Politisk sprik i Forventningsbarometerets siste kvartal

Den justerte hovedindikatoren beveger seg sakte opp mot 0, det vil si at det nærmer seg like mange som svarer positivt som negativt på de ulike indikatorene. Hovedindikatoren ligger likevel på et uvanlig lavt nivå. Siden Forventningsbarometerets oppstart i 1992 har andelen positive normalt vært betydelig større enn andelen negative.

Den justerte hovedindikatoren for 4. kvartal ligger nå på minus 3,7, opp fra minus 4,5 ved forrige kvartal.  

– Vår tolkning er at en svakt negativ hovedindikator indikerer usikkerhet om den økonomiske utviklingen. “Vil rentene falle videre og i så fall når?”, er nok spørsmålet de fleste husholdninger lurer på, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Lavere tro på egen økonomi fremover

4. kvartalstallene viser at husholdningene har fått lavere tiltro til egen økonomi for året som kommer. Et bebudet rentekutt, i tillegg til det som allerede er gjennomført, har altså ikke vært nok til at de økonomiske forventningene til egen økonomi har styrket seg.

– Faktorer som også kan ha påvirket resultatet denne gang er den store usikkerheten rundt hvordan statsbudsjettet, som det nå forhandles om, vil påvirke folks privatøkonomi når det forhåpentligvis landes før jul. I tillegg har arbeidsledigheten gått litt opp, sier Olrud Moen.

Det store skillet

Det som virkelig skiller husholdningenes syn på økonomien nå, er hvilken politisk blokk man tilhører. Dette er første måling siden stortingsvalget i september, der økonomi var et viktig tema på begge sider av de politiske blokkene. Siden 2019 har barometeret ikke vist en større forskjell mellom blokkene enn det vi ser nå. Den borgerlige blokken er nå sterkt negativ, den sosialistiske blokken svært positiv.

– Nå ser vi store forskjeller i hvordan folk oppfatter og har tillit til de økonomiske løsningene partiene står for. Dette gir grunn til ettertanke. Samtidig håper vi at dette bare er et midlertidig utslag, og at vi fremover klarer å samle oss om nødvendige reformer som kan styrke fellesskapet og sikre en bærekraftig og lønnsom omstilling av Norge, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

SpareBank 1 Østlandets privatøkonom Elisabeth Landsverk har følgende kommentar til 4. kvartalstallene:

–  Store forventninger om rentekutt påvirket nok forrige måling.  Da så vi et oppsving blant forventningene i alle aldersgruppene. Selv om den justerte hovedindikatoren forbedrer seg svakt, ser vi et fall for de yngste aldersgruppene fra svakt positive til mer negative. Fallet er størst blant de mellom 30-44 år. I denne aldersgruppen finner vi mange nyetablerte og småbarnsfamilier som er i livets dyreste fase, med høye boliglån og store levekostnader.

–  Trolig har den siste perioden med høy prisvekst og økt rentenivå, gitt folk erfaring med at de økonomiske rammene i hverdagen kan endre seg. Norges Banks rentebane tilsier ikke ytterligere kutt i styringsrenta i 2025, og det ligger an til et nokså stabilt rentebilde framover, med ett til to forventede rentekutt fram mot 2027.

_____

Målingen for 4. kvartal er gjennomført i perioden 23. til 28. oktober 2025.

Se alle tallene på våre statistikksider.

Mer informasjon om Forventningsbarometeret.