Kronikk: Behov for styrket konkurranseevne og lavere lånekostnader

Det pågår nå en omfattende diskusjon i Europa om hvordan en best kan styrke europeiske bankers konkurranseevne og samtidig ivareta den finansielle stabiliteten. Dessverre har diskusjonen bare til en viss grad nådd Norge. Norske myndigheter har gått svært langt i å benytte nasjonale handlingsrom til å skjerpe kravene til bankenes egenkapital. Dette har EU-myndigheter etter hvert stilt kritiske spørsmål ved.

Finans Norge bestrider ikke at det er risikofaktorer i norsk økonomi og banksystemet som kan begrunne strenge krav til bankene. Men vi anser at kravene nå er satt klart høyere enn det risikoen tilsier. En rekke forskningsartikler viser at avveiningen er reell: Er kravene satt for høyt, blir samfunnsnytten lavere enn kostnaden i form av redusert verdiskaping. Med utgangspunkt i beregningene utført i Norges Bank innebærer dagens norske krav at den totale samfunnskostnaden overstiger gevinsten.

Finans Norge har derfor tatt til orde for at kravet til bankenes systemrisikobuffer reduseres fra 4,5 til 2,5 prosent. Reduseres bankenes kostnader, gir det også lavere utgifter for låntakerne. En reduksjon i kapitalkravet med 2 prosentpoeng vil kunne redusere lånerenter med anslagsvis 0,2 prosentpoeng, tilsvarende ett rentekutt fra Norges Bank. 

Norske myndigheter ser på husholdningenes gjeldsbelastning som den mest alvorlige sårbarheten, men denne risikoen er redusert. Siden slutten av 2021 har gjeldsbelastningen blitt redusert med 22 prosentpoeng, og den er nå på linje med nivået for 10 år siden. Finanstilsynets og Norges Banks stresstester viser at bankene vil være ytterst robuste selv om kapitalkravet blir noe nedjustert.

Lavere risiko tilsier en nedjustering av krav, i tråd med EU-reglens intensjon om nær sammenheng mellom faktisk risiko og myndighetskrav. Et noe lavere kapitalkrav vil samlet sett gi en bedre balanse.

Les hele kronikken hos Finanswatch her