Foto: ImageFlow / Adobestock
Bankenes kapitalkrav er høyere enn hva som er et samfunnsøkonomisk optimalt nivå, og dessuten har systemrisikoen i norsk økonomi avtatt. Finans Norge mener at systemrisikobufferen nå bør reduseres.
Norges Bank fremla den 12. mai i år et råd om å videreføre systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent. I et brev sendt til Finansdepartementet i dag argumenterer Finans Norge for at dette bufferkravet nå bør reduseres til 2,5 prosent.
Beregninger utført i Norges Bank indikerer at det samfunnsøkonomisk optimale kapitaldekningsnivået for norske banker ligger i intervallet fra 12 til 19 prosent. Dagens kapitaldekningsnivå ligger samlet sett i den øvre delen av dette intervallet.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
- Mens for lave kapitalkrav kan føre til kriser og store samfunnsomkostninger, vil også for høye krav påføre samfunnet unødige kostnader. Beregninger av et tilstrekkelig kapitaldekningsnivå, som bygger på rimelige forutsetninger om krisesannsynlighet og krisekostnader, indikerer at systemrisikobufferen bør reduseres med minst to prosentenheter, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Johansen viser til at en slik reduksjon vil gi et kapitaldekningsnivå nær midten av intervallet i Norges Bank-analysen, og det samlede kapitalkravet vil fortsatt være høyt i en europeisk sammenheng.
Den britiske sentralbanken har nokså nylig redusert sin anbefalte kapitaldekning for britiske banker, og det er også foreslått endringer av amerikanske myndigheter som trolig vil gi lettelser for bankene i USA. I EU pågår det for tiden omfattende diskusjoner om kapitalkravsregelverket, og det er ventet at EU-kommisjonen vil foreslå en rekke endringer for å styrke europeiske bankers konkurranseevne.
- Finanstilsynets og Norges Banks stresstester viser at norske banker på langt nær kommer i brudd med minstekravene til ansvarlig kapital, selv der norsk økonomi og bankene utsettes for kraftige negative, sjokk. Dette tydeliggjør at bankenes robusthet er ivaretatt selv om systemrisikobufferen skulle bli nedjustert. En slik reduksjon vil samtidig kunne gi noe lavere utlånsrenter og økt verdiskaping, understreker Johansen.
Norges Bank har lenge ansett nivået på husholdningenes gjeld som den mest alvorlige sårbarheten i det norske finansielle systemet, og deres gjeldsbelastning utgjør en særlig sentral begrunnelse for systemrisikobufferkravet.
- Husholdningenes gjeldsbelastning har avtatt siden 2021, og den er nå på om lag samme nivå som for 10 år siden. Utviklingen i de andre risikofaktorene som begrunner systemrisikobufferen taler heller ikke for at bufferkravet bør opprettholdes på dagens nivå, fremhever Johansen.
Finans Norge deler vurderingen til Norges Bank om at lønnsomme, likvide og solide banker bidrar til et robust finansielt system.
- Samtidig anser vi at det bør være en tett sammenheng mellom identifisert systemrisiko og nivået på systemrisikobufferen. Når systemrisikoen har avtatt, bør dette også avspeiles i et lavere bufferkrav, avslutter Johansen.
