Forventningsbarometeret hovedindikator har igjen vendt nedover, fra -13,4 i 1. kvartal til - 16,4 for 2. kvartal 2025.
|
|
1.kvartal 2025
|
2.kvartal 2025
|
|
Hovedindikator
|
-4,6
|
-17,9
|
|
Hovedindikator (justert)
|
-13,4
|
-16,4
|
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal siden 1992. Barometeret justeres for sesongvariasjoner etter anbefalinger fra Norges Bank og sentrale aktører i det norske finansmarkedet.
Fortsatt positiv til egen økonomi fremover
Selv om troen på egen økonomi er halvert siden forrige kvartal, er denne delindikatoren fortsatt positiv. Dette har sammenheng med at arbeidsledigheten er lav, og at SSB fortsatt tror på reallønnsvekst i 2025. Husholdningenes tro på landets økonomi, som i forrige kvartal karret seg over i positivt leie har nå svekket seg betydelig. Nå er det klart flere som tror denne vil utvikle seg i negativ retning i året som kommer. Også troen på at tiden er inne for større innkjøp har svekket seg.
Alle grupper ned
Alle grupper er blitt mer negative i 2. kvartal. Utviklingen er negativ for begge kjønn, alle inntektsgrupper, alle geografiske grupper, alle aldersgrupper og utdanningsnivå.
– Denne unisone svekkelsen i husholdningenes økonomiske fremtidstro er det naturlig å forklare med Trumps ulike utspill og beslutninger, særlig om toll, som skaper stor økonomisk usikkerhet globalt. Norge er et lite, åpent land, der slik usikkerhet slår rett inn i næringslivet og dermed også for de fleste forbrukere, sier Finans Norges administrerende direktør Kari Olrud Moen.
– Det kan også henge sammen med at Norges Bank siden forrige Forventningsbarometer, kommuniserte å utsette rentekuttet i mars som alle ventet på, påpeker Olrud Moen.
Usikker verden gir utfordringer fremover
Svært usikker geopolitisk situasjon med krig og uavklarte tollmurer gjør fremtiden svært vanskelig å spå. Da er det viktig med stabile rammebetingelser.
– For norsk økonomi er det nå avgjørende viktig at finansnæringen og øvrig norsk næringsliv har rammebetingelser for å håndtere utfordringene fremover. Ved siden av de kortsiktige utfordringene, blant annet betydelige investeringsbehov i forsvar og sikkerhet, skal norsk økonomi gjennom en omstilling i mer bærekraftig retning. Det betyr et stort behov for kapital. Da må vi sikre at den kapitalen ønsker å være investert i Norge. Finans Norge mener også at finansnæringen kan være en viktig vekstnæring fremover, noe som krever at næringen gis de samme rammebetingelsene som vi ser i landene rundt oss, påpeker Olrud Moen.
Forbruket kan lide, med unntak av ett område
Husholdningene er samstemte og rapporterer et lavere ønske om forbruk på nesten alle forbrukskategorier. Det er ett markant unntak: oppussing. Ønske om å bruke mer penger på oppussing har steget betydelig de fire siste kvartalene. Dette er et mønster vi kjenner igjen fra koronatiden.
– Når alt er usikkert rundt oss, kryper vi inn i vår egen lille hule, og den vil vi gjerne gjøre så hyggelig som mulig, tror Finans Norges administrerende direktør.
Ingen politiske forskjeller
På meningsmålingene har vi den siste tiden sett et styrket Ap og en tilsvarende svekkelse i den borgerlige blokken. Forventningsbarometeret viser ikke tilsvarende utvikling og borgerlig og rødgrønn blokk har samme svekkelse i økonomisk fremtidstro.
Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen har følgende kommentar til 2. kvartalstallene:
– Barometre av forbrukernes forventninger har ofte preg av hva som står i avisoverskriftene. I april var avisene fulle av stoff om USAs iverksettelse av tollkriger mot andre land, med tollsatser som var mye høyere enn tidligere ventet. Ikke rart i at husholdningene da ble litt mere deppa.
– Det resulterende fall i aksjeverdier globalt, i dollarens verdi, og i råvarepriser (spesielt oljeprisen) har imidlertid høyet reelle effekter på hva folk kan forvente seg av økonomisk utkomme i tiden fremover. Det haster nå med betydelige rentekutt for å oppveie de negative sjokkene som norsk økonomi nå har blitt utsatt for.
– Riktignok var ble årets lønnsoppgjør mer kostbart enn det som er konsistent med et inflasjonsmål på 2 prosent, men dette ble nok det siste rause oppgjøret på en stund. Et dyrt oppgjør som må sees på som en gjeninnhenting av tapt kjøpekraft under dyrtida. Dessuten er inflasjonen ganske så nær målet, når en tar ut husleier. Derfor er det helt uproblematisk for Norges Bank å kutte renta i første halvår.
___
Målingen for 2. kvartal er gjennomført i perioden 24. til 29. april 2025.
Se flere detaljer på våre statistikksider og mer informasjon om Forventningsbarometeret.
