Stor tro på egen økonomi – men fortsatt usikre på landets økonomi

Mennesker som går på en gate i Oslo.

Selv om hovedindikatoren for Forventningsbarometerets 3. kvartal fortsatt er negativ, har husholdningene gjenvunnet tiltroen til egen økonomi. Et stort flertall har tro på bedring i egen økonomi fremover, men er fortsatt usikker på landets økonomi.

Forventningsbarometerets hovedindikator har hatt en markant oppgang, fra -9,1 i 2. kvartal til -3,6 for 3. kvartal 2025. Troen på egen økonomi neste år har steget fra 11,2 til 21,8.

 

2.kvartal 2025

3.kvartal 2025

Hovedindikator

-17,9

-2,4

Hovedindikator (justert)

-9,1

-3,6

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.

Sterk fremgang i troen på egen økonomi

Vi observerer en sterk fremgang i indikatoren for egen økonomi ved denne målingen. Trump og toll preget nok forventningene i forrige kvartal. Nå synes den frykten å ha lagt seg og norske husholdninger har nå et optimistisk syn på egen økonomi fremover som er på nivå med det vi har vært vant til gjennom Forventningsbarometerets over 30 år lange historie.

– Et overraskende rentekutt fra Norges Bank i juni har nok gitt forbrukerne en opplevd trygghet for at perioden med sterkt stigende priser går mot slutten og at rentekuttet er det første i en rekke av flere. Begge deler er godt nytt for de flestes lommebok. I tillegg har lønnsoppgjørene de siste to årene vært gode. Det kan forklare at vi også mener økonomien de siste året har vært bedre enn fryktet, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.

Ikke like optimistiske på landets vegne

Husholdningene er fremdeles pessimistiske på landets vegne. Vi så et sterkt fall i forventningene til landets økonomi fremover i forrige måling, et kvartal som var preget av en betydelig usikkerhet i verdensøkonomien. Vi ser riktignok en stor bedring i dette kvartalet, men totalt sett er flertallet fortsatt på den negative siden.

3. kvartalstallene viser at det er stor forskjell på hvordan vi vurderer fremtidsutsiktene til vår egen økonomi og landets økonomi.

– De aller fleste opplever jobbtrygghet og kontroll på egen økonomi fremover, sannsynligvis forsterket av rentekuttet i juni. Men når det gjelder landets økonomi ser man nok et langt mer usikkert bilde på grunn av ting som skjer utenfor landets grenser som kan påvirke norsk økonomi i negativ retning, sier Kari Olrud Moen.   

Norge seiler igjen fra EU

Selv om flertallet i Norge er på den pessimistiske siden målt ved hovedindikatoren, er situasjonen betydelig mer dyster for EU. Fremtidstroen har tatt seg litt opp fra bunnpunktet i andre kvartal 2022, men den er fortsatt på kritisk lavt nivå.

– Spørsmålet er om det reformarbeidet som pågår, der fokuset er forenkling og produktivitetsvekst, kan snu dette og skape ny vekst i EU-landenes økonomi. EU-kommisjonen har pekt på finansnæringen og tilgang på risikokapital som en viktig faktor for å få fart i EU-økonomien. Dette er signaler vi håper også norske politikere følge opp. For som NHOs nylige rapport «Draghi på norsk» viste, ligger Norge langt bak på konkurransekraft, innovasjon og klimaomstilling, sier Finans Norges administrerende direktør.

Liten forskjell mellom politiske blokker

Også ved denne målingen er det liten forskjell i troen på egen og landets økonomi mellom velgerne i henholdsvis den rødgrønne og den borgerlige blokken.

– Vi vet at politiske valg har stor betydning på utviklingen av norsk økonomi i det lange løp, og det er interessant å se at vi ikke ser større forskjeller i de politiske blokkene i Forventningsbarometeret nå foran høstens stortingsvalg, avslutter Finans Norges administrerende direktør.

SpareBank 1 Sør-Norges sjeføkonom Kyrre M Knudsen har følgende kommentar til 3. kvartalstallene:

– Stemningen blant forbrukerne løftes av både høy lønnsvekst, lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger. I tillegg har også usikkerheten om Trump og tollsatser blitt redusert som av følge av inngåtte handelsavtaler. Det har også vært oppgang i aksje- og finansmarkeder, samt høy omsetning og prisvekst i boligmarkedet, som bidrar positivt. Samtidig kan det være nyttig å minne om å at det fortsatt er forhold som er usikre og krevende. Forbrukerne er fortsatt litt tilbakeholdne når det gjelder større anskaffelser (selv om bruktboligmarkedet er bra), samt landets økonomi siste år og neste år.

– Jeg tror norske forbrukere fanger opp den betydelige usikkerheten som preger verdensøkonomien, noe som vises i tallene for troen på landets økonomi fremover. Selv om USA har rullet ut tollsatser for de fleste land, kan ulike tilsvar fra land og regioner føre til nye og enda høyere tollsatser. Og de kan også treffe Norge. De globale verdikjedene er komplekse og ingen er gitt å kunne fastslå virkningene av disse tollsatsene for ulike land, bransjer og bedrifter fremover.  

___

Målingen for 3. kvartal er gjennomført i perioden 31. juli til 4. august 2025.

Se flere detaljer på våre statistikksider og mer informasjon om Forventningsbarometeret.

Kari Olrud Moen
Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vi holder deg oppdatert hver uke med nyheter, aktuelle saker, kurs og arrangementer. Er du ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter, får du en egen medlemsversjon.