Fagsjef Mathilde Neset Korbu og direktør Jan Erik Fåne i Finans Norge deltok i høringen i arbeids- og sosialkomiteen om forslag til endringer i arbeidsulykkebegrepet.
Forslaget om å utvide arbeidsulykkebegrepet kan få større konsekvenser enn det fremgår av proposisjonen, mener Finans Norge. Uklare avgrensninger kan gi mer skjønn, økte kostnader og mindre forutsigbarhet for arbeidsgivere.
Torsdag avholdt arbeids- og sosialkomiteen høring om forslagene i Prop. 93 L om endringer i arbeidsulykkebegrepet.
Finans Norge mener forslaget svekker sentrale avgrensninger i arbeidsulykkebegrepet, og kan få større konsekvenser enn det proposisjonen gir inntrykk av.
– Når krav som «uventet» hendelse og «usedvanlig» belastning foreslås fjernet, blir det mindre tydelig hvor grensen går. Det kan føre til mer skjønn i vurderingene og mindre forutsigbarhet, sier fagsjef Mathilde Neset Korbu i Finans Norge.
Ifølge Finans Norge kan endringene føre til mer skjønnsmessige vurderinger og større behov for avklaringer i etterkant.
– Mindre tydelige avgrensninger kan gi mer komplekse vurderinger, flere tvister og økt saksmengde, sier Korbu.
Proposisjonen anslår selv en økning i antall yrkesskadesaker på 20–30 prosent og høyere erstatningsutbetalinger. Finans Norge peker på at dette i praksis vil slå ut i økte kostnader for arbeidsgivere.
– For bransjer med mye fysisk arbeid, som helse- og omsorgssektoren, bygg- og anlegg og deler av industrien, kan utslagene bli betydelig større enn gjennomsnittsanslagene, sier Korbu.
Departementet understreker samtidig at anslagene er beheftet med betydelig usikkerhet.
– Etter vårt syn er det krevende å vurdere de samlede konsekvensene, særlig sett i sammenheng med øvrige endringer på området, som blant annet utvidelse av yrkessykdomslisten, sier Korbu.
Forslaget legger opp til ikrafttredelse 1. januar 2027.
Dersom sentrale avklaringer kommer sent, kan det gjøre det krevende å forberede nødvendige system- og regelverksendringer, og bidra til økt usikkerhet i oppstarten av ordningen, påpeker Finans Norge.
