. Finans Norge var blant annet representert i arbeidsgruppen som foreslår å etablere en samvirkeenhet for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det vil jeg takke dere for, sa Aas-Hansen.
Etableringen av det nye Økrimsenteret skal være åpent fra 1. januar 2027, og ifølge Økokrim vil både offentlig og privat sektor være representert.
Anerkjenner krevende reguleringer
Ministeren uttrykte forståelse for at regelverket i dag kan oppleves krevende å navigere i.
– Samarbeid er ikke alltid like lett når en jobber i noen av landets mest gjennomregulerte næringer. Jeg skjønner at det av og til kan oppleves frustrerende. Digitalisering og beredskap er også noe som spenner over flere departementer – såpass mange at det sikkert ikke var enkelt for dere å bestemme hvilken statsråd dere skulle invitere hit, sa Aas-Hansen.
Hun viste til at tiltak som de nye reglene for informasjonsdeling fra 1. juli og etableringen av det nye Økrimsenteret viser at felles innsats gir konkrete resultater.
En sterk oppfordring til kriseplanlegging
I Totalforsvarsårets ånd understreket ministeren sektorens samfunnskritiske rolle for Norge.
– En trenger ikke tvile på finansnæringens plass i beredskapen. Virksomhetene dere representerer utgjør viktige deler av vår digitale infrastruktur, sa Aas-Hansen.
Med henvisning til beredskapsplaner og ferske advarsler i NSMs risikorapport, oppfordret statsråden virksomhetene i salen til å gå gjennom sine egne kriseplaner og stille seg selv følgende spørsmål:
- Hvor mange personer, og hvilken kompetanse, trengs det for å opprettholde kjerneaktiviteten i det dere holder på med?
- Hvem hos dere har en type nøkkelkompetanse Forsvaret eller Sivilforsvaret kan disponere i sine oppdrag – og hva er konsekvensen for dere dersom disse personene blir «hentet ut»?
- Hva slags aktivitet kan legges på is eller skaleres ned?
- Hvor ligger våre sårbarheter? Er vi for eksempel for avhengig av en enkelt leverandør for å få driften til å gå rundt?
(Les også veileder for styring av IKT-tredjepartsrisiko i finansnøringen)
– I kriser, og i verste fall krig, så er oppgaven vår å fungere så normalt som mulig. Å holde hjulene i gang, så tett opp til en normalsituasjon som vi kan, sa ministeren.
Fremhevet EØS-avtalen
Avslutningsvis trakk hun frem prosessen med EUs NIS2-direktiv og poengterte at løsningen ligger i et aktivt og forutsigbart samarbeid i Europa.
– For å virkelig ha trøkk i det internasjonale regelverksarbeidet, ligger ikke løsningen i å reforhandle EØS-avtalen – som noen partier tar til orde for. Jeg mener det vil være katastrofe å sette EØS-avtalen i spill.
– Det er opp til alle, både myndigheter og organisasjoner som dere, å være enda tidligere, tettere og tydeligere på for å få gjennomslag for våre interesser i Brussel, sa Aas-Hansen.
