Foto: Oulaphone / Adobe stock
Minimumsordningen i innskuddspensjon gir pensjonssparing på to prosent av lønnen. Tall fra Finans Norge viser store forskjeller i hvor utbredt slike ordninger er mellom næringer.
Tallene for 2025 viser også at næringer med lave grunnsatser også gjennomgående har høyere andel ansatte på minimumsordning, lavere utbredelse av tilleggssparing, uførepensjon og AFP.
Statistikken bygger på data fra Finans Norges medlemmer, som representerer 95 prosent av selskapene som tilbyr innskuddspensjon i Norge. Tallene er samlet inn etter SSBs næringsstandard på nivå 2. På faktasiden finnes også mer detaljerte tall for undergrupper innen hver næring.
I 2025 er den gjennomsnittlige grunnsatsen 4,0 prosent for alle ansatte med innskuddspensjon. Det er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2022, da gjennomsnittet var 3,9 prosent. Grunnsatsen er dermed fortsatt dobbelt så høy som lovens minimumskrav på 2 prosent.
For ansatte som har tilleggssparing for lønn mellom 7,1 G og 12 G, er den gjennomsnittlige tilleggssatsen 9,1 prosent i 2025. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn i 2022, da nivået var 8,7 prosent.
Det er klare forskjeller mellom hovednæringene. Finansiering og forsikring har høyest gjennomsnittlig grunnsats med 6,6 prosent. Deretter følger elektrisitet, vann og renovasjon med 5,7 prosent og bergverksdrift og utvinning med 5,3 prosent. Overnattings- og serveringsvirksomhet ligger lavest med 2,4 prosent, foran forretningsmessig tjenesteyting med 2,6 prosent.
17,6 prosent av bedriftene tilbyr tilleggssparing for lønn mellom 7,1 G og 12 G. Dette omfatter 50,2 prosent av de ansatte. Finansiering og forsikring ligger høyest, med 58,5 prosent av bedriftene og 93,1 prosent av de ansatte. Overnattings- og serveringsvirksomhet ligger lavest, med 7,1 prosent av bedriftene og 23,5 prosent av de ansatte.
Den samme næringen har også høyest gjennomsnittlig tilleggssats. Innen finansiering og forsikring er den gjennomsnittlige tilleggssatsen 11,8 prosent. Informasjon og kommunikasjon ligger lavest med 6,7 prosent.
42,1 prosent av bedriftene med innskuddspensjon har minimumsordning i 2025. Det vil si 2 prosent grunnsats og ingen tilleggssats. For ansatte er andelen med minimumsordning (uten tilleggssats) 30,2 prosent. Dette gjelder om lag 600.000 ansatte.
Overnattings- og serveringsvirksomhet har høyest andel bedrifter med minimumsordning. Der ligger 81,0 prosent av bedriftene og 66,6 prosent av de ansatte på minimumsnivå. I den andre enden av skalaen ligger elektrisitet, vann og renovasjon og finansiering og forsikring, der henholdsvis 17,1 prosent og 17,5 prosent av bedriftene har minimumsordning.
Tallene viser også at andelen bedrifter med minimumsordning er høyere enn andelen ansatte med slike ordninger. Det tyder på at minimumsordninger er vanligere i bedrifter med få ansatte.
Uførepensjon er en tilleggsdekning som bedrifter kan velge å knytte til tjenestepensjonsordningen. I 2025 har 22,6 prosent av bedriftene uførepensjon. Dette omfatter 44,0 prosent av de ansatte i privat sektor.
Også her er det klare forskjeller mellom næringene. I finansiering og forsikring tilbyr 64,0 prosent av bedriftene uførepensjon. Det dekker 93,5 prosent av de ansatte i næringen. Innen overnattings- og serveringsvirksomhet tilbyr 6,1 prosent av bedriftene uførepensjon, og 12,6 prosent av de ansatte er omfattet.
Det finnes ikke offentlig statistikk som viser hvilke private bedrifter i ulike bransjer som er tilsluttet fellesordningen for AFP. Finans Norge har derfor innhentet NAV-data som estimerer hvor mange ansatte i ulike næringer som antas å være omfattet av ordningen. Tallene må tolkes som estimater, ikke som en fullstendig oversikt over medlemskap i AFP-ordningen.
Bergverksdrift og utvinning ligger høyest, der 82,3 prosent av de ansatte antas å være omfattet av privat AFP. Finansiering og forsikring ligger også høyt med 77,1 prosent. I den andre enden ligger teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, undervisning og personlig tjenesteyting, der andelene ligger rundt 16 prosent.
Ser vi statistikkene samlet, går det samme mønsteret igjen i flere næringer. Næringer som har lave grunnsatser har oftere høy andel ansatte på minimumsordning. De har også ofte lavere utbredelse av tilleggssparing, uførepensjon og AFP. Næringer med høyere grunnsatser har oftere høyere dekning også på disse områdene.
Statistikken forklarer ikke hvorfor forskjellene oppstår, men den viser at forskjellene mellom næringene ikke bare handler om hvor mye arbeidsgiver sparer i innskuddspensjon. De handler også om hvor ofte ansatte er omfattet av ordninger som kan gi høyere pensjon eller bedre dekning ved uførhet.
