– Arbeiderpartiet lovte i valgkampen å bygge på trygg økonomisk styring og en næringspolitikk som skaper vekst og konkurransekraft. Vi har klare forventninger om at det følges opp i budsjettet. Det innebærer en ansvarlig oljepengebruk, ingen skatteskjerpelser, og prioritering av oppgaver som bidrar til samfunnsøkonomisk gevinst og økt konkurransekraft, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge i forbindelse med at statsbudsjettet for 2026 fremlegges onsdag 15. oktober.
– Vi har et stort behov for betydelig omstilling av norsk økonomi i årene fremover. Veksten i offentlig pengebruk må dempes, offentlig sektor må effektiviseres, og vi må styrke næringslivets konkurransekraft for å øke verdiskapingen og velferdsutviklingen. Dette må være førende for innretningen på det budsjettforslaget som regjeringen fremmer, og må også være utfallet etter forhandlingene i Stortinget, sier Olrud Moen.
I den grad regjeringen har rom for å prioritere satsinger i budsjettet, bør dette være investeringer som bidrar til økt konkurransekraft og samfunnsøkonomiske gevinster.
Finans Norge peker på fire konkrete områder
Finans Norge-sjefen peker særskilt på fire konkrete områder man forventer at regjeringen legger inn styrkinger i sitt budsjettforslag for 2026:
1. Kamp mot økonomisk kriminalitet og antisvindelarbeid
Bedrageri, dataangrep, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet er et voksende samfunnsproblem.
– Det er behov både for lov- og forskriftsjusteringer, og økt ressursbruk til politiet og påtalemyndigheten, med målrettet satsing på kompetanseutvikling. Slike tiltak vil kunne bidra til flere straffesaker, økning i inndratt utbytte og mer effektiv forebygging, og være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt, sier Olrud Moen.
2. Ytterligere satsning på klimaforebygging og -tilpasning
Forsikringsselskapene har de siste 10 årene utbetalt erstatninger på over 38 milliarder kroner for skader på bygning og innbo, som følge av natur- og værrelaterte hendelser. I en rapport fra 2024, anslår Menon Economics og NGI at vær- og naturrelaterte hendelser i dag koster samfunnet 5,5 milliarder årlig. Dette er anslått å øke til 19 milliarder kroner i 2100.
– Det vil være en enorm samfunnsmessig gevinst om man heller investerer betydelig større ressurser i å forebygge slike skader, enn å løpe etter og reparere. Vi håper derfor budsjettet inneholder et løft i satsingen på klimaforebygging og -tilpasning som står i samsvar med de faktiske utfordringene, sier Olrud Moen
3. Digitaliseringsstrategien må følges opp med konkrete tiltak og midler
Norge har betydelige samfunnsgevinstene ved riktige digitaliseringstiltak, og styrket satsing på digitaliseringstiltak i offentlig sektor.
– Her må tempoet og nivået opp flere hakk for å kunne følge opp helt nødvendige tiltak som blant annet ligger i digitaliseringsstrategien, påpeker Olrud Moen.
4. Tilstrekkelig med ressurser til EU/EØS-arbeid
Samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen er selve bærebjelken for norsk næringsliv og tilgangen til vårt største eksportmarked. Det pågår store og viktige initiativ i EU som vil ha stor betydning for Norge og norsk næringslivs konkurransekraft.
– Det er viktig at forvaltningen setter av tilstrekkelig ressurser til å kunne være en aktiv og relevant del av utformingen av disse initiativene, spesielt i Finansdepartementet. Det vil være en viktig investering i norsk næringslivs fortsatte konkurransekraft, avslutter Olrud Moen.