Kraftig tilbakeslag for fremtidstroen

Den justerte hovedindikatoren har fått et tydelig tilbakeslag de siste to kvartalene forsterket av et kraftig fall i dette kvartalet. Indikatoren har falt fra -4,1 til nå -20 på tre kvartaler.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og er laget hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Merkbart stemningsskifte

Denne målingen markerer et klart omslag etter en periode med gradvis bedring fra bunnivåene i 2022, som i hovedsak ble tilskrevet den kraftige inflasjonsspiralen gjennom 2022.

Nedgangen nå er på en bred front, den gjelder begge kjønn, alle aldre, alle utdanningsnivåer (med ett lite unntak), alle inntektsnivåer og i alle geografier.

– Undersøkelsen er foretatt før Norges Bank den 7. mai satt opp renten. Men tallene tyder på at husholdningene merker både at prisene stiger bredt og ikke minst det klare stemningsskiftet fra Norges Bank: fra rentenedgang til antatt flere renteøkninger, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Nærmer seg historiske bunnivåer

Respondentene kan svare enten bedre, dårligere eller ingen forskjell på de ulike spørsmålene. Deretter summeres antallet som har svart en av de tre. Det betyr at hvis like mange er positive som negative, vil indikatoren bli 0 og forventingene er nøytrale. På delindikatornivå er vurderingen av «landets økonomi siste år» nå -47,1 og «landets økonomi neste år» -34,9. Dette er nivåer som nærmer seg historiske bunnivåer. Vurderingen av dagens situasjon for større innkjøp er også klart negativ, på -15,8.

Selv synet på egen økonomi har falt kraftig

Selv om husholdningenes ser mindre dystert på egen økonomi, relativt til de andre indikatorene, har optimismen dalt kraftig siden i fjor sommer.

I august 2025 var det et klart flertall som svarte at man trodde økonomien ville bli bedre det kommende året (21,4). Nå har dette falt til et lite, flertall som tror egen økonomi blir dårligere det kommende året (-3,5). Flertallet rapporterer også at husholdningsøkonomien det siste året ble dårligere enn forventet (-9,4).

– Det er dystre tall i denne undersøkelsen. Samtidig er det få indikasjoner på at det brede laget av husholdningene ikke håndterer sine økonomiske forpliktelser. Det er åpenbart grupper som har det svært tøft, men samtidig gir klassiske tegn som indikerer store problemer, som tap på utlån, inkassotallene og forespørsler om avdragsfrihet foreløpig ikke sterke faresignaler. Vi tolker dette som at den jevne husholdning er robust og har taklet det siste årets uro godt, sier Olrud Moen.

Store politiske forskjeller

Ser vi på tallene sortert på politisk tilhørighet ligger de som tilhører rødgrønn blokk på -13,3 mens den blå blokken ligger på -29,9. Spriket mellom blokkene er blitt stadig større siden valget i fjor høst.

– Dette kan tolkes som en økende politisk polarisering i Norge. Det er bekymringsfullt i en utfordrende tid der politikken skal håndtere store spørsmål som omstilling av norsk økonomi, internasjonalt samarbeid i geopolitisk uro og statsfinansiell bærekraft midt i eldrebølgen, avslutter Finans Norges administrerende direktør.

Målingen for 2. kvartal er gjennomført i perioden 23. april til 29. april 2026.  

______

SpareBank 1 Sør-Norges sjeføkonom Kyrre M. Knudsen har følgende kommentar til 2. kvartalstallene:

– Oi, dette er svake tall og svakere enn jeg hadde ventet, trolig som følge av Iran-krigen. Samtidig bidrar lav arbeidsledighet og veldig god lønnsvekst til at den faktiske situasjonen for veldig mange er langt bedre enn disse tallene tilsier.