Gjeld, forbrukslån og inkasso: dette sier tallene

De siste månedene har flere medier omtalt risikoen for en mulig «gjeldsbombe». Finans Norge har sett nærmere på utviklingen i fire sentrale indikatorer: husholdningenes gjeldsbelastning, rentebærende usikret forbruksgjeld, antall inkassosaker og beløp til innkreving.  

Tallene viser ikke en entydig utvikling som tilsier at Norge står foran en bred gjeldskrise. Samtidig er det signaler om at enkeltgrupper kan være under større økonomisk press enn tidligere.

• Les også Forventningsbarometeret: Husholdningene setter tæring etter næring

Boliglån: gjeldsbelastningen er lavere enn for få år siden 

Den største gjeldsposten for de fleste nordmenn er boliglån. Den totale boliglånsgjelden er på lag 3900 milliarder kroner, men størrelsen på gjelden alene sier lite om hvor belastende den er siden de fleste nordmenn eier egen bolig. 

Finanstilsynets siste rapport om Finansielt utsyn viser at husholdningenes samlede gjeldsbelastning nådde en topp for omtrent fem år tilbake. Siden har den falt, og nivået i dag er omtrent på linje med nivået for ti år siden.  

Tall fra Finanstilsynet viser også at boligprisene, målt mot disponibel inntekt per innbygger, har utviklet seg relativt flatt de senere årene. 

Rentebærende forbruksgjeld har falt i realverdi 

En annen indikator er rentebærende usikret forbruksgjeld. Dette er forbrukslån som ikke er betalt innen den rentefrie perioden.  

Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at den rentebærende usikrede gjelden, justert for inflasjon, er redusert med om lag 40 milliarder kroner siden 2020.   

Utviklingen viser at den inflasjonsjusterte gjelden er lavere enn ved starten av tiåret, selv om nivået har variert noe gjennom perioden. 

• Last ned Norsk Gjeldsinformasjons månedsstatistikk fra juni

Færre inkassosaker til innkreving  

Finanstilsynets inkassostatistikk viser at antall inkassosaker ble redusert med om lag ti prosent fra 2022 til 2025. I samme periode gikk samlet beløp til inndriving ned med 0,4 prosent når tallene justeres etter inflasjon. 

Samtidig viser tall fra for eksempel inkassoselskapet Intrum en økning i antall fakturaer som sendes til inkasso, mens inkasso til forbruksgjeld er nedadgående. Det indikerer at dagens utfordringer handler mer om enkelte gruppers handlingsrom fremfor en bred gjeldskrise. Det er imidlertid for tidlig å si om dette representerer inkassomarkedet som helhet. 

For misligholdt forbruksgjeld viser Finanstilsynets statistikk en inflasjonsjustert nedgang på 1,5 prosent fra 2024 til 2025. Misligholdt hovedstol knyttet til forbruksgjeld har også i hovedsak vært fallende de siste fem årene. 

– Statistikken viser en sammenfallende utvikling. Flere indikatorer har vært stabile eller falt de siste årene, samtidig som enkelte tall kan tyde på at noen husholdninger opplever større økonomisk press enn tidligere, sier Eddy Kjær, inkassodirektør i Finans Norge. 

Få tegn på bred gjeldskrise 

Tall for misligholdte boliglån, rentebærende usikret gjeld, inkassogjeld til innkreving og antall inkassosaker viser ikke en utvikling som peker mot en bred gjeldskrise i norske husholdninger. 

Finans Norge samarbeider med medlemsforetakene om å etablere en felles inkassostatistikk. – Målet er å gi et bredere bilde av utviklingen i inkassomarkedet og husholdningenes betalingsutfordringer fremover, sier Kjær.