Kvinner utgjør i dag nær halvparten av dem som sparer i individuell pensjonssparing, IPS. Ved utgangen av 2025 hadde rundt 133 000 kvinner en IPS-konto, ifølge tall fra Finans Norge. Det er bare noe færre enn menn, og forskjellene i årlig sparing er små. I 2024 satte kvinner i snitt av litt over 10 000 kroner i IPS, nesten på nivå med menn. Dette er noe lavere enn det årlige maksimale sparebeløpet som gjaldt for 2025 på 15 000 kroner. Fra 2026 økes det maksimale sparebeløpet i IPS-ordningen til kroner 25 000 per år.
Kvinner kommer fortsatt dårligst ut
Samtidig kommer kvinner fortsatt klart dårligere ut når pensjonen faktisk utbetales, med betydelig lavere alderspensjon i gjennomsnitt enn menn. Tall fra Nav viser at menn i snitt får om lag 15–20 prosent høyere alderspensjon fra folketrygden enn kvinner. I tillegg er kvinner kraftig overrepresentert blant minstepensjonistene.
Også internasjonale sammenlikninger bekrefter bildet. Ifølge OECD og Mercer CFA Institute Global Pension Index, har Norge et kjønnsgap i pensjon på rundt 27 prosent når samlet pensjonsinntekt fra folketrygd, tjenestepensjon og privat sparing ses under ett. Det betyr at kvinner i gjennomsnitt får rundt tre firedeler av menns pensjon, til tross for at Norge regnes som et av landene med verdens beste pensjonssystemer.
Oftere deltid og lavere lønn
Forskjellene forklares i stor grad av livsløpet før pensjonsalder. Kvinner har oftere deltidsarbeid, lavere lønn og svakere opptjening i tjenestepensjon enn menn. I tillegg lever kvinner i gjennomsnitt flere år lenger, noe som gjør at pensjonen må fordeles over flere år.
IPS kan bidra til å tette pensjonsgapet
IPS er ment å være et supplement til folketrygd og tjenestepensjon, og tallene viser at mange kvinner faktisk bruker den aktivt. Selv om gjennomsnittlig IPS-saldo fortsatt er noe lavere for kvinner enn for menn, øker sparebeløpene med alder, og mange kvinner fortsetter å spare helt frem mot pensjonsalder.
Utviklingen viser et viktig poeng i pensjonsdebatten: Selv om kvinner i stor grad benytter individuelle spareordninger, ender de likevel ofte opp med lavere samlet pensjon. Det viser at pensjonsgapet ikke oppstår først i alderdommen, men bygges gradvis gjennom hele yrkeslivet.
