Knekk i troen på landets økonomi

Den justerte hovedindikatoren for 1. kvartal ligger nå på minus 9,4, en ytterligere nedgang fra minus 4,7 ved forrige kvartal. 

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og er laget hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Økt usikkerhet i husholdningene

Den svakere troen på landets økonomi antas å henge sammen med økt usikkerhet rundt videre renteutvikling, prisvekst og uforutsigbare handelspolitiske utspill. I en tid med geopolitisk spenning som har preget nyhetsbildet bidrar dette til økt usikkerhet hos norske husholdninger.

– Fallet i fremtidstroen viser at folk opplever norsk økonomi som mer utsatt enn før. Uroen internasjonalt, høye priser og usikkerhet om veien videre gjør at mange tviler på at Norge vil stå like stødig fremover, og for noen kan det også spille inn at vi står utenfor EU i en tid der store beslutninger tas i fellesskap, sier Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.

Samtidig peker analyser på at prisveksten fortsatt er høy og at det kan bli krevende å få den ned. Dette gjør det vanskelig å se for seg flere rentekutt med det første, noe som påvirker synet på den økonomiske utviklingen fremover.

Fortsatt politisk sprik

Deler vi respondentene inn i politisk tilhørighet er det fortsatt et markant delt syn på landets økonomi, både for året som har gått og det som ligger foran oss. Den borgerlige blokken er sterkt negativ og den sosialistiske blokken langt mer positiv til landets økonomi.

Troen på egen økonomi er stabil

Til tross for nedgangen i troen på landets økonomi er troen på egen økonomi fortsatt god. Mange opplever arbeidsmarkedet som stabilt, og flere husholdninger står litt sterkere enn før takket være lønnsvekst som de siste årene har tatt igjen deler av prisstigningen. Dette gir et visst økonomisk pusterom, selv om usikkerheten rundt den nasjonale økonomien er voksende.

– Det er interessant at folk fortsatt har tro på egen økonomi, samtidig som tilliten til utviklingen i norsk økonomi faller. Det viser at mange opplever kontroll i eget husholdningsbudsjett, men ser større usikkerhet rundt de store, nasjonale forholdene, sier Olrud Moen.

Tidlig tegn på mer uro?

Undersøkelsen ble gjennomført før de siste konsumpristallene, tall som ytterligere reduserer utsiktene for snarlige rentekutt. Det betyr at stemningsfallet i barometeret kan være et tidlig tegn på at uroen er i ferd med å feste seg også inn i resten av året.

– Norge er en åpen økonomi, og internasjonal uro treffer oss raskt. Handelspolitikk, geopolitiske spenninger og uforutsigbare rammevilkår ute i verden skaper et bakteppe som naturlig nok svekker tilliten til landets økonomi fremover, sier Olrud Moen.

Dette kvartalets måling viser at folk prioriterer økt sparing og mindre forbruk på spørsmål om hva de ville brukt pengene på dersom økonomien i husstanden ble bedre.

–  Vi får håpe uroen ikke biter seg fast og at husholdningene lukker lommeboka slik at forbruket går ned. Det kan særlig ramme bransjer som varehandel, servering, reiseliv og andre som er avhengige av jevnt forbruk, avslutter Finans Norges administrerende direktør.

Målingen for 1. kvartal er gjennomført i perioden 5. til 11. februar 2026.

______

Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen har følgende kommentar til 1. kvartalstallene:

– Målingen er svakere enn mange hadde håpet på, særlig for unge med lite utdanning. Østlandet utenfor Oslo er svakeste region, trolig preget av nedgangstider i byggebransjen. Her må det hjelp til, enten i form av rentekutt eller krisepakker fra regjeringen.