Husholdningene setter tæring etter næring

Den justerte hovedindikatoren har hatt en liten bedring fra – 18,1 i forrige kvartal til – 16,6 dette kvartalet.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og er laget hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Metodeendring: Forventningsbarometeret har siden 1992 vært gjennomført som telefonundersøkelse. Fra og med 3. kvartal 2026 kombineres telefonintervjuer med en webundersøkelse sendt på SMS til personer som ikke har besvart telefonintervjuet. Bakgrunnen er at befolkningens kommunikasjons- og svarvaner har endret seg over tid. Evalueringer gjennom tre kvartaler viser at endringen gir et moderat negativt nivåskift sammenlignet med den historiske telefonserien, men at effekten er stabil og vesentlig mindre enn de normale svingningene mellom kvartalene. Om lag én av tre respondenter har i denne målingen besvart undersøkelsen via web.

Tror på egen økonomi

Bryter vi hovedindikatoren ned på ulike demografiske grupper, inntekt, utdanning, geografi og kjønn, ser vi om lag den samme utviklingen. Selv om vi ser et lite generelt løft i dette kvartalet, er summen negativ.  Likevel er forventningene til egen økonomi fortsatt svakt positiv. Særlig troen på egen økonomi det kommende året bidrar til å holde optimismen oppe. Samtidig er vurderingene av utviklingen i norsk økonomi betydelig mer negativ.

– Selv om mange fortsatt er usikre på den økonomiske utviklingen internasjonalt, ser vi at folk flest opplever sin egen økonomiske situasjon som relativt trygg. Det bidrar til at fremtidstroen holder seg oppe, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Tallene viser at husholdningene i større grad har tro på egen økonomi enn på utviklingen i norsk økonomi som helhet. Dette mønsteret har vi sett over lengre tid, og det gjenspeiler at mange har tilpasset seg en periode med høyere renter og prisvekst.

Husholdningene har klart stresstesten

– Vi har siden 2021 vært gjennom den ultimate stresstesten for privatøkonomien som har rammet alle: kraftig stigende priser på nær sagt alt og en betydelig renteøkning. Likevel har for eksempel tapstallene i bankene ligget stabilt svært lavt, og våre medlemmer rapporterer små endringer på antall lån med avdragsfrihet. Med bidrag også fra gode lønnsoppgjør i perioden, tyder dette på at norske husholdninger har tilpasset seg klokt til de endrede økonomiske forholdene. Med andre ord satt tæring etter næring, sier Olrud Moen.

Utfordringer for landets økonomi

De klart mest negative indikatorene dette kvartalet er landets økonomi sist år og fremover. Det gjenspeiler sannsynligvis fortsatt stor geopolitisk uro, som også preger mediebildet. Bare den siste måneden har norsk økonomi fått en ny utfordring da Norge ble ilagt en høyere tollsats for import til USA enn EU. Den 29. august går Island til valgurnene for å stemme over om de skal gå i forhandlinger om et medlemskap i EU. Det kan gi ny og forsterket debatt om EØS-avtalens betydning, og begrensninger fremover.

– For norsk økonomi, og derfor også husholdningenes økonomi, er det neppe noen politisk aktivitet som nå er viktigere enn å hegne om EØS-avtalen og oppfylle våre forpliktelser. Norge er avhengig av Europa som eksportmarked og vi er avhengig av drahjelpen vi kan få gjennom det europeiske samarbeidet på en rekke områder som sikkerhet, beredskap, klimapolitikk og økonomi, påpeker Kari Olrud Moen.

Husholdningene er «føre var»

3.kvartalstallene viser også hva husholdningene vil prioritere om økonomien blir noe bedre. Svaralternativet «nedbetale lån» og «investere/spare» treffer all time high siden undersøkelsen startet i 1992.

– Det underbygger det generelle bildet av at norske husholdninger har en føre var holdning, og tilpasser seg de rådende økonomiske forholdene, påpeker Olrud Moen.

Viktig med gode politiske kompromisser

Det siste året har barometeret vist at politisk tilhørighet betyr mer for hvordan folk vurderer økonomien. Forskjellen mellom velgere på rødgrønn og borgerlig side har økt.

– Dette kan tolkes som en effekt av polariseringen vi ser i det politiske landskapet i mange land. Med de utfordringene vi har i en svært usikker verden, er det ekstra viktig at vi evner å finne gode robuste kompromisser på tvers av politiske skillelinjer og at våre politikere også legger vekt på å være konstruktive og samlende der det er nødvendig, avslutter Finans Norges administrerende direktør.

Målingen for 3. kvartal er gjennomført i perioden 31.juli til 6. august 2026.